Som man leser av overskriften så skal denne repotasjen ta for seg sommerleir i Tromsø.Den første sommerleiren i rekken ble avholdt i Norge, og den ble avholdt i Tromsø med Tromsø Karateklubb som arrangør. Fra NKO stillte Finnsnes Karateklubb sterkt, og også et par søringer fra Ringerike Karateklubb var på plass. (bildet Sensei Niitsu So-Kyokushin Japan) Bilder fra Tromsø er av Kennet Augdal

Tromsø har alltid hatt gode leir tradisjoner, og åpenheten som Tromsøværingen alltid viser gjør at dette er et godt sted å komme til.På Tromsø kk sin sommerleir er så godt som alltid også Finnses KK representert, og det er disse to klubbene til sammen som står for tyngden av deltagere – Tromsø med flest naturlig nok. Det er også innslag fra både Russland og Finnland der i år og det er ikke første gang, og det totale deltager tallet har alltid ligget på rundt 80 stykker, noe som er svært bra tatt i betraktning.

På årets leir var det ikke mindre enn tre Japanske topp instruktører, og dette var ingen ukjente navn heller. Shihan Jiyuu Shibata (i mitten), Sensei Shigeo Niitsu (t.v) og Sempai Takuma Kouketsu (t.h.). Sist nevnte dobbel verdensmester. Alle disse tre instruerte på sin egen måte, men var helt klar på dette at dette var èn måte å tenke på og ikke nødvendivis DEN måten man måtte tenke. Dette er uvant for en norsk uteøver som har vært med en stund, for der har man vært vant til ar sånn er det og sånn blir det! Dette er helt klart noe mer særnorsk som i de fleste kretser er på veg ut. -heldigvis må man si for dette er vesentlig ift utvikling.

En ypperlig sammensetning av alle elementer man har i Karate fikk man servert, og måten dette bir fremlagt på er svært opplysende. Her snakker vi om å forstå det man faktisk driver på med. Og i mange tilfeller innse at det man har trodd faktisk ikke stemmer. Man må jo sette ting i perspektiv, og når man står ovenfor denne type instruktører som faktisk lever av dette, studerer dette på heltid, og har tilgang på info så tett på kjernern det lar seg gjøre – da snakker man om en helt annet nivå en den hobby virksomheten man til vanligvis er i.

Nå skal ikke dett fremstå som “hobby-dritten” alle andre driver med, men det faktum folk som trener hver dag og flere ganger om dagen har et annet ståsted enn normalen. Det aller største faktoren er effektiv bruk av kroppen. Og en av tingene som var svært opplysende er maksimal kraft ut av lite energiforbruk. Dette er det sterkt fokus på, og her må man bare innse at Kumite Norge har meget å hente.

Leiren var vel organisert med sterk Budo ramme, og øktene fløy avsted. Som sagt lå instrueringen på et meget godt plan,og det i alle grener. Noen tenker muligens at det vil Være et problem  å trene Kata på kryss av Sokyokushin og Shinkyokushin, men det er det miste problem. Begge har holdt seg til det som har vært måten å gå på i alle år, og er dermed så likt som man kan få de. De små forskjellene det måtte være er ikke større enn hva det er klubber i mellom innad i organisasjoner så dette er good to go! Hadde man rotet rundt med Kata forandringer som man gjorde i store deler av Norge på slutten av 90 og start 2000 tallet, så hadde dette vært en annen historie.

Leiren ble avslutten med gradering, og da med de Japanske instruktører som sensorer. Da hadde alle som en “leir-følelsen” i kroppen, og bryte seg i gang var tema enten man skulle trene eller på do. Ta turen til Tromsø neste år, her er det mye å hente!