Nok en gang var det klart for Danish Open og nok en gang var Norge på plass! Sett med norske øyne var årets Danish Open et utmerket stevne å delta på, og da passet det bra at NKO stilte med et rekord stort lag. Laget inneholdt utøvere, dommere og coacher samt noen ihuga supportere! Utøver laget bestod av debutanter såvel som erfarne fighters, og hvordan det gikk mot Danske og Svenske….?

.

Danish Open og Svedish Open veksles på å avholdes annenhvert år, og i år var det altså klart for Danish Open. De siste års Danish i hovesak bestått av Danmark, Sverige, Polen og Ungarn – og Norge. Polen og Ungarn har naturlig nok preget turneringene tidligere, og på sett og vis gjorde de det i år også – ved ikke å møte opp. Det at Ungarn skulle arrangere en høyprofilert turnering samme dag stusset mange over, og det var der Polen og Ungarn ble av i år.

Dette gjorde sitt til at Danish Open ble et mer eller mindre rent skandinavisk stevne – med untak av et par fighters fra Storbritania. Sverige stillte med et særdeles sterkt lag og så var naturlig nok danskene på plass med sine. Man kan allerede røpe at de som scoret aller best var de norske dommerne. Det synes godt at jevnelig internasjonal opptreden har blitt en agenda, og da har de faktisk oppskriften på hvordan en fighter skal bli bedre..!

Som tidligere stilte også andre nasjoner med debutanter, selv om man erfaringsmessig vet at nivået på disse er godt over hva det er her til lands.
Norges to debutanter fra Egersund Therese Netland Østebrød og Kristian Søyland skulle ut i sitt første fullkontakt stevne, og møtte henholdsvis svensk og dansk motstand.

Therese Netland Østebrød fikk møte Sara Hägge fra Gøteborg KK som er et kjent navn i dameklassen. Sara har god erfaring og setter dette rett i aksjon som Therese får merke. Therese holder stand i 2 minutter, men da kommer nivåforskjellen frem og Therese må gi tapt denne gangen. Mange inntrykk på sitt første fullkontaktstevne, men en utmerkket erfaring å ta med seg videre, utøver såvel som trener.

Kristian Søyland hadde trekt danske Brian Jakobsen, som er Danmarks “store mann” Jakobsen har en særdeles slepen stil, og mange har trodd dem går gått jevnt med denne herren. For de som har sett han fighte på toppnivå er det utrolig å se hvor lite energi han bruker når han fighter. Og når han møter utøvere han kontrolerer, så er det ikke mer enn akkurat hva han trenger å gjøre som blir gjort for å vinne. Dette kan være frustrerende men i etterkant litt åkei alikevel. Som Søyland fikk merke så er det godt med sting i teknikkene som Jakobsen leverer, og en god fysisk gjennomkjøring blir det i debyen for normannen som gjør ting enkelt og ryddig i sin fremførsel.

Stine Haugsdal Bergen kk har vært ute i den internasjonale fight-verden tidligere. Nå er det voksent med år siden så man kan velge å overse det, men det er rart med det, noe sitter igjen. Sveriges Cecilia Wallin var klar på den andre siden og det er en utfordring i nivå og erfaring. Wallin er en en av de bedre lettvekt fighters i Europa, har en drivende fysik stil som det krever sitt å hanskes med. Stine gjør en solid jobb, og det er ingen tvil om at rutinen kommer frem. Selv om svenske Wallin tar seiren 5-0 så er det ikke ulikt hva de presterer, men frekvensen og driwen ligger et stykke foran på den rutinerte svensken – som forøvrig vinner årets Danish Open.

Cecila Wallin var også på reserve plass til årets VM. Dette er meget sterkt, og har må man tenke på at dette er kun de med plasseringer i EM og tilsvarende som er aktuelle. Da snakker man om klasser med 20 utøvere, og her er det ikke bare å stille opp å få utdelt den ene eller andre, alt må kjempes og vinnes.

Jeanette Johannessen Bergen kk gjør sin internasjonal deby i årets Danish Open, noe som er svært gledelig. Jeanette, teknisk ren fighter som har gått sin skole nasjonalt. Tidsmessig er den internasjonale deby ikke noe for tidlig, om man skal fighte internasjonalt med resultater, må man tidlig ut. Møter Sanne Larsson/Uppsala. Sanne har gjort en sterk junior karriere, og det later til å fortsette som senior. Hun har innkassert flere senior titler allerede. Sanne starter i et voldsomt tempo og angriper hardt,spesielt mot bena. Det tar 1:30 før Jeanette kommer i gang og står imot presset, da ser man at det er jevnere enn man skulle trodd. Fra dette punktet i kampen er det mer en jevn veksel fra begge med teknikker, og sånn sett også veldig jevnt. 3 minutter, 4 til Sverige og en til forlengelse.

