Etter et opphold var det et gledelig gjensyn med fullkontaktstevne i Lørenskog hallen, Lørenskog. Stevnet var av Norges Cup format, som vil si junior, senior, fullkontakt og fullkontakt med begrensninger. Stevnet trakk til seg ca påmeldinger i Kata og kamp, som må sies å være bra. Ekstra stas var for mange at man fikk Svenskt besøk, som krydrer det lille miljøet i Norge.

I den rene fullkontakten var det lettveken hadde flest utøvere – herre såvel som dameklassen.

Under følger:  MERK bilder nedenfor er fra Alex Döbeln og Jeanette Johannessen

LINK til resultater HER (pdf konvertering feil fra nkf gjør at klubbnavn ligger lengere ned)

• Historie
• Organisatorisk
• Avvikling
• Kata
• Kamp referat

Fra gammelt var det vanlig å avholde stevne i Lørenskoghallen, men etter sviktende deltagelse ble det avventet noen år med å fortsette. Nå var det dags for å plukke opp igjen tråden, og så fikk man se om det var “liv laga”

Kort og greit : det var det! Det skulle vise seg at datoen på stevnet passet godt for de fleste, og dette er et clue når man er avhengig av hverandre for å få stevnet til å gå. Man må huske at med flere organisasjoner i dette lille norske miljøet, så er det et must at man tar en liten tur innom kalenderen til de andre også når man setter dato – om ikke risikerer man at en organisasjon er opptatt med noe annet, og da er det fort gjort at stevnet ligger nede.

Organisatorisk er det mye rutine å hvile på fra arrangør klubben Lørenskog kk, og det gir en god trygghet. Når det er sagt så trenger man å få ut informasjon tidligere, og det er ingen tvil om at NKF sine websider ikke fungerer som et sted å hente informasjon. Ikke bare denne gangen, men fullkontakt Norge lider under dårlig informering. I tillegg har man vært så heldig å få besøk av svenke utøvere, og disse har ingen anelse hvor man finner informasjon hen, der går det på bekjentskap og relasjoner.

• Sjekk dato (10-8 mnd før stevnet)
• Sett dato (minimum 8-6 mnd før)
• Send ut teaser (minimum 6 mnd før)
• Hold det varmt (6-0 mnd før)
• Full info (minimum 3 mnd før)

Allerede nå er mye av 2016  låst på datoer ift stevner og seminarer,tanke å ta med seg i planlegging. Og når man ønsker å ha utøvere som må fly + ovenatte, må man se for seg hva det kan spares av penger for de som da faktisk kan bestille dette i god tid

Avviklingen av selve stevnet gikk knirkefritt. Det ble tatt i bruk to matter, en junior og senior – ryddig. Etter en liten kunst pause var det klart for finaler, og da var det bra å sende det ut på en og samme matte.

Kata konkurransen var noe beskjenden, selvsagt gav alle det de hadde, men det var litt igjen til at det satt seg skikkelig. Dette blir å jobbe med fremover for alle parter. Dømmingen ble (selvsagt) snakket om, og selv om dette gikk sin gang stusset man litt over det store spriket i karakterer som ble gitt på en og samme utøver og kata. Temaet kom også frem at ettersom hvem organisasjon om gikk, så var det også forskjellige varianter av samme kata, holdt man seg da til å dømme teknikk, eller så man en “feil” i kataen siden man ikke går den på samme viset selv.

Etter kata var det klart for kampene, og da braket det i gang på begge matter. Totalt sett så hadde stevnet meget stort spenn i nivå, og det er litt vanskelig å se hva fullkontakt med begrensinger blir til. Man har seriøse fighters som man ser satser og vil frem, og man ser de som slenger seg med for morro skyld. Man ser nybegynnere som prøver seg for første gang – kontra tidligere fullkontakturøvere på samme matte. Forskjellene er store som sagt, og hva man egentlig høster av dette er nok ikke godt å måle.

I den rene fullkontaken var det flere gode oppgjør. Og i kvinner lettvekt (som var den eneste klassen damer) var det fire utøvere med. Beathe Hegerland, Etne/Nkko , Maren Jonassen, Gansfjord/Nkko, Mithra Amrithalingam, Bergen/Nko og Jeanette Johannessen, Bergen/Nko.

