I morgen er det klart for den 7. utgaven av Swedish Open. Turneringen avholdes annenhvert år, som et sammenarbeid med Danish Open som går motsatt år. Norge har de siste år vært fast innventar i Swedish – og det skulle bare mangle når man ser hvordan svenske utøvere i en årrekke har støtte norske arrangement. Vi tar en liten kikk på de norske utøvere og litt på årets turnering.
Swedish Open avholdes i Göteborg, og er den mest proffesjonelle turneringen i nærheten av Norge.
Swedish Open er en helproff turnering, med alt tilrettelagt. Settingen og organisatorisk ligger denne turneringen langt over mange EM som eksempel. Swedish Open vil også alltid holde en betydelig kvalitet på fight siden, i og med at Sverige kan by på mange gode utøvere fra egne klubber. Sverige er å finne på pallen, og har vinnere ale ganger untagen 2008.
Norges lag
Norge har bra med utøvere med i årets utgave, og det er kun i mellomvekt herrer at Norge ikke stiller i år. Ser man på de norske utøverene så stiller Norge med så og si de aller beste. På herresiden “mangler” man Rasmus Orstad og Kristian Søyland, for uten disse er de beste på plass: Hans Kristian Havreberg (lettvekt-70kg) Bjørn Eirik Orstad, og Eivind Nærland (tungvekt -80kg) (Ole Hemansen ute av turneringen)
På damesiden har man faktisk fullt lag med alle de beste med, man kunne fint sett Karen Veronica Olufsen i tillegg, men som sagt fullt lag: Jeanette Johannesen, Stine Haugsdal og Beathe Hegerland (lettvekt -65kg) Marleen Gregusson og Therese Netland Østebrød (tungvekt +65)
Årets nivå
Årets nivå er litt under det som man har sett tidligere, med unntak av damer tungvekt. Denne klassen har ikke bare beholdt spissene, men fått forsterket seg ytterligere. Og det er nettopp dette som er forskjellen. Polen og Litauen med sine meriterte fighters kommer ikke i år, og dermed er to regjerende mestere “ute” Marek Wolny i herrer tungvekt og Marta Lubos i damer lettvekt. Herrer lettvekt har sin regjerende mester – men han, Milad,(Sverige) har valgt å gå opp en klasse for utfordringens skyld (går i -65kg til vanlig) i mellomvekt -80kg. I denne klassen har vi den regjernede mester: Rasmus Bergström.(Sverige)
Disse endringene gjør at årets lettvekkt klasse står litt “ribbet” tilbake enn hva man har sett før. Selv om det er to utøvere fra stornasjoen Litauen så er ikke dette meriterte utøvere, 18 årige utøvere som skal bygges. To svenske utøvere, og en fra Rusland. Tungvekt menn er den største klassen sammen med damer lettvekt. I tungvekt menn er det Norge (3), Sverige (4) og Danmark (2) som utgjør massen, med innslag av Ungarn(1) og noe så skjeldent som USA.(1)
I damer lettvekt er det en god blanding av utøvere, Norge (3) Sverige (3) Sveits (2) Ungarn (1) Spania (1) Sverige er å regne som favoritter, Ungarn og Spania er habile, men blir muligens hakket under, Sveits er noen man kan hanskes med.
Damer tungvekt har 8 utøvere, og 4 europamestere. Dog er det så at Sverige (2) med Sara Hägge er det eneste med senior EM gull, Begge de litauiske har U-22 EM gull, pluss den ene er regjerende mester og 2 i årets EM. Danmark (1) og U-22 EM tittel fra tidligere, Spania (1) EM 3 plass senior. Det vil med andre ord si at det er tøft fra kamp èn. Nytt av kvelden – Magdalena Gustaityte – Litauen, flyttet til lettvekt.
Generellt sett for norske utøvere så handler det om å få kamptid, og det så mye som mulig. Men med sikte på pallen! Norske utøvere konkurrerer langt mindre enn de fleste andre land, og de fleste aller mest på hjemmebane. Så dette med å komme seg inn på denne type turnering er perfekt. Tenker man EM f.eks, så er det også representasjon og synliggjøring som er mikset litt sammen. Å stille opp som “kanonføde” i større Open turneringer har lite eller ingenting for seg.
Swedish passer som sagt godt til det norske laget som er på plass, og man skal se for seg at det kommer norske ben på pallen. Men som sagt det viktigste er prestasjonen – prestasjonen er resultatet!
