Swedish Open 2016 trakk mange norske utøvere til Sverige, Göteborg. På damesiden var de aller beste norske med, samt flere i stargropen av sin karriere – på herre siden fikk man endel frafall, men uansett ny rekord i antal deltagere med norskt pass!  Dette var den 6. utgaven, og det har vært noen forandringer gjennom årene – og 6.gang vil si at det er ti år siden den første gang ble avholdt, siden det blir avholdt annenhvert år. I år var det Lisebergshallen – der alt startet for ti år siden.

Når Swedish Open ble startet hadde man meget sterke profiler inne. Til om med fighters fra Japan, om bedt inn. Dette gjorde sitt til at den Europeiske toppen stillte til start – og det vil si at man har noen av verdens beste fighters på matta. Land som Litauen, Ungern, Georgia stillte med de aller beste. -og selvsagt også også resten av Europa.

Man kan grov sortere de norske utøverene i to, hvor man har uerfaren og erfaren. Alle norske fikk det tøft under årets Swedish, og som det ble sagt “her begynner man på nytt” med det var det nok mest i tankene at det man hadde gjort i Norge ikke telte all verden her. Både-òg, kan man vel kaskje si.

Damer lettvekt hadde fire norske med, og her ble det jevnt over ganske tøff motstand. Norgesmester Stina Haugsdal Bkk møter klassevinner fra Polen, Marta Lubos, NM toer Jeanette Johannessen Bkk møter Sanne Larsson fra Sverige. Beathe Hegerland Etne møter Magdalena Gustaityte fra Litauen, og Maren Jonassen, Bryne, møter Helen Boutellier fra Sveits. For å stille i Swedish Open bør man være erfaren i den grad at man vet hva man går til. At man ikke klare å vinne får være en annen sak, men man må være forbredt.

Note: All pictures are taken by Official Swedish Kyokushin photography by Annika Peterson and Conny Myrberg. The official site: LINK  

Samt fra Egersund, Ringerike og Jeanette Johannesen, Odd Kjetil Liland FB sider.

Merk: kampreferat er kun en hva en har observert som iakttager, og det er muligens ikke slik hver og en utøver må ha oppfattet det – eller noen andre for den sags skyld.

⇐Stine Haugsdal møtte som sagt Marta Lubos,Polen. Lubos er av god kvalitet,og alt skjer i et tempo som man virkelig skal være vant til om man skal henge med. Stine Haugsdal henger med svært godt lenge. Men Lubos er av internasjonal kvalitet, og når det strammer seg til mot slutten ser man forskjellen. Haugsdal slår en gang, Lubos svarer med tre slag, Haugsdal med tre slags kombinasjon, Lobus øker til fem. Tempo fighting er også Lubos sin styrke. 4 mot et uavgjort flagg til Lubos. Vi tenker litt på trekningen også: klassevinner i første kamp i Swedish Open – det samme skjedde i Danish Open i fjor – snart snur det!

 

⇑Jeanette Johannessen – Sanne Larsson. Litt kjipt kanskje, for disse møttes  første kampen i Danish også, men men sånn er det til tider. Jeanette har W.O. i sin første, mens Sanne har gått en kamp, og det er egentlig ikke noen fordel for Jeanette som begynner moderat og øker. Sanne har en veldig agressiv og pågående stil, harde slagkombinasjoner og ikke minst lowkick som virkelig biter. Jeanette blir satt under veldig hardt press, men planter bena i gulvet, og får stangnert mye. Her blir mye av kampen utkjempet, og selv om Sanne tar den fighten klart, så føler man at Jeanette aldri er meldt ut, eller i fare for å gå ned. Man synes også at jo hardere det blir jo seigere blir Jeanette. Det er ingen tvil om at erfaringen Jeanette nå har fått i Danish, Scottish og de norske har gitt en stødig base. Vi lurer også på om noen av slagene som kom i mot vær uvant høye, og sånt er hardt å takle der og da.

