Siste graderingsdag var fight!
Kennet og Kari Beate i slagveksling
Ellen sparker mot Johan
Så var det klart for den tredje og den siste dagen i graderingen (les om dag 1 og dag 2). Og som kjent så var det kamp som skulle testes. Det var lett å se at kandidatene hadde fått i seg godt med næring, og riktig næring for det var en pigg gruppe som varmet skikkelig opp. Det var også et godt oppmøte av hjelpe fighters som hadde møtt opp for å peppe og for å holde kampene rene og gode. Dette er utøvere som f.eks har valgt å stå over gradering selv pga at de mangler trening på et eller flere omeråder, eller rett og slett ikke fordyper seg på dette feltet. I likhet med alt annet så er det flere måter å avholde en graderings fight på. Men uansett så kommer man ikke bort i fra hovedkjernen, og det er fullkontakt.
Even satte godt preg på kampdagen
Graderingsfighting bør inneholde fokus på , forstålelse, teknikk, fysikk og spirit eller evnen til å tåle/holde ut. Det er denne blandingen av de nevnte elementene som gjør Kyokushin fighting særegent – og gjerne i den rekkefølgen som det her har blitt nevnt. Så klokken 11.00 barket kandidatene sammen og la med det ut på den siste etappen i 3 dagers graderingen. Man merket at det var god tenning og skarpe teknikker satt fra første stund. Det forteller oss at det hadde blitt jobbet godt mentalt og at de var bestemte.
Trygve etter dagens økt
Det ble kjørt seks runder med god flyt og teknikk. Dette ble avløst av en kort vannpause så bar det i veg igjen. Tempoet som ble holdt var godt og på en varm sommerdag blir det selvsagt en faktor å ta med seg. Men for første gang hadde vi nå et flunkende nytt vetilasjonsanlegg som forsynte alle med frisk luft. Varm blir det uansett,men når man får oksygentilførsel ja da er det langt bedre enn å bli gående i konstant mangel og regelrett i svime!
Etterhvert som man gjorde unna kamper ble grad etter grad dimmitert. Det oppsiktsvekkende var at alle som en valgte å ta flere kamper enn de behøvde! Dette er god spirit! Kampene hardnet også til etterhvert som man stod igjen med de mest rutinerte utøverene. Nå var man kommet til stedet hvor grensene brytes, kandidatene måtte grave dypt ned i sekken for å holde det påkrevde nivået. -og det gjorde de til gangs! Det ble annongsert at de siste tre kampene skulle gå,og kandidatene pinte ut det siste de hadde og stod ut.
Tina og Kari Beate i et av mange oppgjør.
Dette har vært 3 steinharde dager. Men for oss er dette et valg,et standpunkt for hvor serriøst vi vil drive. Skal vi ha respektale grader,belter og graderinger må vi ikke gi etter for den trend som ligger lettest for de aller fleste. Det å senke kravene å gi bort grader å belter uten at kandidatene har gjort noe annen en hva de gjør på en middels trening. Vi trener Kyokushinkai Karate! Det er vårt ansvar å bringe denne fullkontakt Budo Karate videre!
Magnus fikk treffe Ming som hadde perm fra militæret.
Kyokushin driver oss knallhardt, derfor får vi resultater som ingen andre. Dette er vår arv, vårt ansvar og vår glede å opprettholde det, ivareta det og dele det.
Akkurat det har vi gjort disse tre dagene.
OSU!
Sempai Inga, Svein Arne og Steffen holder kontrollen
Christina beholdt smilet og spiriten hele dagen 🙂