Sanne når finalen og blir totalt nummer to. Jeanette gjør en god deby og her er det bare å fortsette i samme spor. Her dreier det seg rett og slett om å være i kontakt med det miljøet en skal konkurrere med/imot i støre grad. Samt litt raskere til å komme i gang med sitt, skal gjøre det svært artig å følge med henne etterhvert.

Jøran Waldeland Bergen kk lettvekt. I denne klassen hadde man fått ytterligere to deltagere etter fristen, så det dukket opp på stevnedagen. En av disse ble Jøran sin motstander, og det er en av de beste lettvektere som Sverige har, noe som i seg selv er bra. Milad Ziyafatalla Samizade, Banzai Sweden, er europamester for juniorer, og vant i 2014 Swedish Open. Han besitter et svært godt teknisk register, i tillegg til særdeles gode fighting egenskaper. Jøran legger press, men allerede etter ti sekunder er det nære på å gå i svensken favør, etter en tobi ushiro geri som treffer – men ikke rent nok. Jøran fortsetter å presse, og dette gjør sitt til at han beholder initiativ og begrenser svensken voldsomme angrep -en stund. Litt over halv veis i kampen setter svensken inn et angrep fra topp til tå som ender i scoring mot kroppen, wazari. Dette følges opp når kampen starter igjen, men avslutningen kommer mot hodet som sender Jøran ned for et kort øyeblikk, wazari nummer 2. Erfaringen er gull verdt, og dette er ikke hva man er vant til å oppleve Norge, hvor det hele er noe enklere teknisk og tyngre utført. Uansett Jøran møter klassevinner, og får med seg god erfaring som garantert bidrar til utvikling.

Marleen Gregusson Ringerike kk deltok i sitt andre Danish denne gangen. Litt rusten etter et års fravær på matta, men sikker i sin fremførsel tross alt. Med brister i den fysiske formen ble det å legge seg litt på defensiven mot Sveriges Vikorija Skorupskyte /Keiko. Vikorija er blant annet sølvmedaljør i U22 EM. Stilmessig er de kjempende ikke så ulike, men kampbildet ligger i svenskens favør. Høyere frekvens og mer press. Dette holder helt inn, og 5-0 seier til Vikorija som ender på 2.plass til slutt. Viktorija er ikke bare teknisk men også meget sterk og flink til å velge teknikker som dette kommer tydeligst frem. Gregusson får på sin side etter kampen cred av svensken for presise slag som “sitter der de skal” Godt å ta med seg, siden det har vært et av fokus omerådene.

I tungvekt kvinner var det 7 deltagere, og det er et akseptabelt antall i denne klassen, og som vane i Danish, her skal alt kjempes for. Dvs at enten kjører man pool (ved få deltagere) eller som i år så tar man med bronsefinaler, man må vinne kamper for å få plassering. Gregusson møter Danske i bronsefinalen, Ea Eriksen vinner av sist Danish og landslagsutøver. Dette blir en tøff kamp som ender med 7 minutters fighting før det kåres en vinner. Begge har sine tekniske favoritter som det kjempes om å vinne frem med. Ea med bevegelse og slag, Gregusson med slag og ikke minst lowkick.

Siste forlengelse blir Ea den som har mest igjen på tanken, og vinner 4 til en hikiwake. Totalt sett så er dette en veldig bra kamp, dette med tanke på at når disse sist møttes tok det kun en runde og Eriksen var klart vinner, så da har man fått en bekretelse at noe riktig har blitt gjort i mellomtiden.

Tor Andre Kvinge Bergen kk har vært og er den beste tungvekter Norge har hatt de seneste år i snitt. Gjorde også bra figur i årets French Open såvel i Scottish Open. Enda en gang var det svensk motstand og dette var et retur oppgjør fra Scottish Open mot Simon Pålsson /Keiko. Pålsson er en fysisk utfordring for alle som møter han, samtidig som han har meget sterk kontinuitet i å delta på turneringer. Kampen starter og det er fullt trøkk fra start med harde teknikker fra begge sider. En aner litt mer press fra Tor Andre, men Pålsson svarer opp med svin-tunge teknikker. Tor Andre presser svensken på kroppsslag, og det ser ut til å plage han noe, mens han på sin side “forankrer” seg i et tung innvendig lowkick.