Maren Jonassen⇒ var den yngste av de norske jentene, og møtte altså Helen Boutellier fra Sveits. Maren får tre tunge minutter i sin internasjonale debut(?) Boutellier går tungt ut med mye press, treffer tungt i overkroppen som resulterer i at Maren blir presset ut av matta et par ganger fra start. Etterhvert greier Maren å runde,bryte disse rette rush, men får ikke brukt fordelen til så mye mer enn å hente seg inn før neste rush kommer. Maren er tøff, og står ut kampen, men det blir lite å se tilbake på ift hva som blir levert av teknikker. Men det som var riktig bra var de, bevegelsene som etterhvert kom, fine forflyttninger i riktig øyeblikk. Teknisk opptrening og valg av riktig turneringer blir nøkkelord for fremtiden for Maren – for fremtid er det ingen tvil.

Bilde tatt av Lotta Kronåker CROWNFIELD PHOTO⇑

Beathe Hegerland – Magdalena Gustaityte. Litauen er en god Kyokushin nasjon, og dette var en av de up and coming. Beathe blir i likhet med Maren presset bakover og ut av matten 2-3 ganger allerede fra starten. Og det blir kampbildet totalt sett, Beathe ryggende med den litauiske utøveren pressende etter. Beathe får ikke satt skikkelig stilling, og det går enda fortere bakover når det blir flere forsøk på å sparke under press. Teknikkene Beathe leverer er isolert sett gode nok, men det virker som om det er tidspunktene de settes i som utgør den store forskjellen – og minner litt om sist Swedish Open opptreden. Men totalt sett så møter hun en bedre utøver, og da er det lettere sagt som gjort. Man oppfatter Beathe Hegerland som en utøver som begynner å ha en god “platform” og som høster for hver kamp, noen knock out var det heller ingen fare for i mot. -vi legger til at den Litauiske jenta dro rett til British Open helgen etter, og gjorde godt fra seg der – mildt sagt!

NKKO swedish Lag f.v: Maren, Beathe, Bjørn Eirik, Hans Kristian, Stian og Odd Kjetil.

Herrer lettvekt

Hans Kristian Havreberg – Christoffer Sjölund. Havreberg har alle muligheter liggende foran seg, ung og dedikert. Det er en tempofylt kamp som forventet. Svensken er sterk, og søker inn der han jobber med slag og noen innvendige lowkicks. Dette presset er tungt å stå i mot, og når avslutningene til hodet legges til, “blåser det litt rundt toppen” for Hans Kristian, men det supre er at fokuset holdes, og da kan svare opp med litt av sitt eget. Etter litt kommer det et spark til kroppen som senker Hans Kristian – men det er litt omstendigheter rundt dette. Dommerene kalles sammen, fordi det muligens var et treff til hodet med hånden først. Etter litt diskusjon 2 mot 3 blir det poeng til svensken. Hans Kristian gjør det eneste rette, kjører på for fullt. Selv om kampen går inn i samme spor igjen, så er dette en helt akseptabel prestasjon av Hans Kristian, som kjemper til klokka “slår” 3:00. Dette forteller kanskje ikke så mye for de som kun sitter og ser på vinst eller tap, Men Christoffer Sjölund er i norsk målestokk langt over de beste. de som husker han i Lørenskog høsten 2015, der han på under 1:30 knocker ut både Jøran Waldeland og Geir K Kyllingstad overlegent. Disse kjenner man i Norge som tøffe og gode..

I damer tungvekt var det noen færre med, men de som sto på andre siden av matta for Norge hadde gode meritter fra tidligere. Alle de tre utøverene som Norge møtte er allerede tatt ut til årets Shin EM U-22/Åpenvekt  i november.

Mia Finnestrand – Caroline Alexa, Danmark. Dansken er kjent for å være bevegelig sparke godt, og Mia sin del blir å trekke inn for å unngå å bli truffet av sparkene. Dette passer egetlig bra for den danske utøveren er jo veldig glad i å bevege seg,som gjør at det store presset i mot Mia uteblir. Hadde dansken valgt å kjøre hardt mot hardt fra start ville det blitt enda tøffere. Mia holder på sitt, men man aner at dansken justerer seg inn, og det skjer med et kne til hodet. Et moderat treff kan man si, så Mia går ikke ned – og det er selvsagt bra når man først blir truffet i hodet. I deby kamper blir det mer å prøve å få til det man ha øvet på, holde nerver ii sjakk. Neste tur går til Japan hvor SoKyokushin VM avholdes.

