Lørdag 21.februar ble Scottish Open avholdt, og Norge var på plass med et blandet lag for å se hva man kunne få brynet seg på! Scottish Open er en middels stor turnering som passe norsk nivå godt. Turneringen har også novice klasse, altså en for mindre merriterte utøvere. Flere norske klubber deltok i helgens turnering med forskjellig målsetning ettersom hvilke utøver det dreide seg om.

.

..

Bergen karateklubb var på plass med Stian Jakobsen og Tor Andre Kvinge. Jakobsen i novice tungvekt og Kvinge i den ordinære åpne klassen som den ble omtalt som. Jakobsen er i startgropen innen fullkontakt, og jobber jevnt og trutt med å skaffe seg tyngde i erfaring. Klassen huset ti utøvere, og det er en moderat klasse å fighte i . Da vet man at dagen kan bli lengere enn hva man er vant til, noe som er erfaring. I sin internasjonale deby møtte Jakobsen Chris Taylor – DKK – England. Taylor er størrelsesmessig etpar nummer større, og dette kan fort skje når man husker at dette er +80kg som er det øverste klassen. Men når det er sagt så er dette bedre enn å ha 3 i hver klasse på hver side av 90kg tallet. Jakobsen fighter godt, og er en teknisk utøver, men får problemer når antall treff i kroppen blir for mange. God jobbing og fin erfaring for Jakobsen, og det var ikke gjort på første omgang dette.

Norges andre novice fighter var Ming Kit Wong,Ringerike kk lettvekt. Sist Wong var på matta så var det i 2010, og da var det med begrensninger. Etter studie har Wong kommet tilbake til miljøet, og fristes til å teste ut fullkontakt for første gang. Han møter Josh Mays fra IFK, Crawley. Litt forvirrende ettersom dette er en landslagsutøvere med med helt “ok” merittliste… kampen går og Mays tar dette på sin erfaring, og det er helt greit for det måtte til 2 runder for den avgjørelsen. Ming Kit Wong sikter videre og planen er allerede lagt.

Irene Jensen Skjelfjord Lørenskog var også påmeldt år. Denne klassen ble slått sammen Tungvekt/ lettvekt, og det var et godt trekk. For Skjelfjord spillte det uansett ingen stor rolle siden hun er vant til å fighte i den tyngste klassen. Skjelfjord får fin trekning og møter dansk motstand i den første runden. Lise Møller kommer fra Ashihara karate Danmark, og er den tyngste utøveren i klassen, men mangler noe av teknikk for å bli en trussel. Hun var også med sist år, hvor hun feldte seg selv ved å trå feil å skade foten. Rutinerte Skjelfjord holder eneste riktige taktikk, “hit and rund” og surfer inn til forventet seier i første kamp.

Kamp nummer to er det Sara Hägge fra Shinkyokushin Sverige som venter. Skjelfjord har møtt flere av disse svenske jentene tidligere, men aldri fått taket på dem. Sara er bra etablert i Europa, men har f.eks ingen EM meritter, dertill er nivået for høyt. Hägge forserer Skjelfjord uten større problemer, og beviser nok en gang at Sverige ligger betydelige hakk foran. Bedre Teknikk, taktikk, og fysikk utgjør forskjellen. Og dette pakket sammen gjør det vanskelig for Skjelfjord å komme inn i fighten. Noen fine innside low kick finner og veien men det er ikke nok denne gangen. Hägge som også vant Swedish Open hvor norge var godt med., vinner årets Scottish også!

Det skulle bli enda et kamp for Skjelfjord, og det var kampen om 3.plassen. Nok en gang var det en svensk utøver som var klar, ←Dina Kljajic – Shinkyokushin Sweden. Dina har vært borte fra konkurranse over en tid etter å ha blitt mor, og dette var første stevnet på veg tilbake igjen. Kljajic har ikke den merritlisten som Hägge til sammenligning, men bra all round erfaring. Til tross for at dette på papiret skal være Skjelfjord sin fordel, så er det ikke den veien det går. Noe mindre margin men svensk seier enda en gang. Skjelfjord mister også pallplass og må nøye seg med 4.plass.

Pictures by Wullie Rodger – see more!

Dette er nok for mange veldig overraskende i og med at det har vanket både EM og VM medaljer på Skjelfjord de siste gangene. Men det er rett og slett store nivåforskjeller i de forskjellige turneringene, samt at det er til tidels magert med deltagere som nettopp skjedde i f.eks VM for Skjelfjord sin del. Det er urimelig å forvente at om man vinner/tar medalje et sted, så skal man automatisk gjøre det et annet sted også. Fin stevne gjennomkjøring for Skjelfjord, og erfaringene kan fint bli brukt videre. Her får også Skjelfjord 3 kamper for dagen som er veldig godt å ta med seg erfaringsmessig. Tøff dag på jobben blir oppsummeringen og alle vet at uansett resultat så gjør en utøver jobben sin beinhardt i forkant. Dagene går opp og ned,og det blir spennende å følge med fremover!

Menn tungvekt. Martin Skogmo fra Ringerike kk gjør et lite comeback etter å ha hatt en etablering og utdannings pause. Formen er ikke på langt nær der den skal være, men poenget var å komme i gang. Skogmo møter Artur Nowacki – IKKU – England. kampen er teknisk og det er god jobbing. Nowacki er ed erfaring fra British Open og IFK world Cup god nok til ikke å ende opp i en meningløs shoot out. Det går over i forlengelse, og nå kommer formen noe mer til syne – eller manglen på det. Det er forstatt jevnt men en litt mer aktiv Nowacki tar seg videre på bekostning av Skogmo, som på sin side er fornøyd med å være igang igjen.

Neste er veteran i faget Tor Andre Kvinge fra Bergen kk. Kvinge har alltid vært en smart og teknisk fighter, og har en slepend og fin stil. Han tar seg forbi Mark Pietrzykowski – IKO3 – Scotland, og møter svenske Simon Pålsson i neste kamp. Pålsson er en svær kar og det i seg selv er en utfordring. Har har vært meget aktiv siden han startet å gå, selv om det ikke er mer enn et par år siden. Resultatene har variert for Pålsson, og det kan man si det gjorde i Scottish i år kontra i fjor også. 2014 stod Pålsson som vinner av tungvekt, mens i år er det stopp i semifinalen. Kvinge trekker av en flott hodeteknikk som feller Pålsson i kampen, samt at bronsefinalen også ryker som en følge. Kvinge går videre med en god seier.

Finalen – jada enda en svenske! Fredrik Johannson. En lettere fighter som vanligvis går i lett tungvekt. God teknisk og med bra erfaring. Denne finalen blir finalen man snakker om. Dette er en teknisk og hard finale som drives side til side og ut i forlengelser. Kvinge virker å være den sterkeste lenge, men en sterk ushiro geri i forlengelsen tar hardt på. Videre inn i neste forlengelse går det og Svensken klipper til Kvinge i ansiktet med en mae geri som gir poeng. Den satt langt inne, og som sagt dette var finalen med stor F.

Det er svært gledelig å se hva Norge gjør under Scottish Open på alle måter. Og det er som sagt dette man kan komme seg videre med. Få med seg erfaring og utvikle seg videre, da er det langt mer gøy å holde på! Og dette motiverer selvsagt videre til andre også. Kvinges plassering idag viser også at Norge kan snu det, for nettopp Pålsson som Kvinge tok ut stoppet Ivan Tobiassen i Swedish Open. Her kan felles erfaringer og utveksling av dette gjøre sitt til at man kommer seg videre neste gang.