Fredag 19. februar gikk fristen for påmelingen til årets NM i Karate ut, det 43. i rekken. Nå blir det som regel noen små justeringer ift påmeldte, men grov risset sitter der. I motsetning til de foregående år, er man nå delt opp etter stil igjen, og fullkontakt Karaten vil befinne seg i Hovseter Idrettshall – 12.03.2016. Antall påmelde er som forventet, og det kan man kanskje også si ift hvem som er påmmeldt. I den rene fullkontakten er det noe beskjedent, mens begrensningsklassen samler opp alle som vil gå kamp.
NM har blitt et mer ordinært stevne enn et høydepunkt i Norge. Gjennom de siste år har konkurranse Norge endt opp med flere tilbud – men de aller fleste er av relativt likt format, og appelerer til samme masse. Utfordringen med å få NM til å bli et spisset stevne er stor, og det er ikke kun en eller to ting å justere på.
Siden NM ble samlet i 2010 med WKF og Shobu Ippon, så har det vært preget av nettopp dette. At det er lettere ift felles informasjon, alt på et sted osv er naturligvis en fordel. Men det gjør også sitt til at NM er låst i den ramme som er satt av NKF. Man har til tider fått betale dyrt for dette etter NM som ikke har gitt noen en bra opplevelse.
Fullkontakt NM
Det er damer lettvekt som i år er den klassen med flest fullkontakt utøvere, med fem stykker. Og det er slettes ikke dårlig – kan alltis være fler, men som sagt bra til Norge å være. Når det er sagt så er dette den eneste klassen det er damer som det går fullkontakt i årets NM. Her er det flere bra utøvere, og en blanding mellom nye og noen mer rutinerte.
På herresiden er det noe mer spredt utover, og her lukter det lang veg at man burde gjøre noe med antall vektklasser ala Sverige, England osv. Enten en redusering, eller en forandring. Fire vektklasser i Norge er ikke bærekraftig. Miljøet er også så lite at her kan man glatt opperere med dialog for å få bedre utbytte. At klubber skal betale 5-7000,- (eller mer) for en NM kamp med klubb kolegaen er uhørt.
Tungvekt menn har fire kjempere, og naturligvis er disse relativt godt kjent med hverandre. Ivan Tobiassen / Kvinesddal og Tor Andrè Kvinge / Bergen er de med lengst fartstid, tett bak Eivind Nærland / Gansfjord med bra kontunitet og til slutt men ikke minst Kristian Søyland. Dette blir en tøff og habil klasse, og her burde man kjørt kamp om 3.plassen også.
Lettvekt og mellomvekt har to utøvere i hver klasse, mens lett tungvekt har tre. Totalt sett er det habile fighters i alle klasser, men som man ser står dem så og si uten matching i NM. Lettvekt har et par faste utøvere ute med skade, Jøran Waldeland/Bergen og Bård Even Kvamme /Arendal. Begge disse er å regne i toppen. Sistnevnte Regjerende NM mester fra 2015.
Årets NM har (nå) 119 startende, som vil si 38 som er påmeldt i kata, resten i kamp. Kamp er fordelt igjen på 16 stykker som går i den rene fullkontakten, hvor av 5 kvinner og 11 menn. Av de 117 startende tildeles det 96 NM medaljer.
Fullkontakt med begrensninger er hva det blir. Dette skulle fungere som en stepping stone opp til fullkontakt, men er sin egen stil. Det er dette som utgjør tyngden i Norge på stevner. Vil man ha det slik? Om dette er hva man mener fungerer, så er nok tiden for da eventuelt å utvikle dette mer. Dette fungerer ikke som noen rekrutt klasse til fullkontakt, men et sted hvor de “andre” kan delta. Det er helt ok sånn sett, men når man ser at dette er kommet for å bli bør man løfte dette så mye man kan, nivåhevning.
- På senior/eldste junior lagt inn forengelser. + vinne på vekt.
- Ta vekk hansker på samme gruppe(r) (dette Junior regelverket ute i Europa.)
- For samme grupper burde man legge til bronse finaler.