Marleen Gregusson – Sara Hägge. Som i 2014 får Marleen møte Sara,som da vant Swedish. Svensken er dyktig og satser tungt, og har greid å kjempe seg opp på EM pallen også i det siste. Sara starter som ventet rett på sak, med byger av slag i høyt tempo. teknisk sett så henger Marleen med på det som blir gjort, kontrer på flere av hodesparkene, samt god kontroll på de “rullene” som kommer flere ganger. Dette er teknikker man må kunne “snuse opp”  før dem kommer. I likhet med Stine Haugsdal vs Lubos, så blir det et temposkille som trer mest frem, formen kunne vært bedre denne dagen, men når den ikke er så får man kjempe med det man har.  Sara vinner på dommeravgjørelse, som er helt riktig, Marleen fremstår som sikker med stabil base og forståelse.

Therese Netland Østerbrød ⇓– Brigita Gustaityte, Litauen. Therese fikk sin deby in Danish Open, da mot Sara (fra kampen over) Det ble et tøfft møte som endte før full tid. Tøff oppgave denne gang også, for den litauiske jenta var en av favorittene. Therese fikk med seg et par viktige oppgaver inn på matta : hold deg i bevegelse og pass på hodet ditt. Det var godt å se at dette satt bra! Når man mangler rutine, så vet alle at det kan være lang veg fra Dojo til matta. Therese i bevegelse, Litaueren kontrollerende etter. Dette blir kampbildet, og selv om Therese ikke får satt noen skikkelige trøkkere tilbake, så er dette riktig proiritering. Hun får smake litt på trykket mot slutten av kampen også, som blir en fin ting å huske på, for senere på kvelden så man denne utøveren holde dette nesten kampen igjennom – og vel så det.

 

I tungvekt hadde Norge med to utøvere, og med tanke på at dette var +80 kg klasse, så var det fort større sprik kilovis mellom utøverene enn man var vant til. Det gjør sitt til frekvens og tempo, samt vekt – taktikk kan være ting som dukker opp mer enn vanlig.

⇐Kristian Søyland – Mohmmed Alnaseri, Sverige.(Tezuka Group) Her var det rundt 20 kilo i vektforskjell, og man ante at det ville bli “battle of the styles” i denne kampen, altså at ville jobbe hardt for å bli på den avstanden som passet seg selv best. Kristian holder på å avgjøre dette rett fra start, en hodespark, mae geri, er ikke langt om å treffe, og det er helt tydelig at dette var ikke forventet. Svensken tenner på alt og går inn i hundre og ti – med eller uten teknikk. Begge treffer godt inne i mellom en litt kaotisk kamp. Svensken har flere voldsomme forsøk på div hodespark, uten at det helt vil høste en 1.000.000 treff på youtube. Etter litt frem og tilbake, finner han ut å legge seg på halv distanse. Der blir han ikke truffet av de rette slagene til Kristian, noe som satt skikkelig godt. Her kan han også ligge inne å kjøre “skigangen på blåputa” og en lettere utøver klarer å holder høyere frekvens. Og fra dette punktet så blir kampen noe lik som Leif Erling sin, hvor de norske må jage etter bevegelige mindre utøvere. 3:00 og uavgjort! Etter litt innhenting i starten, er man over på skigange og blåpute igjen – og deverre så holder dette. I denne runden er Kristian helt kjørt, og nok en gang noen flere lowkicks og den “skigangen” hadde blitt tafatt. vel kjørt av Kristian som fortsetter å bygge.

