The Karate Dream Cup er et kjempe arrangement som avholdes i Tokyo, Japan. I år går dette 8. og 9. august. I 2008 (bildet) samlet man ca 1000 deltagere fordelt på 40 klasser! Hvordan dette er mulig kan en jo lure på, men ønsket om å at turneringen skal leve opp til navnet sitt er på rett veg! I tillegg til å ha ønsket om å lage “den største” turneringen er det også en annen faktor som gjør at dette blir av denne størrelsen. Dette er en sammenslåing av All Japan Juniors og All Japan Masters (senior) som tidligere ble avholdt hver for seg. Continue reading →

Laksevåg idrettshall, Bergen, 2.juni 2007

Ringerike Karateklubb deltok denne helgen i NC 2 i Bergen. Det ble til slutt 8 utøvere fra RKK som skulle konkurrere i fullkontakt/lettkontakt.

I FULLKONTAKT benytter man seg av kun hjelm/susp og tannbeskytter. Fullkontakt mot ben,armer.kropp og hodet (“kun” spark/knær til hodet). Slag, albue, spark og knær som angrepsteknikker.

I LETTKONTAKT er det FULLKONTAKT til ben og kropp men med kontroll til hodet. Det benyttes også slaghansker og tynne leggbeskyttere.

Robin og Joa var meldt på i fullkontakt og David, Frank, Odd Arne, Kjell, Pål og Steffen var meldt på i lettkontakt.

Det skulle vise seg at på lik linje som i Lørenskog Norges Cup 1, var det ingen som ville møte Robin i fullkontakt. Dermed ble det til at Robin stilte i lettkontakt.

De fleste ankom Bergen fredag mens Joa, Steffen, Trygve, Inga T og Svein kom lørdag morgen med nattoget. Dette med nattoget skulle vise seg å være en fatal tabbe. Alle våknet etter sånn passe med søvn, tette i nese og med sår hals. Den som fikk det aller værst var Joa som brukte hele morgenen på å kaste opp på hotellet. Dette medførte selvsagt til at Joa ikke kunne stille i stevnet…utrolig surt!

Det vil da si i praksis at ingen fra RKK skulle gå fullkontakt…

Det var utrolig morsomt å se mangfoldet i kampsport Norge florere på dette stevnet. Og vi fra RKK fikk med en gang flashbacks til Sveriges “All Style Open” som er den største åpne turneringen i Sverige. Og mens vi er inne på Sverige, så var de representert med dyktige utøvere fra Stockholm Kyokushin Karate  og Sundsvall Kyokushin Karate . Naturlig nok var det Kyokushinkai-klubber som dominerte i antallet, men som sagt flere andre stiler var godt representert.

Når det kommer til lettkontakt skal man være klar over at det kun mot hodet det er lettkontakt. I Kyokushinkai lettkontakt gåes det langt hardere enn hva mange andre stilarter gjør når dem går for “fullt”. Og det var mange tøffe kamper samt endel avgjørelser før full tid med knockout til ben eller kropp. Og dette er det kanskje ikke alle som tenker over når man hører “lettkontakt”.

Frank og David skulle gå i -70kg klassen, Steffen i -80, Odd Arne -90kg (junior), Kjell Iwan -90kg, Pål og Robin i +90kg.

Stevnet startet, og som alltid er det effektiv avvikling i Bergen. Det ble kjørt på to matter og de første som skulle ut var David og Frank i hver sin kamp. Begge var i godt driv og vant sine første kamper! Så var det Kjell Iwan sin tur. Etter en rotete åpning av kampen begynte Kjell og kjøre sitt eget løp. Sterke slag og lowkick gjorde det utrivelig for den andre part på matta. Kjell scoret også med et steinhardt slag høyt oppe på brystet som senket motstanderen hans,som på sin side mente det var slag i halsen. Noe som ingen av dommerene var enig i og dermed endte det opp i en waza-ari og seier.

