Årets Old Masters Cup sto til forventningene og vel så det, tøffheten, viljen og ikke minst gleden skinte under årets turnering. Årets utgave av Old Masters Cup var også enda et skritt på veg i den “tekniske retningen” Og tatt i betraktning at et flertall utøvere på Old Masters instruerer den yngre garde i faget ser det lyst ut! Harde tak blant de som deltok, og de kom fra Oslo, Horten, Færder og Ringerike.

←Terje Dalen – Horten

Bilder blir å snoke opp etter hvert..

Selv med et par sykdoms frafall rett før var det godt med deltagere denne gangen også. Og fasit på dagen ble noen og tyve kamper i to herreklasser og en dameklasse. I Old Master kjører man 2 minutter x 2 med forlengelse på 1 minutt. Dette vil si at man får godt med tid å bli sliten på, samt at man får minimum to kamper for dagen. I cup`n får man tre om man når finalen, og bare det i seg selv er faktisk en erfaring mange konkurranseutøvere i Norge ikke har pr idag. Nå som det koker over av stevnetilbud er det slik at mange stevner til tross for VM og EM titulering kun står med en eller to kamper for å “hente” medalje hjem. Artig sammenligning når det handler om å gi erfaring. Mer under bildet.. (dessverre ble bildet tatt litt sent, så noen dro hjem og kom ikke med…)

Det som imponerte alle var hvordan godt voksne løftet seg under presset, og flere fikk se sine trenings kolegaer presse og løfte seg til nivå man ikke hadde sett før. Og når dette gikk i den tekniske retningen for så å bli understøttet av den fysiske delen ble det et samlet kollektivt løft i den retningen alle ønsker.

Det var flere som gjorde sin andre opptreden i år, og det gledelige er også at flere nye ansikt dukket opp denne gangen. En god kombinasjon om man får si det, de som kjenner til dette blir, samtidig som nye kommer til. I de to pool klassene, en dame og en herre klasse, var det en fin blanding mellom litt Dojo rutine og litt mindre Dojo rutine. Men dette blir vevet sammen  en stor kreativ mølje. En ekstra bonus på flere var at dem også fikk forlengelse, og dette er noe man må oppleve for å merke hva det vil si mentalt å mobilisere når man egentlig er helt ferdig.

Årets Cup bestod av 8 fighters som i 2013. Her tar man avgjørelse på hvem som avanserer og hvem som går til re kvalifisering. Til tross for noen sykdoms fravær i siste time, var det liten utfordring å fylle 8-Cup`n.

Første par ut var Traore fra Horten og Svein Olaf Bennæs Rkk. Traore er en slepen teknikker med gode vekslinger. Bennæs sitter med mer erfaring fra bl.a sist års Old Masters. Dette blir en erfaring for Traore hvor han tydelig er preget som alle er under en tilsvarende setting. Dette preget kampen og Bennæs tar føringen med strategisk god fighting. Traore henger med og med sin teknikk og vilje holder han kampen ut.

Traore ender i re kvalifisering, og møter Stig Bremseth Rkk. Bremseth er en hurtig og meget teknisk ren utøver, og imponerte stort i sin første kamp mot Carsten Brocker Rkk. Denne kampen endte i forlengelse, hvor en marginalt sterkere Brocker tok det med gode treff mot kroppen.

Traore vs Bremseth blir en forrykende kamp tempo messig. Og i denne kampen fikk Traore løst ut hva han besitter av evner. Nå var nervene borte det gjorde forskjellen. En suveren kamp på alle måter, hvor alle fikk se hvordan dette med nerver spiller en stor rolle og hvordan man bygger erfaring på å kontrollerer dette og løfte nivået enormt. I en teknisk sterk kamp tar Traore seieren over en meget sliten Bremseth, som også merket sin første kamp som hadde forlengelse.

Brocker vs Bennæs. Dette ble en hard kamp hvor Brocker presser hard, med Bænnes i farlig kontring modus. Kampen var en skikkelig “crowd pleaser” , og det toppet seg når Brocker utbryter : “ahhrg! Bra den der!!”  -etter et meget godt plassert kroppsslag. Og nettopp dette ble forskjellen i kampen. Bennæs var meget presis og effektiv med de vitale treffene, og greide med dette og temme Brocker sitt sterke press. Bennæs til finalen.