Leif Erling Svendsen – Mateusz Ostrowski, Polen. Polakken er bevegelig og lett på foten. Holder bevegelse så og si hele tiden, vinkler under press og inn og ut på angrepene. Leif Erlig må jobbe for å “sette han fast” for å få de gode treffene. Dette blir kampbildet også, Polakken i bevegelse, Leif Erling etter. Det går tre minutter 4 flagg for uavgjort et til Polen. Tonye minutter 2 flagg Polen 3 til uavgjort. Enda 2 minutter, og da får Polakken seiren på dommer avgjørelse 3 til Polen to til uavgjort etter mer aktivitet. Dette var synd, for alle så at lowkick hadde funnet vegen til Polen, og litt bedre kondisjon og sterkere avslutning hadde nok gitt uttelling riktig veg. Det var ikke mange lowkicks den polske utøveren tok neste kamp før han knakk.

Herrer mellomvekt stod det tre utøvere fra Norge. To med god erfaring, og den tredje i startgropen.

⇐Stian Mossige vs Erik Hägge, Sverige. Stian kjenner vi som en up and coming utøver i Norge, og som junior har han gode resultater. Stian -98 har akkurat startet sin fullkontakt karriere, og har et par (?) turneringer i Norge som de fleste har fått med seg. I Bergen møtte Stian Erik Hägge, da gikk begge i lettvekt. En kamp Erik tok seg godt til rette – erfaren som han er. Nå fikk Stian også denne gangen Erik i trekningen, men nå gikk altså begge i mellomvekt. Kampen blir dessverre en reprise fra Bergen,hvor Erik er over Stian fra start til mål. Stian er tøff og slutter ikke å kjempe, men det blir for det meste kun en og anne teknikk. Flere av oss så Erik debutere i Kyokushin Nordich Challenge, 2013. Dette var en rekrutt, eller novice turnering i Sverige, som også flere norske var med på. Videre gikk det etterhvert til Danish Open 2013, Dutch og Swedish Open 2014, Danish, Scottish, U22 EM i 2015 (dette er kun et utdrag) Poenget med oppramsingen er at dette beskiver en oppbygget utøver, fra nybegynner til EM U22 og internasjonalt nivå. Dette gir også et godt svar på hvorfor kampen både i Bergen og Sverige blir som de blir. Stian er en utøver med et bra potensiale, nå er det systematisk bygging og nivåbevisst som blir neste som er bra verktøy.

⇐Ernst Magne Pedersen vs Rasmus Bergström , Sverige. Ernst har god erfaring fra flere tidligere, men det er en stund siden sist. Knallhard trekning for Ernst siden Bergström er en av favorittene. Ernst starter med å bevege seg inn og jobber med slag, for så å trekke seg ut igjen. Etter litt kontrer Bergström dette med knær til kroppen, og følger opp med et bakspark som sitter godt. Ernst bruker sin rutine her, for nå jakter svensken. Med god bevegelse unnviker Ernst to nye bakspark forsøk, svensken bytter taktikk igjen og går inn slag, avslutter med kne til hodet. Dette gir poeng, og et innblikk i noe av evnen til å tilpasse seg fra Bergström. Ernst går rett inn i kampen igjen, og her blir det noe bra vekslinger – og nok en gang er det rutingen som tvinger dette i gang. Bergström på sin side setter inn mer av sitt, og setter et kne til mot hodet – lynkjapp fulgt opp med slag til kroppen….som sitter. Det er den andre scoringen, og ikke noe å si på det. Det er to “dyktige scoringer” og selv om ikke kampen blir all verden lang, var det ok comeback.

Bjørn Erik Orstad vs Michael Meineche, Danmark. Bjørn Eirik var Norges “ankermann” med desidert langst fartstid og meritter til å backe det opp. Bjørn Eirik med Walk Over i første, dansken med en kamp i bena…og apropo bena. Man mistenkte at Dansken hadde fått noen “lus” i bena. Bjørn Eirik har alltid hatt mye impact på sine teknikker, og teft for lowkicks. Det ligger nok litt i kortene nå at dansken hadde en betydelig oppgave foran seg. Bjørn Eirik setter siktet inn på lave spark, godt blandet med bevegelse og slag. Og man kan tidlig se at dansken sliter, speielt med indre lowkick på bakre ben. Det som gjør kampen ekstra bra er at dansken er dyktig til å jobbe til tross for bena, mens Bjørn Eirik er vedig dyktig til å veksle på angrepene på bena. Mot slutten så kjøres tempoet opp, jakten blir mer intens, og scoringen kommer. Kampen er slutt rett etter start igjen og seier til Bjørn Eirik.