Steffen var neste mann ut. Selv om Steffen til vanlig går i -70 ble det bestemt at denne gangen skulle han stille i -80kg. Dette bl.a på grunn av at RKK fra før var godt representert i -70kg fra før. Uansett så møtte Steffen Sensei Raymond Mikkelsen i 1.kamp. Mik kelsen er en av de beste fighterene Norge har hatt de siste ti årene, med nasjonale topplasseringer og EM og VM erfaring i fullkontakt. Som om ikke dette var nok var Steffen helt tom for energi allerde under oppvarmingen(!?). Null tenning, ingen gnist. Så ut på matta bar det og kampen startet. Mikkelsen er kjent for å være en særs sterk fighter med steinharde teknikker og presis avlevering. Dette fikk Steffen merke. Steffen dekket seg godt, ble truffet men ikke rammet. Uten om det var det en blek Steffen som fightet. Det var ingen eksplosivitet, ingen bevegelse for å skape seg fordeler. Kampen gikk og klar seier til Mikkelsen som til slutt vant klassen og stevnets “spirit pris”. Etter kampen satt en misfornøyd Steffen med vannflasken. –Sensei Raymond hadde jeg ikke slått på en god dag, men han fortjener mere enn den innsatsen jeg gav han..

Neste runde gikk i stevnet og David vant nok en hard kamp mot en kick boxer, og var klar for finale! Ikke dårlig det i sin deby. Frank tapte en hard kamp med en sterk utøver fra Sundsvall Kyokushin i Sverige. Kampen var tett og hard men svensken hadde bedre med kondisjon og tok de 30 siste sekundene med et godt driv! Kjell var klar for sin kamp nr 2 og de barket i sammen ute på matta. Litt urene teknikker preget starten her også,men ettersom kampen gikk satt teknikkene godt. Desverre for Kjell så satt ikke hans teknikker så godt som den andre part sine, og det ende opp med et skambanka lår og tap for Kjell sin del. Men etter to harde kamper i dette reglementet så drar man gjerne på et ben eller to! Sterkt innsats!

Robin var så klar for sin 1. kamp for kvelden. Kampen startet og Robin stod passiv og slapp den andre innpå seg(?) Dette medførte at han fikk noen steinharde treffere. Dette fikk endelig Robin til å våkne og fighte tilbake. Det ble en krige kamp og Robin slet med rytmen. Men glimvis fant han tilbake til treningsdrillende og når de satt presset han sin motstander steinhardt. Under et av disse angrepene satte Robin også en perfekt hodeteknikk og scoret wasa-ari samt seier i kampen.

Pål gikk sin kamp samtidig med Robin. Pål gikk på en urutinert blemme da han ikke rakk å varme opp før sin kamp. Dette medføret naturligvis at Pål ble stokk stiv med innbytterpuls etter kort et kort øyeblikk. Men til tross for dette kjempet han for alt det var verdt, og de siste 30 sekundene var begge så slitne at publikum våknet til liv over denne spiriten! Det var brede glis og respekt på tribunen når de så de to “slagbjørnene” som stabbet og slo ut sine aller siste krefter på matta! Under denne sekvensen dro Pål på seg en tellende advarsel, når et av slagene skrenset via skulder og inn på hodet til motstander. Og dette ble utslagsgivende og tap for Pål.

Odd Arne var blitt satt opp med en kamp. Men til gjengjeld var han blitt flyttet opp i +90kg pga få deltagere. Odd Arne fightet teknisk meget godt i denne kampen. Og som vi har sett før så har Odd Arne en egen evne til å heve seg et par ekstra hakk når det gjelder! Igjennom kampen lå Odd Arne hakket foran og satte til slutt opp et praktfullt rundspark til hodet som høstet jubel, waza-ari og seier!

David møtte i finalen svensken som Frank hadde tapt mot tidligere. Og dette gav oss mulighet til å vite litt hva som ventet oss. David kjørte kombinasjon på kombinasjon av teknikker og holdt svensken travelt opptatt. Svensken som var sterk i drivet måtte jage etter, men med sirkulær bevegelse på matta og kombinasjoner for hver nye vinkel gjorde at David traff mest og tok seieren!

