NKKO stilte med sine beste fighters i helgens Diamond Cup i Belgia. Turneringen arrangeres for 6. gang, og det er tredje gang Norge deltar. Turneringen varierer noe fra gang til gang i deltagelse, og for ikke å si nivå, men den kjennetegnes ved at det er mange fra forskjellige organisasjoner som deltar. Koen Spitals Shihan er et kjent navn i Kyokushin Europa, og hans nettverk blir til den Diamond Cup vi kjenner per i dag.

Diamond Cup har et veldig bredt nivå. Det er langt fra ytterpunktene – fra bunn til topp med andre ord. Årets turnering hadde en sammensetning av god deltagelse fra endel mindre organisasjoner, og en moderat deltagelse fra Shinkyokushin – som blir organisatoren, gjennom den Belgiske Shinkyokushin organisasjonen.Det er ingen tvil om at årets Diamond Cup bærer preg av at det var “VM år” blant de store organisasjonene i oktober/høsten 2015. Det er med utøvere som deltok i VM, men det er lagt mellom de “store kanonene”

 Det er også verdt å merke seg at hverken Shinkyokushin Romania, Litauen, Ungern, Bulgaria, Georgia, Aserbajdsjan er med av betydning (- med untak av èn dame utøver fra Ungern og et par fra Litauen) Dette er faktisk alle topplandene i Europeisk sammenheng. Disse land har tatt godt over 60 av 80 medaljer de siste 5 år i EM sammenheng på herresiden. Man kan spekulere i at de land som ikke fikk bli med sist gang, faktisk lot være å komme denne gangen – som takk for sist. Men dette er ren spekulasjon ut i fra at man undrer seg over hvorfor de største landene uteblir delvis eller helt fra turneringen.Sverige og Danmark stiller med sine respektive landslag mer eller mindre. Belgia, Nederland og Polen har bra med utøvere med.

IFK Russia Team ⇑

Utenfor Europa så kommer ⇐Kasakstan Shinkyokushin, med flere unge spennende utøvere, og disse er nye skudd på stammen fra en svært dyktig nasjon. Det er ingen overaskelse at disse blir å finne i toppen.

⇐1. og 2. plass lettvekt + teknisk pris, Kasakstan. EFKO

IFK, KWF, Rengokai (Kyokushin Union) WKB er alle respektabelt representert. IFK har for vane å stille noe sterkere med utøvere fra Russland og England, men er godt representert totalt sett. Her, som hos arrangør er det variabelt i nivået.

Årets vektklasser har skap hodebry for flere utøvere, Fra de tradisjonelle klassene er det nå -65, -75, -85 og +85kg. Dette er vektklasser som blir brukt i World Cup`en 2017. Man kan se at det er utøvere som har fått dilemma som man kjenner fra før, når man ligger akkurat på grensen – fra å ligge midt i en klasse. Det ser man gjør utslag i kamper hvor styrkeforholdet blir fort avgjørende pga størrelsesforhold.

NKKO sine fighters er alle godt etablerte fighters internasjonalt. Og det var forventet at resultamessig så skulle man greie å blande seg litt inn i mot toppen – gitt at man fikk en ok trekning. Orstad, Rasmus og Bjørn Eirik stilte i -75kg, og dette er en klasse de er sterke i. Ca halve klassen bestod av mange spanjoler og belgiere, som er overkommelig, samt utøvere fra Kuwait og Tunisia som blir å finne i bunnen. Spissen i klassen blir enkelt utøvere fra Russland og Polen, samt de norske gutta. Polen tar seg videre og møter  Rasmus Orstad. Rasmus har walk over i 1.kamp, vinner mot Nederland i 2.kamp, og Belgia(?) i 3.kamp. 4. kamp blir altså mot Igor Lamot Shin Polen.  Etter en kort kamp blir Orstad knocket ut på kroppsslag. Verdt å merke seg nivået også, dette er altså da en meget god utøver, som vinner mellomvekt i Polen, men som faktisk ikke er sterk nok til å nå pallen i EM (!)

Bjørn Eirik møter IFK Russer, Alexandr Drodz i sin semifinale, nok en ung utøver så vidt senior men kom på 2.plass i U21 VM for et år siden. Og så var det så at Russland besitter svært gode utøvere. Bjørn Eirik går på tap på Waza-ari. Et poeng som kommer av at Drodz effetivt blokkerer et innvendig low-kick forsøk fra Ôrstad, som gjør at sparket treffer feil og rammer kun den som sparket. For uten om dette tellende utfallet, så har Russeren langt mer å komme med, og ser ikke ut til å stresse nevnverdig med å møte nordmannen. Dette er dagens 4.kamp for Bjørn Eirik. 1.kamp blir seier mot Spania, kamp 2. mot hjemmefighter Bertels fra Belgia, 3. kamp mot Tunisia.

Dette holder til 3.plass til Norge, for annen gang i historien (T. Kvinge i 09). Denne gangen hadde man også gått tiilbake til å dele ut to stk 3.plasser, kontra tidligere, hvor man måtte gå bronsefinale.

Tungvekt er en habil klasse, og her er det sterke profiler å finne. Marek Wolny/Polen, Brian Jakobsen/Danmark, Pablo Estensoro/Spania, Antanas Klibavicius/ Litauen, samt noen rett under fra Belgia, Spania og Nederland. Ivan Tobiassen og Eivind Nærland stiller for Norge, men blir uplassert denne gangen.

Ivan møter for sikkerhets skyld han som vinner, Antanas Klibavicius / Lithuania. Litaueren er en veldig fysisk utøver, og har ikke slått til helt i de større sammenheng. Han har til gode å plassere seg i EM, (med untak av et tilfelle EM 2013 åpen klasse) men er en trussel på matta uansett. Han ble antatt som en av favorittene i Diamond, og dette økte etter at man fikk runder på 2 minutter. Da kan han kjøre “sekktrening” fra start til mål i hver kamp. -noe han også vant finalen på.

Nærland møter “som vanlig” Brian Jakobsen. Jakobsen er en teknikker, og taktikker. Jo større turneringer er jo bedre gjør han det. Hans laid back stil er teknisk og smart for det å ivareta kroppen i store turneringer. Det er nå en håndfull nordmenn som har møtt han de siste år, uten at man har kommet i nærheten av å slå han. Man trodde et øyeblikk at man nærmet seg, helt til man så dansken i neste kamp hvor det dukket opp tempo og teknikker som da var påkrevd. Dansken har 2.plass i EM i Belgia som beste i Europeisk sammenheng, og det 2.plass i Diamond Cup 2016 også. Nærland på sin side fortsetter sin fremgang og samler erfaring til neste gang!

Totalt sett er dette en bra dag for norske fighters. Turneringen i seg selv er ikke blant den sterkeste utgaven, men har et godt toppsjikt, hvor alle de to beste er av betydelig kvalitetet. Turneringen preges dog av endel rotete kamper, urene teknikker og ureglementerte treff ala hodeslag. Til tider er det for mye vilje og kraft ift tekniske kunnskaper, og bildet at en utøver ligger nede på matta grunnet hodeslag er slett ikke uvanlig.

En gjør seg noen tanker om hvordan turneringen hadde sett ut om man f.eks hadde kjørt ala Swedish Open eller British -70,-80 og +80kg.