Neste kamp er mot Ernst sin banemann, Rasmus Bergström. Dette er oppsettet med to gode utøvere. Kampen starter og rett på oppgavene. Bjørn Eirik setter press, slag og gode lowkick. Bergström setter i mot, og kjører sitt tilbake, noe mer variert. Bergström er som forventet fremme med å kaste seg rundt med spark, Bjørn Eirik får det med seg og unnviker. Bjørn eirik setter konstant lowkicks, Bergström setter hæler som svar, og setter mer press tilbake. Det blir en stillingskrig, og begge er sterke. Så ser man Bergström bytter til å legge press, bryte, legge press bryte… samt at han løfter sin frekvens og kjører mer av dobble slag som bryter rytme. Kampen går ut 3:00 minutter, og det virker som Bergström har teknisk brukt kreftene smart, med vinklingene sine og bytte av press. 4 dommere for uavgjort – en for Bergström. Ny runde. Svensken starter hardt, setter harde teknikker og intenst press. Bjørn Eirik står i mot, og kommer inn igjen med sitt press – som igjen kontres av svensken med bevegelse. Det er en forskjell nå, men Bjørn Eirik er – har alltid vært rå til å drive seg selv fremover, og det gjør han og får satt treffere fortsatt. Bergström setter opp press, Bjørn Eirik svarer, svensken trekker seg ut sammen med slag og setter en “dødsrulle” som treffer perfekt. Bjørn Eirik er oppe igjen, men kampen er over. Bergström vinner årets turnering,, og Bjørn Eirik ender på en god tredje plass.

Inntrykket er positivt fra Swedish Open. Å være med på denne turneringen gir mye mer enn akkurat denn tiden som skjer på matta. Det som skjer på matta er rent resultatmessig ca hva man kan forvente. Man kan alltids snu og vende på “hvis man hadde møtt noen annen” i trekningen, men totalt sett så hadde det blitt ganske likt. Det er god stemning i den norske leiren, og man hjelper  hverandre så mye man kan, varmer opp hverandre, coacher andres utøvere deler informasjon og støtter det man kan. Og det er også svært god støtte fra andre som ikke sitter i direkte roller – men som tar turen for interessen sin del.

Rent sportslig sett får Norge bra med juling. Det er med den generelle norske stilen som ikke holder mål. Man ser også klart at det skjer lite de siste år som junior i Norge kontra våre naboland. Det er flere av de som man møtte nå, som man for kort tid siden gikk i Bergen som juniorer. -og nå holder de altså våres øvre sjikt av seniorer, og vel så det. Det er nok på tide at man ser litt på hva som skal forbrede de siste års juniorer til å bli klare for fullkontakt, samt at man for alvor må få de som er i startgropen inn i nivåbevisste / novice turneringer i starten til oppbygging. Skal man gå internasjonalt, må man eksponeres for dette så tidlig som mulig. For de som er ute i “krigen” , og kan føle at det blir mye motgang, så skal det være helt klart at dette er av høy viktighet. Man er nødt, helt nødt til å ha utøvere ute, som kan erfare og oppleve det som skjer sammen med et våkent apparat. Om man ikke har det, så vet man rett og slett ikke hva man skal klargjøre neste utøver for – når den eller de dukker opp. Man glemmer fort hvor hardt det er ute på matta, også mentalt i forkant. Dette sitter en aktiv utøver på, og ikke bare sitter på kunskapen men har førstehånds informasjon på hva som foregår. Og for all del, utøvere alle som en, ikke døm dere nord og ned fordi det per resulta ikke ble en seier. Det er noe av denne side sin oppgave, om bl.a opplyse om hvem man møter, og hva den utøveren faktisk står for. Vil man kun måle fremgang i pokaler og resultat, ja da er det bare å melde seg på der man vet at man vinner hver eneste gang.

Godt jobbet alle som en – Norge i Swedish! (ps neste år samme tid – da er vi i Danish!)