 Kristina Jøssund |
 Robin Junge |
To har nådd sine felles mål – Shodan, eller svart belte allment kjent. I fullkontakt karate stilles det helt særegne mål ift dette med gradering, og ikke minst når det kommer til Shodan og Dan graderinger. All kampsport/kunst som innehar grader og et graderingsystem vil redegjøre for sine rettningslinjer og verdier når det kommer til beltegradene. Mer eller mindre faller de aller fleste inn under samme rettningslinjer, verdier og kvaliteter. Kyokushin Karate skiller seg kraftig ut i fra resten rent stilartsmessig, og dette kommer tydeligst frem i to settinger; konkurranse og gradering.
Kriterier og retningslinjer (overflatisk innblikk)
Kandidaten skal være over 18 år.
Det er ingen “barne/ungdoms grad” alternativ som tilsier at man kan konvertere til Svart belte etter fyllte 18 år. (eller lavere).
Kandidaten skal ha instruktør erfaring, som tilsier pedagogisk oppbyggende evner til å formidle budskap, ivareta kvalitet og utvikle mottaker.
Kandidaten skal være rustet teknisk, fysisk og mentalt til å gjennomføre gradering inkludert 30 mann kumite.
Tidsaspektet er det første som kommer til syne når man ser på graderingsforholdet, og hypen som det komersielle marked rimer ikke med 10-15 års fartstid før man står ovenfor Shodan gradering. Denne kvalitet og bevisstgjøring er kjennetegnende for fullkontakt karate.
Erfaringsmessig får naturlig nok Kumite/ kampdelen sitt velfortjente rykte. 30 manns kamp setter svart belte testen i et fysisk og mentalt sidestykke som vanskelig lar seg beskrive om man ikke har egne erfaringer med dette selv.
Årets Shodan gradering ble gjennomført på sommerleir, som vil si at kandidatene ble tatt i øyesyn fra dag en. 4 økter pr dag frem til gradering gjør også sitt til at det fysiske aspektet får en helt annen utfordring enn ellers.
I 1999 entret Kristina Jøssund Ringerike KK.
Samme år ble 10. kyu gradering gjennomført, og bestått. Fra å være utøver utviklet rollen seg videre, og i 2002 ble barneparti oprettet i klubben etter enorm pågang. Dette tiltaket var en enormt viktig brikke i klubben helhets bilde. Klubben fikk nå en langt mer profesjonell struktur som dekket voksen, ungdom og barn i demmes respektive partier. I motsetningen til mange andre klubber, fikk klubben et unikt tilbud gjennom de lavere aldersgrupper med dette. Sammen med Inga T Wien, strukturerte Kristina barnepartiet med pedagogisk oppbygning. Begge utdannet i ped. og daglig arbeid med barn og unge satt raskt sitt preg på partiene.
Unge utøvere fikk raskt gode verdier, og stabiliteten i gruppene talte sitt tydelige språk. Klubber generellt slet med stor gjennomtrekk, mens Rkk måtte sette begrensninger på inntak fordi meget få sluttet. Nøkkelen lå i verdiskapning, kontra overflatisk læring med materielle verdier som lokkemiddel. I nyere tid ser man hvordan utøvere går igjennom klubbens “alderstige” og entrer senior stadiet etter gitte år med trening. Grunnlaget har blitt lagt på barnepartiene.
Som instruktør og utøver gikk utviklingen personlig også godt fremover. En god all round base blir etablert gjennom å innstruere andre, men å trene selv har også vært et konstant mål. Denne kombinasjonen gjør sitt til at det lar seg gjøre å klatre i gradene. Sakte men sikkert. Denne kombinasjonen er også sterkt medvirkende til resultatet på Shodan graderingen.