- Dette kun i topp nasjonalt ala NM og internasjonale stevner arr i Norge
Gevinster:
- Utøvere får mer kamptid/kamper, erfaring.
- Gjør bedre forbredelser.
- Må utvikle seg mer teknisk. Får vekk “tupp og mæl” fighting.
- Erfarer hva slag kan utføre på seg selv/andre.
- Steget over til fullkontakt er langt mindre.
Det ligger muligens noe i dette, at NM har blitt allemannseie. Bra for bredden men det er ingen tvil om at det tar brodden av å plassere seg i NM. NM fremstår som en helt “normal” turnering hvor mange “slenger seg med”, og terskelen for å delta er lav eller ingen. Hvis man skal annerkjenne NM som det stevnet med best nivå i Norge, er ikke dette oppsettet bra. Vil man ha et lavterskel bredde NM treffer man godt. I miljøene kjenner man til utøvere som trener mindre enn en gang i uken som deltar i NM like fullt, og det er klart at klubber kan score høyt i lokal avsia med 10 NM medaljer som er forhånds garrantert.
Men dette er ikke så enkelt Norge. En liten nasjon med relativt få utøvere. Det er fryktelig mange klasser å delta i , som gjør at utøvere blir spredd utover mange felt. Dette igjen gjøres for at alle skal bli ivaretatt, og gå i sine respektive klasser. Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Akkurat det samme har man sett i noe større skala, hvor det da snakkes om større turneringer, helt opp til EM og VM. Små forhold med garrantert EM og VM medalje er heller ingen nyhet lenger.
Norge synes å mangle et stevne struktur. En gjennomgående og oppbyggende struktur som ikke bare bygger opp utøvere, men som også bygger opp de stevner som skal være de beste! I Norge er det store politiske settinger som utgjør mye av utfordringen på denne delen også. Hver organisasjon følger sin kalender, og plasserer sine turneringer ut i den norske terminlisten etter dette. Noen anstrenger seg mye i det å faktisk tilpasse sine eventer til den nasjonale listen, mens andre gjør stikk motsatt.
Man trenger en samkjøring i de stevner som er ment for å være nasjonale,nasjonalt dekkende – mimum. Man trenger regionale stevner som rekrutterer og bygger opp, toppene her går videre til de najonale. nasjonale toppen linkes opp til internasjonal fighting. Dette er ikke noe nytt, dette er det vanlige måte å bygge opp på som man ser rundt om i alle idretter som konkurrerer.
KONGEPOKAL
I år skal det være muligheter for kongepokal i NM. Her finnes naturlig nok en del kriterier for at det skal skje, men i grove trekk skal den som vinner en minimum en klasse, og er stevnets beste utøver få denne. Altså en bestemanns (og dame) pris, sagt litt uhøytidlig. Å dele ut denne pokalen som skal henge høyt krever et ansvar ut over vanlig tildelig av spesialpriser. Dette er ikke en pokal Kyokushin Norge bør deles ut for en hver pris. Enn så lenge ser det dog ikke ut til at Kyokushin NM har det antall deltagere som kreves for å dele ut kongepokal. Det skal være minumum 15 utøvere i de respektive klasser , 15 i kata eller 15 i Kumite. Damer og herrer regnes hver for seg. Pokalen deles kun ut til senior. Det er 12 utøvere i kata menn, og 11 i Fullkontakt. Dette er klassene som ligger tettest opp til. Ser man på Fullkontakt med begrensninger har man 14 utøvere på herre siden, men man bør gi Kongepokalen til den rene fullkontakten – eller la være. (-skulle det dukke opp en utøver til)
NM, høydepunkt eller rutine?
Det vil nok være litt blandet oppfattning. Man få ønke alle lykke til, enten det er for moro skyld, elle rom det skulle bety noe mer. Så får man på alvor se om man skal prøve å gjøre noe som kan påvirke denne setting NM står i per i dag – om man ikke mener at det er bra som det er.
Hovseter Idrettshall 08.30 – 09.00 Lagledermøte / dommermøte Fullkontakt Kumite og Kyokushinkai Kata 09.00 – 10.00 Kyokushinkai Kata 10.00 – 16.00 Fullkontakt Kumite