Dette er noe som Tor Andre ikke får has på, og det er så tungt at det tar balansen hver gang det treffer. Så etter 1:15 bytter Pålsson fra innvendig nede til høyt kne, og det med grusom effekt. Tor Andre blir truffet hardt i hodet og går ned, og det er ingen tvil om at kampen er over og vel så det. Etter en stund er Tor Andre oppe igjen til alle lettelse, og for de av oss som husker Scottish så skjedde det samme – bare at da var det Pålsson som gikk ned. Pålsson ryker på kroppslag mot Brian Jakobsen, som løfter innsatsen sin betydelig, og parkerer svensken i finalen.

Johan Olav Kjørstad Ringerike kk har lenge hatt en travel hverdag. Det har hindret han i å delta på turneringer de par siste årene, med andre ord Danish Open 2013 var han sin siste opptreden. Dansk motstand i lett -90 for Johan og det fra Ashihara Karate. Det man visste var at Dansken var 2 meter høy, og hadde vunnet novice klassen tungvekt i årets Scottish Open. Med minus på rekkevidde var det naturlig å søke inn på den lange dansken, men man hadde en anelse om skumle knær så konstant forstyrrelse kunne være en plan. Johan setter dette ut i livet, og jobber konstant i kroppen på dansken. Det å tenke litt langsiktig når en jobber på denne måten er et must, og en må ha tro på det man gjør.

Dette har Johan og holder dansken opptatt mens hodet må beskyttes med en gang dansken kommer ut på sparke avstand. Når det er sagt så er dansken langt i fra hjelpeløs med armene, hans hådteknikker er gode nok til at det må jobbes ned. 3 minutter går, og det er jevnt – men en aner at det går litt i den retning man håper. 5 x uavgjort og 2 nye minutter. Det tar ikke lange tiden før det vises at dansken sliter med pusten, og selv om det kommer knær og spark så kontrollerer Johan dette i enda større grad samt at kroppen til dansken forsatt for jevnlig med pepper. Siste del av kampen er det et godt styrkeforhold i kampbildet, og når dommere skal stemme står det 3 til Norge og 2 til forlengelse.

Neste kamp for Johan er mot VM klare Fady Allan. Faddy er en up and comming dansk toppfighter med mange meritter i sekken. Han er også to meter høy, og er kjent for særdeles gode sparketeknikker (video) Fady hadde før dette kvittet seg med svenske Fredrik Johansson, som også er godt kjent for de fleste.

←Fady allan og Ea Eriksen vinnere av Bayeux Open International 2014 Champion

Her var det for Johan å holde hodet kaldt, for en feil her er knock out. Ut i fra det så ble det å jobbe med samme grov-oppgave, forsvar og jevnt press. Man ser rask Fady sin kapasitet, og holder fast på det som er avtalt. Og for den seom ser avstand og oppsett gamet så er det nok feller å gå i. Johan får ikke gjort stort enn å beskytte seg å ta de få muligheter sm kommer til å angripe, men det er også hva en kan gjøre ut av det. Fady er meget god, og han jakter knock som bare det, og når Johan står “urørt” etter tre minutter er det er en seier i seg selv. (Fady vs Johan)

Fady Allan vinner klassen, og etter en prat med han etter kampen ønsker vi han lykke til i Japan med VM samt hans treningsopphold der frem til U22 EM en mnd senere…

Totalt sett så er dette en fin turnering for Norge å delta i. Her får man brynet seg, og ikke minst sett hvordan våre naboland ligger ann. Man får også bygget relasjoner og sammenarbeis planer kommer alltid opp. Danish Open er ikke et “glamorøst” steve sånn sett, men nivået er bra. Og sett med norske øyene er dette en arena å jobbe seg opp i mot. Svenskene immponerer med bredde og nivå, og ikke nok med at de hadde besått årets Danish tungt, de hadde andre utøvere ut på andre arenaer samme helg.

For Norge sin del er dette veien å gå for å bli bedre ingen tvil. Og det var laget som var på plass enig om også. Et av samtaleevnene var også hvor forskjellige det i mange tilfeller blir fightet kontra hva det blir gjort i Norge. Og akkurat der har man tatt første steg. Det å være villig til å ofre noe uten å tilsynelatende få igjen noe der og da er også en god evne. Da vil man forbedre seg. De som tar snarveier og kun går i stevner hvor de er garantert premie, blir værende akkurat der.

Fremover er opplegget spikret, og det er en økt aktivitet i miljøet!