S. Haukedalen og Kristina Jøssund etter 30. kampen
30 manns Kumite (30 kamper på 2 min med ny motstander)er en dybde i fysisk og psykisk testing som man ikke kan forestille seg om man ikke har testet det. Årets Shodan gradering hadde en meget god samling av graderingsfighters, og det er avgjørende for om man får det man faktisk skal ha i denne type test. Alt for mange slipper denne testen ut i “steinalder-land” hvor eneste mål er å få senket kandidaten flest mulig ganger. Hardt skal det være, men det skal aldri undergrave det tekniske aspektet. Årets test ble meget godt satt opp av Shihan T Rasmussen og Sensei Ole Grejs. Krav og teknikk og taktikk lå konstand, og inn i testens 10 siste kamper holdes kandidaten i “kjelleren”. Kristina var utvilsomt i kjelleren, og de siste kampene var helt opptimalt hva som kan presses ut i den sammenheng. Et utrolig sterkt og følelsesmessig øyeblikk utgjorde avsluttningen, og her MÅ man være for å fatte det som skjer. Disse øyeblikkene gjør at vi holder dette gående,presser grenser, utvikler hverandre og skaper et miljø det er verdt å være i.
Robin Junge startet sin trening i Horten og graderte under Sensei Ole Grejs for første gang i 1996. Etter tre år kom Robin hjem til Ringerike, og tok opp treningen i Ringerike kk. Stevne aktivitet har vært Robins clue, og i 2001 debuterte han i fullkontakt, noe han har opprettholdt frem til dags dato. Instruktørmessig har det også vært bidrag, som naturlig nok setter enda et kompetanseløft. 1. kyu ble tatt sommeren 2002, etter et lite avbrekk fra turnering, med utdannelse og familieetablering i fokus.
I 2006 blir Robin Norgesmester. Treningsmengden er på tiden meget god, samt et ny vinkling den teknisk veien er avgjørende. Forsøk på Shodan blir gjort sommeren 2006, hvor resultatet uteblir og nye føringer blir satt ift Shodan-graderinger på stedet av sensor. Robin setter igjen fokus på konkurranser, og gjennom 2006 entrer Ringerike Karateklubb nye miljøer internasjonalt for å søke en større utvikling. Dette ender med organisasjonsbytte til WKO Shinkyokushin. I denne fasen har Robin vært en betydelig brikke for å skape relasjoner inn i det nye miljøet. Ved å entre turneringer nordmenn ikke hadde vært med i på mange år tråkket han opp gamle så vel som nye stier. Danish Open, British Open, Swiss Open, Dutch Open har vært arena for deltagelse, og det gjentatte ganger.
Fullkontakt karate krever enormt på konkurransesiden. Robin har beveget seg inn i sin avsluttende fase av aktiv konkurrering på høyt plan. Det var derfor naturlig å plukke opp tråden mot Shodan-gradering. Ringerike Karateklubb (1988-__) har i dag 4 svartbelter, Shodan:
- Steffen Haukedalen (1999)
- Inga T Wien (2005)
- Robin Junge (2012)
- Kristina Jøssund (2012)
Lagånden i klubben har også vært betydelig, og det er utelukket en fordel å ha flere til samme mål. Med Robins store turneringsbakgrunn, ser man ytterpunkene mellom de to kandidatene. Og med dette kan man også tenke seg litt til hva slags all round kunskaper en Shodan utøver skal ha. Selv om ikke Kristina har gått en eneste konkuransse må hun prestere som om hun har, og Robin på sin side kan ikke “surfe” på sine turneringsresultater, han presses like hardt på sitt nivå samt resten av det som inngår i den totale testen. Og til tross for sin enorme erfaring i fighting, befant Robin seg i “samme kjeller” som Kristinga under 30 manns fighten.
Dette er store personlige mål som har blitt nådd, men det er også enormt mye jobbing for klubb og miljø som innebærer at man kan bevege seg med et svart belte i fremtiden.
I fullkontakt Karate når ikke på langt nær alle svart belte, derfor er det enort stort nå noen gjør det!
Osu!