NM i Karate 2016 er historie, og gjennom en lang dag i hallen fikke man mye underholdning for “pengene” Fullkontakt med begrensninger blir der hvor de fleste møtes, det flotte er at selv om det er vesentlig færre utøvere i den rene fullkontakten så holder, så er det mange dyktige i denne klassen.

• Årets NM hva var bra, hvordan ble det avholdt ⇓
• Fullkontakt – klasser og kampreferat ⇓
• Fullkontakt damer – kampreferat ⇓
• Fullkontakt med begrensninger ⇓
• Dommerstanden i NM ⇓
• Resultater ⇓ scroll ned…

Årets NM samlet 120 utøvere (startende), fordelt på 24 (?) klubber. Hovseter idrettshall er en fin hall sem egner seg godt til den størrelse av arrangement fullkontakt NM er. Litt å utsette er det på at stevnehotellet ligger på Fornebu, og at utøvere må selv sørge for transport fra hotell til hall og tilbake. Dette bør pent forbund ta tak i, èn telefon – buss på angitt tid – ferdig!

Litt smått med parkeringer var det utenfor hallen, og dette gjenspeilet seg i hvor god plass det var til eventuelle tilskuere. Ellers så var som sagt hallen godt egnet, og teknisk arrangør Lørenskog kk loser Karate NM for i år godt. Litt mer (tydeligere) info når og hvilken kamper som skal startes med hadde ikke skadet. Men en kjensgjerning er at speeaker anlegg skjelden er tippp topp.

Kampavviklingen gikk godt, og arrangør såvel som deltagere vet hva som skal skje, og da blir det effektivt.

FULLKONTAKT

Den rene fullkontakten hadde som sagt ikke all verden av utøvere, i tillegg ble herrer lettvekt baket inn i “med begrensninger”  Mellomvekt slått sammen med lett tungvekt. På herresiden hadde man da lett tungvekt og tungvekt – begge med 4 stykker i hver.

Lett tungvekt hadde fire gode fighters, alle med moderat erfaring med unntak av Rasmus Orstad som er en av norges mest erfarne aktive fighters for tiden. Han er også den aller tyngst meriterte både nasjonalt og internasjnalt. Men han kom fra mellomvekt, og da er det å gi avkall på noen kilo bl.a. Ville erfaring veie opp for vektforskjell?

Ja det gjorde det, men bare så vidt. Første kamp var Rasmus Orstad vs Christoffer Robin Bøe fra Horten. Bøe har ikke Orstad sin erfaring, men har til gjengjeld en særegen slepen stil. Dette skaper store problemer for Orstad gjennom kampen, selv om det alltid ligger en nerve der. 3 minutter går, og det blir forlengelse. Den går også ut tiden og da er det vekt. Alle vet at det er avgjort, siden Orstad er flyttet opp en klasse er han jo lettere. -og ikke minst dette er en helt riktig siden vekt utgjør en vesentlig del. Orstad til finaen, tydelig merket etter en hard kamp.

Andre par ut var Stian Jakobsen fra Bergen vs Pål Berg fra Lørenskog. Begge er solide utøvere, med hver sine styrker. Kampen er jevn og begge er gode i forsvar, som gjør at mange av motstanderens angrep blir plukket opp. Dvs nesten alle. Jakobsen setter er godt timet ushiro hodesperk som treffer, og sender Berg ned. Berg er imidlertid oppe i høvelig tid til å få fortsette, men med en Waza-ari i mot seg. Tiden går så ut med seier til Jakobsen. Orstad vinner senere på kvelden mot Jakosen, som sikrer favorittseier og NM tittel som man kan si er forventet.

Menn tungvekt hadde fire utøvere, også her var det rutine og og erfaring på flere. Første ut var Ivan Tobiassen Kvinesdal, vs Kristian Søyland, Egersund. Tobiassen er den med desidert mest erfaring, og om vi ikke husker helt feil er det 10 år siden Tobiassen debuterte i fullkontakt. Det er denne erfaringen som blir utslaget, og Tobiassen må virkelig grave dypt. Søyland setter virkelig press med mange teknikker på benet til Tobiassen. Mot slutten er det litt lite pust igjen i Søyland, noe som  Tobiassen benytter seg av og drar hjem en tung arbeidsseier.

