Lørdag 24. november hadde Arendal Karateklubb bedt inn til teknisk kampsamling . Samlingen var for alle som har interesse av å bli bedre i tema kamp, og det vil si enten det var til konkurranse, gradering eller til ren trening/klubb bruk. (foto : spirit camp 2011) Bilder kommer!

Arendal med primus motor Sempai Amir Poya Ghazishoar hadde tatt initiativ og bedt inn til teknisk kampsamling i Arendal. Det er en felles oppfatning at det trengs fokus i nettopp denne retningen i Norge. Og nettopp denne retningen gjør at langt flere stimuleres til å bli med på kampsamling og kamp trening. Fokuset blir nesten alltid spist opp av den steinharde fysiske jobbingen, og når trening og samlinger ligger på det nivået blir man kun sittende igjen med en håndfull. -konkurranse utøveren, som hadde kommet uansett!

Dette var ikke tilfelle denne lørdagen, og Birkelundhallen i Arendal var stinn av utøvere som var klare til trening! For uten om Arendal KK hadde Kragerø, Færder, Fana, Horten og Ringerike tatt veien ned for å delta, samt at man hadde også “noen” som kom enda lenger sør/øst – fra Litauen via Ringerike.

Gjennom treningen jobbet man med å dele “tekniske verktøy” med noen endringer og utpekte fallgruver, unngikk man de typiske tilfellene som gjør at kamptrening nettopp blir konkurranse utøveren sitt eie. Med disse endringene favnet man om enda en gruppe, og det var de som ikke var helt i den fysiske formen som kamptrening ofte blir lagt opp til, samt at de som hadde skader små “lus” i kroppen kunne delta 100% allikevel.

Under den 1.økten ble det mye sparring, så godt som hele økten faktisk! -men som sagt under et litt annet fokus enn den tradisjonelle sparringen, nettopp fordi man skulle fylle forventningene til teknisk samling. Tonen var det ikke noe å si på, og det hele gikk for seg lystbetont med bestemt og målrettet jobbing. -og som de fleste fikk erfare så ble man godt og sliten, MEN man hadde jobbet med mange, mange ganger så mye teknikk enn hva man var vant til. Og all ros til de fremmøtte, for de jobbet fra start til mål.

Så var de tid for en times pause, og næring ble inntatt og praten gikk med hva som beveget seg rundt om av tilbud i Kyokushin verdenen. Og dette er en viktig del dette også, det å få frem mulighetene som byr seg i all aktivitet rundt om.  Og selvsagt hvordan treningen fungerte og om man skulle justere noe i forholdt til 2.økt.

2.økt starten rolig med noen rene tekniske kombinasjoner som er utradisjonelle for norske øyne, men som er svært aktuelle utenfor landets grenser. Sammen med dette fikk man også en oppdatering hva som skjer teknisk internasjonalt. Og dette er høyaktuelt om man er utøver, trener eller på en annen måte involvert i konkurranse delen. For de som ikke er det , blir det som en ny Kata – nyt mønster og man før stimulert hodet. Under denne sekvensen fikk man også kikket litt på rytmer, tellefeil og oppsett som er snadder for en fullkontaktutøver.

Så bar det over på putetrening, og her fikk man øvelser som er tilpasset det moderne kampbildet. Og dvs at å stå og “dælje og slå” på big-mitts eller gud forby store skjold, faller tvert igjennom ift den langt mer tekniske og bevegelige stilen som preger verden. Øvelser fikk også inkludere flere roller som coaching og evnen til å tilpasse seg stod i høysete. Og alle fikk virkelig merke at disse tilpasninger kostet uvirkelig mye! -og det er nettopp denne type forberedelser en konkurranse utøver, eller en graderingskandidat. Etter disse utmattende øvelsene var det selvsagt klart for sparring  igjen. Og nå var det virkelig et tema om hvordan man tilpasset dette, fordi nå var mange i “skade sonen” Det er bl.a når man begynner å bli så sliten at man mister teknikken,og er man ikke trent på å bruke hodet her så får man skader og sier “det må man regne med” Her tilpasset altså utøvere seg imellom i parene, og for de som var i god form gikk sparring som normalt, mens de som ikke var fikk fullt utbytte av å gå tilbake til starten av økt nr.1 hvor verktøy for dette ble introdusert. For de internasjonale og topp nasjonale kamputøvere som var til stedet var det tid for å finne hverandre og teste litt hva man hadde ;o) Verd å nevne er Litauiske Sempai Norbetas LISAUSKAS – nylig kvalifisert til World Cup 2013, som med sitt nivå langt over de beste i Norge, virkelig løfter standarden til de andre utøverne. En kapasitet og ressurs i miljøet uten sidestykke.

-og vips! så var økten over, og stemningen var mildt sagt meget god! Og nye planer var selvsagt på plass, noe som er naturlig når man sitter igjen med den følelsen man gjør etter samlinger som dette!

Takk til alle som deltok, liten og stor!

Osu!