Hegerland er den mest rutinerte med flere nm titler og ikke minst har hun gått fullkontakt i flere år. Det skulle i vise seg å være helt uten betydning, for dubutant Mithra Amrithalingam som vinner over Hegeland. Meget bra prestasjon fra en debutant. I den andre kampen møttes Maren Jonassen ←Jeanette Johannessen fra bergen kk, og sistnevnte hadde her mer i by på. Johannessen har jobbet hardt i år og fått med seg mange stevner og erfaringen har bidratt godt. Med NM, Kyokushin Open, Danish Open og denne turneringen bare i år, så forteller det mye om innsatsen. Jeanette Johannessen blir også et hakk for kombinasjonsterk og erfaren for klubb kolega Mithra Amrithalingam i finalen, som forøvrig også er en god kamp av begge, og Bergen kk markerer seg!

I herrer lettvekt var det også fire stykker med. Geir Kristian Hope Kyllingstad og Stian Mossingen begge fra Bryne kk. Jøran Waldeland Bergen kk og Christoffer Sjölund Bollebygd/Sverige. Første kamp gikk mellom Sjölund, Sverige  og Kyllinstad fra Bryne. Kampen varer i 6 sekunder, da er Kyllingstad knocket ut. Kyllinstad rekker en liten kombinasjon, Sjölund ser svakhet i Kyllinsdad sin guard og setter et kne i haka på nordmannen. Effektivt kan man trygt si.

Her får man se den forskjellen mange snakker om når det kommer til Norge vs Sverige (og andre land for den sags skyld) Kyllingstad er i norsk skala en erfaren og ikke minst meritert utøver, men som sagt Norge er Norge. Uansett, vi håper hardhausen fra Bryne er oppe å går igjen så fort som mulig.

Neste kamp for denne unge talenfulle svenske Sjölund er Waldeland fra Bergen. Han har kommet seg forbi tidligere klubbkolega Stian Mossingen fra Bryne etter å ha vunnet på vekt.Video Dog etter å ha hatt et godt tak på kampen. Sjölund bruker ikke lang tid her heller, selv om Waldeland er noe seigere å få hull på. Først et levertreff som dommerpanelet ikke får med seg – før Sjölund følger det opp. Da blir det poeng. Så gjentar svensken dette med stil og senker også Waldeland. Christoffer Sjölund blir stevnets beste utøver, får raskest k.o. pris og vinner naturligvis klassen! Dette var en flott oppvisning for de som ikke har sett noe særlig fullkontakt utenfor den norske arena.

I lett tungvekt lå det an til å bli en meget god klasse, men sykdom sende Fredrik Johanson , Sverige ut, Johan Kjørstad fra Ringerike fikk ikke stille siden han kom for sent pga jobb. Da stod det igjen to stykker Christoffer Bøe fra Horten og Pål A Berg fra Lørenskog, samt Stian Jakobsen fra Bergen kk. Alle med erfaring fra tidligere. Så flyttet man svenske Allen Kifah Wadia fra Göteborg kk opp fra mellomvekt. Dette viste seg å bli vinneren også!

Bøe og Berg var først ut, og dette ble en lang kamp på tre runder. Berg er kompakt og meget sterk i teknikkene sine – Bøe er slepen og mer bevegelig. Ingen satte noe vesentlig press, og det ble mye en til en teknikker som gjorde at det trakk ut. Uansett så er dette gode utøvere, så når de velger å gjøre teknikker så er det veldig bra, det man savner er litt killer holding akkurat når man setter teknikker og gjerne noe mer kombinasjoner. Berg tar dette, men begge vil vi se mer av!

Videre treffer Berg Kifah Wadia i finalen. Han har på sin side tatt ut Stian Jakobsen med et godt timet bakspark til kroppen, For Jakobsen sin del er det bare å fortsette å jobbe, for selv om tap denne gangen ser det bedre og bedre ut gang for gang hva som blir gjort og hvordan.

Berg med styrkeforholdet og ↑Kifah Wadia med de overaskende teknikkene. Bildet i finalet holder seg slik, og en ekstra runde må til. Det samme setter seg, selv og man aner at tden renner ut for hjemme fighteren siden man vet at det er veiing etter denne forlengelse. Så blir det og Kifah Wadia vinner finalen på vekt. Noe som er respektabelt siden han da også ble flyttet opp en vektklasse. For Pål Berg sin del håpes det at han blir å se videre fremover både i og kanskje litt utenfor Norge, for det er sollid materiale.

I tungvekt var det kun en kamp, Tor A Kvinge mot Jörgen Kulmasaar , Keiko, Sverige. Dette er en svenske som debuterte i september, men ikke for det han kan ta vare på seg selv. Nå er Kvinge en av om ikke den mest kompetente tungvekter Norge har, og dette kom frem ettersom kampen gikk sin gang. Gode teknikker treffer – og rammer. Det viser seg at svensken har noe problem med ene kneet som gjør han noe hemmet i tillegg, og da tar det ikke lange tiden før denne kampen går Norge og Kvinge sin veg. God prestasjon for Kvinge så tett etter VM, og for Jörgen Kulmasaar sin del er det bare å forsette å jobbe, for ting ser bra ut.