Den andre kampen er det Eivind Nærland Gansfjord mot Tor Andrè Kvinge fra Bergen kk. Begge har god internasjonal erfaring, og det ser man. Kampen blir satt på endel enkelt teknikker, med dette er teknikker som treffer tugt og godt. Det er også en betydelig vektforskjell mellom de to, og dette faller fordelaktig ut for Nærland som tar kampen ved dommeravgjørelse.

Nærland møter en merket Tobiassen i finalen, og det jobbes mye på spirit før Nærland tar sin NM tittel uten større dramatikk.

FULLKONTAKT DAMER

Dette skulle vise seg å bli en bra klasse i år. Man hadde fem utøvere i -60kg klassen, Mithra Amirthalingam, Jeanette Johannessen og Stine Haugsdal alle fra Bergen, Beathe Hegerland Etne, Maren Jonassen Bryne. I tillegg fikk man enda et tilskudd Irene Skjelfjord fra Lørenskog, som hadde kommet over fra damer -70 kg klassen med begrensninger.

Maren Jonassen vs Stine Haugsdal var først ut. Jonassen vil mye, men er uten muligheter for å kunne hanskes mot Haugsdal. Mye sterkere og med en teknisk variasjon blir det en veis kjøring med Haugsdal som sikker vinner. Haugsdal rutine er tydelig – og det motsatte for Jonassen. Men sistnevnte skal ikke laste seg hardt for dette tap, for her var det lite man kunne gjøre.

⇑Haugsdal hakket foran Johannessen, som igjen et stykke foran Hegerland og Skjelfjord

Mithra Amirthalingam vs Irene Skjelfjord var neste ut. Skjelfjord har fightet internsjonalt siden Danish Open 2011, og er på papiret en langt mer meritert fighter enn alle de andre i klassen. Mithra debuterte for 4 mnd siden i fullkontakt, men drar godt nytte av å være i et aktivt fullkontakt miljø, Bergen kk. Det var også relativ stor vektforskjel på de to, og da visste man at Skjelfjord måtte vinne før det eventuelt kom til vekten. Selv om ikke Skjelfjord greier å få skikkelig “hull på”  Amirthalingam, holdes det rutinert press som innkasserer seieren.

Stine Haugsdal vs Beathe Hegerland var neste kamp, som ble den ene semifinalen. Nok en gang er Haugsdal helt overlegen, og selv om Hegerland nå begynner å få neon år på matta, er det ikke noen mulighet i denne kampen til å få snudd utfallet. Haugsdal går hardt på bena til Hegerland som etterhvert får i gang forsvaret med blokkeringer. Dette får Haugsdal med seg og setter flere gode rette støt i magen på Hegerland som avveksling. Og dette er en veldig god evne – blikk over hva som skjer. Hegeland viser vilje til tusen – for hun får så det holder av Haugsdal. Sikker seier til Haugsdal og Bergen.

Irene Skjelfjord vs Jeanette Johannessen var klare for den neste semifinalen. Johannessen har kommet fossende frem den senere tid, og debuterte også internasjonalt i Danish Open – 2015, samt et tre norske stevner. Skjelfjord har med EM og VM KWF plasseringer, ikke blitt målt opp mot så mange av de norske i fullkontakt, og mange har lurt på hvordan disse resultatene bærer seg opp i mot den nasjonale standard. Johannessen hadde ingen planer om å la seg påvirke, og firer ikke en tomme på det presset som Skjelfjord kommer med. Johannessen har også et bedre blikk som gjør at hun beveger seg godt taktisk når Skjelfjord viser noe av sparkeregisteret sitt, som resulterer i mye bom. Kampen er jevn, svært jevn men det er alikevel en forskjell å spore. Den ene er langt mer systematisk og ren i sin stil, mens den andre er “overalt” uten at det blir effektivt. Dette gjør at tiden går sin gang, og ettersom man vet at en utøver er flyttet ned en vektklasse – så venter veiing i enden. Det blir forlengelse, og kampen blir enda mer innbitt, Skjelfjord øker presset som har gitt henne uttelling ved andre anledninger, men det uteblir her. Johannessen stil er mer effektiv og det gjør at størrelses forskjellen ikke gir utslag, og den som er nærmest avgjørelse før endt tid er faktisk Johannessen – hun setter et klokkerent spark til hodet på Skjelfjord, og kun cm justering der og det hadde vært over. Over blir det litt senere når man ender 5 minutter med fighting – velfortjent seier til Johannessen og to ganger Bergen i finalen!

