Om en halv uke er det Swedish Open, og aldri før har det vært så mange norske utøvere i denne turneringen. Turneringen blir avholdt for 5. gang og er en kvalitetsturnering av rang. I oppstarten bygde man opp turneringen med topp fighters fra hele verden til og med fra Japan.

Etter hvert som Sverige har utviklet seg og vokst så har dette blitt en turnering hvor mange svensker deltar.Hva med årets turnering? Hvordan stiller de norske mot resten av startfeltet i Swedish Open 2014?

Under følger et langt om turneringen generelt. Er du kun interessert i å lese litt om hvem norske som er med,scroll ned og finn egne avsnitt i hver sine respektive klasser…

I Swedish Open er det godt nivå i all hovedsak. I årets turnering er det dog noen nasjoner som har uteblitt siden sist. Ungarn er en solid nasjon i dette gamet, men de har i år sin egen nasjonale turnering på samme dag og dette gjør at de ikke kommer. Dette ville garantert ha preget turneringen.

Frankrike hadde også med gode fighters sist gang, men også de har andre prioriteringer denne gang. England og Spania som tok medaljer sist gang er heller ikke med. Litauen er den nasjonen som uten tvil er sterkest på papiret. De sender ikke de aller beste, men de sender de som skal bli de beste. Mange unge fighters som har gått junior og U22 og som nå er på veg inn i den «voksne verden» Polen har noe av det samme, de er greit representert, noe svakere enn sist gang men uansett bra. Danmark har ikke så mange med, men disse er bra fighters. Disse er rutinerte og vil mye mulig gjøre seg bemerket. Det danske esset, Brian Jakobsen er den mest profilerte, men det er litt “fuss“ rundt han, siden han stilte i en elite turnering 6.september. Så hvor mye han kommer til å gjøre av seg i Swedish kan bli et tema.

Sverige som vertsnasjon stiller også meget solid. Men det er ikke bare arrangør organisasjonen som stiller, flere sterke fighters fra andre organisasjoner i Sverige er klare. Selv om ikke de aller mest kjente svenske fighters er med, så er det en spennende sammensetning Sverige varter opp med. Mange unge fighters som er på veg oppover er på plass, og til og med noen som debuterer i senior klassen! De siste nasjonene som er med er av noe mer varierende kvalitet. Pakistan, Iran og Tunisia har ikke den standard som de øvrige land har, noe man så godt under forrige Swedish hvor de røk meget fort ut. Det er nok ikke mange som levner de en mulighet år heller, etter det de har vist ved tidligere anledninger.

Lettvekt menn, er en utrolig sterk klasse og her er det Litauen og Sverige som kommer til å være de største favorittene. Polen har også bra utøvere med her, men må ansees hakket under. Her får vi se den nye generasjonen av svenske fighters, hvor noen av dem virkelig er verd å få med seg. Litauen blir motparten, hvor de stiller med tre sterke utøvere, kun en av disse har etablert seg i senior klassen de andre jobber seg opp med U22 turneringer og tilsvarende. 8 av 12 i lettvekt er fra Sverige og Litauen, en fra Polen, en fra Pakistan og to fra Norge. Pakistan har tradisjonelt ikke god statistikk, og blir å anse litt for seg selv.

Norges to utøvere Kyllingstad/Bryne og Kvamme/Arendal har kommet i en knallbra lettvekts klasse. Her er det gevinst så å si uansett hvem man måtte møte. Mest sannsynlig vil de få merke en raskere frekvens og et større teknisk register sammensatt enn hva man er vant til i Norge. For Kvamme er det første turnering utenfor landets grenser, noe som gjør det ekstra bra, for dette er en barriere. Kyllingstad er en erfaren fighter på nasjonal matte, og hadde sin første runde ute i Danish Open 2013. Stilmessig er Norge jevnt over litt vel glad i å gå tung litt vel tidlig i kampene. Så her blir det noe omstilling, og dette er nettopp et av elementene som kan bidra til at Norge faktisk utvikler seg i takt med den internasjonale trenden.

Mellomvekt har også noe av den samme sammensetning, men her er også Polen inne med topp utøvere, b.la Patryk Kostrzewa som vant Danish Open 2013,2011. Her har Litauen en av de bedre -80kg fighters på senior siden, Vytautas Cepla, samt U22 fighters som er på veg opp. Sverige har sine gode utøvere med her, men de aller mest rutinerte mellomvekt fighters er ikke med. Sverige er også representert fra forskjellige organisasjoner her, og begge har gode fighters med. Fra Shinkyokushin kjenner vi Simon Eriksen, og nytt stjerneskudd Rasmus Bergström som vant et meget sterkt French Open i vår. Sokyokushin stiller med to fighters, og fra før kjenner vi Daniel Karsson som viste strålende teknikk sist Swedish Open. Danmark har med et par uskrevne blad, men vi tenker å holde øye med Julian Bjerrekær av de to. Pakistan er også representert, med 2 fighters.