Oppsummering av fullkontakten så må man si at det var en lærerik dag for de som ville lære. Her fikk man se et lite trekk fra internasjonal fighting og hva det innebærer. Det var også positive ting å se på de norske, og ikke minst man ser hvor det jobbes og hva som gir gevinst.

Fullkontakt med begrensninger blir som sagt et meget bredt bildet. Og det er som tidligere nevnt ikke helt godt å si hva denne klassen gir oss. Det er enorme forskjeller både på nivå og målsetting, og det blir hva man ser også. Til tider ser man flotte kamper som inneholder alt hva man vil se, for i neste øyeblikk hvor det er tre minutter med omtrent en eneste ren teknikk. Men det man ser som et positivt trekk er at flere og flere har fått opp øynene for dette at det faktisk bør være et teknisk fokus. – ikke bare møtes på midten å denge på hverandre og håpe på det beste.Resultatmessig vinnes flere av klassene av “pensjonerte” fullkontakt utøvere. Da kommer man litt inn på dette med hvilken gevins man ønsker å ha med dette systemet.

Vi ønsker å fremheve Morten Matson fra Lørenskog kk. Dette er en kjenning i miljøet, og han har hatt en solid karriere som fullkontaktutøver, før alderen kom og plasserte han i begrensninger klassen. Han er overlegen i klassen, men Morten har noe som mange kan lære av. Han har ekte BUDO holdning. OM han ville kunne han plukket ut sine mostandere før tiden med brutalt bra teknikker, men Morten kjører de han møter til grensen – og så loser han dem helt inn. Han ivartar de han møter, og gir dem lyst til å bli med neste gang. Dette er storhet og virkelig flott å se. Alle de tre Morten møter denne lørdagen får så det holder og vel så det ,MEN all går smilende av matta og har hatt en flott opplevelse!

.

På juniorsiden her så er det mye godt som kommer oppover, og her ser man den gode blanding av teknikk og styrke. Så gjelder det å holde denne trend fremover, og vidreføre det til større oppgaver. Også her var det gode svensker på besøk, og som sagt denne gjør det ekstra gøy og spennende for de som deltar!

I de elste junior klassene er det også relativt tøffe tak. Ikke noe mer enn hva det burde være, men man ser at 15-17 års klassen har til tider store fysiske forkjeller som ender i knock out. Ben og kropp vokser mye i denne perioden, og med ti kilos klasser, 2 år forskjell er det i grenseland ved enkelte tilfeller.

Også på juniorsiden var man heldig å få svensker på besøk, og det viste seg at uten dem hadde man måtte avlyse noen av klassene – så et stort takk til våre grannar! For uten det, markerte de seg med sterk og god fighting, som gir våre unge håpefulle en pekepinn på hvor man må ligge. Lisa Linder kjenner vi fra Teen Challenge i Horten, (med mer) og hun vinner en hard finale mot Vanessa Wold Hansen fra Færder som har løftet seg stort på et halvt år. Fabian Wåhlin og Hampus Strömer lar seg også merkes godt.

Takk til Bollebygd Karate kai, Keiko og Göteborg Karate kai for støtte. Lykke til i Polen!

Dømming er som regel et samtale evne, og det er som alltid ingen lett oppgave å ta en avgjørelse på brøkdelen av et sekund. Når det er sagt så er dette akkurat som en utøver, jo mer man trener og konkurrerer jo mer rutine og sikkerhet får man – og det må holdes ved like. Finaler og da spesielt i fullkontakt, så forventes det at man har erfarne dommere på alle plasser som ivaretar utøvere og ikke minst har en forståelse for hva og hvorfor de ting som skjer på matta faktisk skjer.

Bildet på matta har forandret seg markant de siste år, og dette er noe alle involverte må oppdatere seg på. Tiden med at den som går fremover og tar alt hva den andre gir er forbi, dette er “steinalder viten” dagens fullkontakt Karate er langt mer mobil, teknisk og ikke minst smart. Det fightes forover, bakover og til siden, dagens utøvere har lært seg å ramme sin motstander uansett hvor de måtte være. Dette er noe å tenke på når man trener eller vurderer en kamp.

Lørenskog kk gjennomfører et godt stykke arbeid som arrangør. Og man håper og tror på at dette kan bli mer eller mindre på fast basis. Østlandet trenger dette, resten av Norge for den sags skyld – ja og t.o.m noe svensker! Vi tror at dette kan bli et stevne som fint kan vokse i omfang, ikke om men når tenker vi.