Robin var klar for finalen sin og nå hadde vi peppet for å få opp trykket fra første sekund. Denne kampen var Robin mere på hugget og var i realiteten aldri truet. Det var klart at den sterkeste motstanderen hadde kommet i 1.kamp. Allikevel alle kamper skal kjempes og så ble gjort. Og når Robin bestemte seg tok han godt for seg. 1.poeng kom ved et godt timet hoppkne mot kroppen som knakk motstanderen for en stund. Robin satte etter dette flere knær og motstanderen rygget med armene for magen. Dette gjorde at hodet stod ubeskyttet,og neste gang det så ut som et kne kom til kroppen, var det et klokkerent spark mot hodet og kampen var over.

Kyokushin Open i Bergen er på vei til å vokse til for alvor. Standarden på de som er med er god, og det er ingen kamper som er søndagskjøring. Vi i RKK tror at dette stevnet over tid blir så stort som man bare tillater det å bli. Med god hjelp fra mangfoldet i kampsport Norge er det ingen hindringer for det. Ledere og klubber som vil utvikle utøvere KAN ikke la dette stevne gå forbi i kalenderen. Et annet poeng er at dette stevnet er det eneste åpne Kyokushinstevne som har med utøvere fra andre land,som utvilsomt høyner standarden. Og som alltid er det spektakulært med lys og musikk som setter en helt egen standard. Dette verdsetter både utøvere og publikum, i motsetning til et grått, uthalende “gymsalstevne” uten noe sjel. Vi har også lyst til å bemerke de gode fullkontaktkampene som ble avholdt “kyokushin spirit” rett og slett!

OSU! TIL ALLE SOM HAR DELTATT PÅ DETTE ARRANGEMENTET!!!

Trygve – reiseleder,   Inga Terese – lagleder og Svein Arne – coach.

Med 18 nasjoner og over 100 fullkontakt utøvere påmeldt, ble Swiss Open et stevne som Kyokushin-hjertene banket for..

Etter å ha deltatt i Danish Open i Mars har vi vært på utkikk etter et passende internasjonalt stevne å følge opp med. Valget falt da altså på SWISS OPEN.

Stevnet blir avholdt hvert annet år og har hatt en formidabel økning i antall deltakere, og Kyokushin utøvere fra flere organisasjoner deltar. Den Sveitsiske organisasjonen med Sensei Peter Steinmann i spissen, er en hardtarbeidende organisasjon som har vokst voldsomt den siste tiden. Dette i antall klubber, aktivitetsnivå,spissing/bredde og arrangementer.

Som utøver og støtteapparat fikk erfare var oppfølgingen helt utrolig! Alt – og da menes ALT – var tilrettelagt til minste detalj. Man følte seg til de grader så ivaretatt at det var en fryd.

Innveiing ble unnagjort fredag kveld og gikk uten noe problem. Steffen veide inn på 68.4kg og Robin skulle jo gå i tungvekt så han ble kun veid inn for vektens egen del til bruk i evt Hiki-Wake (uavgjort)

Etter dette var tid for en liten matbit,og da var det selvsagt å finne en ”Alpe-bule” med musikk i samme stilen..ompa ompa! Her fikk vi oss litt kriger mat, mens vi nøt godt av det Svenske lagets selskap. (søta bror banket til seg seier i den en dameklassen –Daniela Erkelenz, samt pris for ”raskeste knock down”-Fredrik Olsson!!)

Etter dette var det i seng for å lade opp til den store dagen.

Lørdag morgen og stevnedag. Frokosten ble unnagjort på hotellet før alle som en ble hentet av arrangøren og sluppet av ved hallen. Fra RKK var det totalt fem reisende. Robin og Steffen som deltakere, Svein som coach, Inga T som lagleder og Trygve som reiseleder.

Inne i hallen ble siste forbredelser gjort unna og det var klart for Swiss Open 07.

Det var laget en kjempeflott ramme rundt stevnet. Matten var på et forhøyet podiet,og alle kampene gikk i spotbelysning.