På “andre siden” møttes sist års vinner Knut Larsen Fkk Per Ø Andersen Rkk i en stilmessig interessant kamp. Andersen er meget bevegelig, og vrien å finne ut av samt at han har mange teknikker som kommer på løpende bånd. Larsen er på sin side meget god i press og sterk i sine teknikker. Det ble tidlig klart at den som klarte å sette kampen på sine premisser ville ha en avgjørende fordel. Mot slutten av kampen viste det seg at Larsen fikk rammet Andersen med harde lowkick som ble forskjellen – og avansemang til Larsen.

I den siste innledende kampen møttes Svein A W Haugerud vs Kjell Iwan Grimmer. Denne kampen ble ufattelig hard, og her så man tidlig at uansett utfall så ville begge ta med seg “souvenir” videre. Haugerud satte lowkicks som sitt varemerke, og dette førte han til finalen i 2013. Grimmer på sin side satte tilsvarende, men hadde også flere slag som satt. Sum : Grimmer videre for en hard pris.

Haugerud gikk til re kvalifisering mot Andersen. Dette ble en andreledes kamp, hvor Andresen hele tiden angrep presist mot vitale punkt, som sinket Haugerud i sin utfoldelse. Det tok over en runde før Haugerud begynte å få tak i Andersen, og da med tunge spark mot kroppen som ble forskjellen.

Larsen vs Grimmer. Begge godt varmet opp etter første kamp og dette er også en betydelig har kamp. Etter flere utvekslinger finner Larsen sprekk i rustingen til Grimmer, og følger opp lowkicks som også Grimmer fikk smake i kamp nr 1 av Haugerud. Larsen er nådeløs og tar kampen på lowkicks, men ikke uten å måtte jobbe for det. Og prestasjonen – i finalen andre året på rad!

Bennæs vs Larsen

I 2013 fikk Bennæs se seg slått av Larsen og også da var det lowkick som ble forskjellen, så her var det klart for et retur oppgjør – med litt nerve. Kampen var igeng, og det ble tidlig klart at denne kampen fikk et annet mønster enn 2013, men ville det vare? Bennæs virket mye sterkere og pågående enn tidligere, og gav ikke Larsen det rommet han trengte for å sette sine sterke lowkicks. Bennæs var også farlig presis med sine slag, og da spesielt mot plexus for ikke å snakke om lever. Dette bremset Larsen betydelig, og tappet Larsen for krefter. Men det var kamp om å holde på sitt helt til siste slutt. Med Bennæs sine rammende slag pluss et hodespark gjorde sitt til at Old Masters Cup 2014 tittelen ble hans!

I dameklassen var det også mange sterke utøvere, og årets pris for beste utøver ble tildelt Ellen Holtebu. Årets spiritpris ble tildelt Kirsti Ulvestad. Stevnets mest tekniske damefight var mellom Gilda Bjørnson (som til tross for sykdom stilte!) mot nevnte Holtebu. Her så man et teknisk mangfold, bevegelse og kvalitet tvers igjennom.

Utviklende gøy!

Det å ha det gøy er en av de sterkeste drivkreftene man har uansett virke man måtte bedrive. Og for å definere “gøy” kommer man inn på mestring som et nøkkelord. Er man enkel man motivere med å kalle vinne mestring, og det er det mange som gjør. Men de aller fleste ser også at denne type tanke egentlig ikke gir så mye på sikt. Holder man fast på at en seier er drivkraften og beviset for at man har blitt bedre, ja da må man også ha endel andre forutsetninger på plass. En enkel måte å holde denne type “mestring” og “utvikling” oppover er å gi seg eller sine kreditt for noe som faktisk ikke er bra. En enkel sjekk : “vant du kampen din nå fordi du var god, eller for at den du møtte ikke kunne bedre…”  Litt å tenke på neste gang man ser på en turnering.

Denne tankemåten gjør at man mister forholdet “god i forhold til hva” beholder man tanken om at vinner jeg så er det bra – utelukket, så er det jo bare i praksis å møte svakere motstand å sole seg i glansen når man “vinner” mot noen som man aldri egentlig burde ha målt seg i mot.

Vel, dette handlet ikke om Old Masters Cup…eller? Jo til de grader. Her er det ikke om å vinne for å vinne, for seier sin egen del. Men det å jobbe med å faktisk bli bedre! Dette fokus er til de grader til stedet på Old Masters. Og når man ser godt voksne mennesker med et ansiktsuttrykk fordreid i konsentrasjon for å lykkes, for å mestre! – ja da er det gøy!

OSU! Og takk til alle som bidrar så hjertelig..!