 Tungvekt er den herreklassen som mest variabel, det er stor forskjell fra de beste til de som vil ha store utfordringer i klassen. Litauen har med en utøver, nyetablert i senior og går til vanlig i lett tungvekt. Danskene har som nevnt to med, Kristoffer Breindal og Brian Jakobsen. Begge disse er gode utøvere, men Jakobsen har akkurat nådd finalen i Oyama memorial cup 6.september i Ungarn, og dette kan prege hans innsats. Breindal er erfaren og har det som trengs for å bane veg et godt stykke. Sverige har også her flere fighters fra flere organisasjoner. Men de største svenske profilene er ikke med i år. Simon Pålsson er en av dem man må regne med, han har hatt god utvikling de siste år, og har vært særdeles aktiv. Men totalt sett har ikke Pålsson så mange års erfaring som fullkontakt fighter totalt, og med tanke på at han gikk novice turneringer for to og halvt år siden så er han en interessant fighter å følge. Novice turneing gikk også Oktay Aliyev, men det var i 2013 og med 85kg på vekta kan dette bli tøft. Marek Wolny fra Polen har gode meritter å vise til, men med tre klasser systemet så befinner Wolny seg i bunnen av klassen sett ift vektklassen, så dette blir svært interessant å se hvordan han løser dette. Ende en i samme posisjon er Edgard Secinski fra Litauen, på veg oppover i senior klassene, og har en bra record å vise til.

Norge er godt representert i tungvekt, Nærland/Gansfjord, Lommeland/Bryne og Tobiassen/Kvinesdal. De norske ligger godt oppe når det kommer til vekt i sammenligning til resten, og siden klassen er +80kg og ikke +90kg som man er vant til, kan man fort stå overfor vekt taktikk. Som alltid er trekning utslagsgivende, men muligheten er bra med tre norske i line up`n. Og ser man på meritter og erfaring, så skal man være på høyde. Iran og Pakistan blir nasjonene man ikke anser i toppsjiktet, basert på tidligere erfaringer, og så får man se hvem som for walk over fra første runde siden det er 13 fighters med. Det er en mindre en 2012, og av disse er det kun to som var med sist gang som er med nå. All de norske har internasjonal erfaring, Lommeland med minst erfaring, men med fin prestasjon i Danish Open 2013. Nærland gjorde samme prestasjon, men har enda mer internasjonal tyngde i bagasjen. Den mest erfarne er Tobiassen. Han har flere internasjonale turneringer, og vet hva som kreves for å stille.Han er noe eldre enn sine lagkamerater, og dette er fylt med erfaring. De norske tungvektere vil møte et variert nivå, men et godt nivå. Trekning er alfa omega, og som sagt vekt er et tema siden det “kun” er +80kg klasse. Alle de norske fører en aggressiv stil, og utfordringen blir å holde seg giftig nok uten å brenne tom mot rutinerte utøvere når man møter dem. Men det har vi god tro på skal gå bra, og uansett erfaringen får man med seg videre.

Damer lettvekt har 10 utøvere i år, som det var sist gang også. Sist var det Litauen og Ungarn som var de største favoritter, og Litauen innfridde dette med å vinne. Hverken Litauen eller Ungarn er med i dameklassen denne gang, men bra fighters er det allikevel. Halve klassen er svensk, fordelt på forskjellige organisasjoner. Polen stiller med to unge utøvere, habile utøvere som er på veg opp, Marta Lubos. Danmark stiller med en, Ea Eriksen vinner av Danish Open 2013. Tunisia stiller med en utøver, i likhet med Danmark og Norge. Vi holder også øye med sterke Johanna Rapp og Cecilia Wallin/Sverige.

Norge har Beathe Hegerland/ Etne, som får sin virkelige internasjonale deby i Swedish Open. Det er et godt nivå Hegerland møter i denne klassen, men også her er det kun vinst å hente. Klassene i Norge er så godt som ikke eksisterende, så for å få det man trenger på alle måter er dette vegen å gå. Utøvere i denne klassen er tekniske utøvere som kan spille på flere tangenter. Feltet er godt, men det er også flere med liten erfaring i rene fullkontakt turneringer, men ikke for det –disse kan garantert ta vare på seg selv.

Damer Tungvekt har seks utøvere, og her er det sterke utøvere. To utøvere fra Litauen som er en av Europas beste nasjoner, hvor en av disse er europamester (-65kg). I tillegg er det en utøver fra Danmark, nummer to ved sist Swedish Open, vinner av Danish Open, og også denne utøver er europamester, men i tungvekt – Christine Buchholtz. Hjemmefavoritt Sara Hägge, vant nylig IKK Open 2014, samt at i sommer plasserte hun seg på 2.plass i West European Championship + at hun fikk pris for beste utøver. (for å nevne noe) Svenske nummer to er et uskreven blad i senior sammenheng, men plasserte seg i sommer som nummer tre i Austria Open, Viktorija Skorupskyte trener til vanlig i Keiko, så kvalitet er forventet.

Norge sitter på siste plassen her ved Marleen Gregusson/Ringerike. Deltok sist i Danish Open 2013 og endte på 3.plass etter pool 3 kamper, og slo blant annet landskvinne Irene S. Jensen. I likhet med resten av de norske blir det å høste erfaringer, og ta med seg dette gjem for å bygge videre. Trekning blir også her spennende, og ser man på resten av klassen står det mellom å få hard eller veldig hard trekning.

Totalt sett er det før turneringen har startet en gedigen stor norsk opptur. Det å vise våre naboland at vi kan komme med utøvere når det arrangeres noe er meget bra. Det er da også lang mer trolig at man kan få besøk av disse land når man arranger noe selv. Enn så lenge med det norske regelverket og nivå vil det begrense seg hvem som har noe igjen for å komme, men uansett alle besøk vil styrke utvikling og bygge nivå. Og kanskje aller helst om man tenker på aldersbestemte klasser. Dette er en fin oppfølger til den felles innsats som ble vist i Danish Open sist år.