Stevnet var igang og Steffen var første mann ut for RKK. I -70 klassen var det 18 deltakere som stilte, flere med pall-plasseringer fra Swedish Open, Swiss Open, Litauen Open, EM, All Japan Open m.m.! Steffen skulle møte en fra Litauen, som for øvrig var en av de nasjonen med flest deltakere. Bare i Steffen`s klasse var det FIRE stykker. Så viste det seg at litaueren skulle gå mot en fransk utøver en stund før han skulle møte Steffen. Det var ingen fra RKK som levnet den franske utøveren noen sjanse…og det stemte! Det tok ikke lange tiden før litaueren hadde sendt franskmannen ned to ganger og kampen var over før minuttet var gått.

Så etter en god stund var det Steffen. Vel oppe på matten og ”Hajime!” Litaueren var en stor lettvekter, over 180 høy og kraftig bygget. Ingen tvil om knallhard ”deffing” der i gården. Litaueren kjørte samme taktikk som han gjorde mot franskmannen; dvs tunge hook-slag til sidene av kroppen sammen med spark på samme sted. Men dette hadde Steffen god kontroll på, beveget seg og jobbet med sitt. Litaueren prøvde så å veksle på teknikkene sine ved å sette flere strake spark mot ansiktet til Steffen, og dette falt naturlig i og med at han hadde rekkevidden og overhøyden på sin side. Steffen på sin side skled unna alle forsøk med bevegelse og sine særegne ”pakke inn” blokkeringer. 3 minutter var gjort og det ble dømt Hiki-Wake, forlenging. Så var det ”Hajime” igjen og kampen fortsatte i samme mønster. Slik ble det til det stod igjen 20 sek da Steffen ble truffet i albuen av et spark(?). Med kun én arm var det lite og gjøre, og litaueren tok seieren, og senere 2.plassen i -70kg klassen.

Robin som hadde fått walk over i 1.runde var heltent foran sin kamp, noe Svein fikk kjenne under oppvarmingen! Han skulle møte en fransk utøver som hadde vunnet sin kamp på Ippon. Så oppe på matten og Hajime!! Robin var agressiv og kom best igang. Såpass godt igang at franskmannen ikke slapp til med noe vesentlig før han hadde fått nok i bena og knakk sammen! Ippon til Robin og RKK jublet som høyest!

Før neste kamp ble det mye venting. Det var innmarsj, knusing og pause før kampene skulle starte igjen. Etter en stund var Robin klar for kamp nr 2. I denne kampen fikk ikke Robin frem den tenningen som han hadde vunnet 1. kamp på. Utøveren fra Costa Rica fikk i perioder lov til å gjøre som han ville, og det kan man ikke tillate seg i dette selskapet. Men det skal være sagt at seieren fikk han ikke gratis, kampen måtte ut i forlenging før avgjørelsen kom.

Med RKKs og norske øyene var det en god innsats som ble gjort denne dag. Men hverken Steffen eller Robin var helt fornøyd med egne prestasjoner. Å tape mot en bedre utøver er ikke noe å henge seg opp i, men å prestere under sitt nivå er alltid den store frykten for en konkurranseutøver…

Ellers så ser man på nivået at man er fullt med på notene. Det som skiller nasjonene er som vi var inne på før stevnet. Dette med nasjonal støtte økonomisk, og et hel- eller halvprofesjonelt opplegg. Litauen og Kasakstan har dette, og gjorde så og si rent bord i Swiss Open. I -70kg klassen var det 3 litauere og en kasakhstaner blant de fire beste! Og dette var ikke et enkelt tilfelle. Teknisk sett er de ikke bedre enn resten, men de bærer preg av å ha tiden til større trenings mengde som gjør at de kan holde høyere tempo og strerkere teknikker over lengere tid. Flere vi snakket med brukte Swiss Open som oppkjøring til VM,og da siser det seg selv ift nivået.

Stevnet var en opplevelse i seg seg selv. Økonomisk sett var dette i likhet med Danish Open et arrangement som er tilrettelagt for deltakere, og IKKE lagt opp for å tjene penger på dem! Toppen av kransekaken var når Shihan Kenji Midori ruslet inn i hallen med følge for å overvære stevnet! Småkjekke følte “noen” seg også da det japanske filmteamet kom og filmet oppvarmingsdrillene til en forfjamset RKK-gjeng..!

Vi anbefaler Kyokushin i Alpene på det sterkeste!

Steffen, Robin, Inga T, Svein og Trygve