Jeanette Johannessen vs Stine Haugsdal

Superfinalen blir en reprise av oppsettet fra sist år, da var nemlig de samme på hver sin side av matta: Haugsdal og  Johannessen. I 2015 var det Haugsdal som gikk av med seieren, og det ble det i år også. Haugsdal er i en klasse for seg, og med sin erfaring fra tidligere har hun et overtak på de andre allerede der. I tillegg er hun fysisk sterkere og har en aggresiv god veksel. Johannessen viser stadig fremgang, og følger den sti som Haugsdal har tråkket opp. Selv om Johannessen blir et hakk for “liten” mot Haugsdal, så peker pilen riktig vei. Vi spår at det blir jevnere og jevnere fremover!

FULLKONTAKT MED BEGRENSNINGER

det er her massen møtes, og bredden finnes. Det er stor variasjon i de påmeldte, og også hva utøverene legger i det. Det er en relativt stor andel som deltar for morro skyld, og dette er i hovedsak godt voksne folk. Mange av klassene har utøvere med mistenkelig mye gråskjær i håret! -sånn sett var det kanskje bedre med hjelmen?! 🙂 Man skal være særdeles glad for at denne gruppen i 35-45 år deltar, for uten dem hadde mange av klassene kollapset. Og ikke nok med det. Mange av disse har flotte egenskaper å ta med seg inn på matta, som gjør at ting flere ganger roer seg ned og man kommer frem til teknisk vekslinger. Med store hansker, mye masse og adrenalin blir det ofte alt for rotete på de 3 minutter man har til rådighet.

På herre siden var det så godt som alle klasser som ble domminert av aktive eller pensjonerte fullkontakutøvere. De kvister de som ikke har tilsvarende erfaring på kort tid. Nå er dette en kjent faktor, og dette må coacher og trenere få med seg, for det er ingen tvil om at flere av kampen var avgjort og vel så det før man kom inn i hallen. For uten om dette er det mange svært så underholdende kamper, og der bidrar nok en gang den eldre garde. Det å kunne fighte knallhardt og samtidig koste på seg et smil er noe som bidrar til en flott opplevelse, og det ligger nok også i dette at man tar det neppe så tungt hvem vei “fløyta går” så lenge man får ålreit behandling. 

Lettvekt fikk ikke mindre enn tre aktive fullkontakt utøvere i toppen. Her hadde man lagt inn -70 fullkontakt sammen med begrensninger klassen. Klassen holdt da sånn sett et habilt nivå, selv om man savner et høyere teknisk register og tempo i denn eletteste klassen. Man skal gjerne slå og sparke så umenneskelig tungt og hardt hver ende gang. Uansett flere friske oppgjør, og vinner Hans Kristian Havreberg tar seieren til slutt etterfulgt av veteranen Kyllingstad fra Bryne. Stian Mossige også Bryne tar den ene 3.plassen, og mange mener han ble snytt for finaleplass etter å ha satt et klokkerent hodespark mot Havreberg i sluttsekundene når de måttes. Vel de skal nok møtes igjen… Den andre 3.plassen gikk til Finnsnes, Alexander Johansen – som viser stor fremgang. Nylig kommet opp som senior, og i dette selskapet holder han seg oppe i mot tøffe utøvere.

Mellomvekt – Morten Mattson. Ingen les ingen kan gjøre noe som helst i denne klassen uten disp fra Matson. Han med sin erfaring og kraft, timing og teknikk gjør akkurat det han vil – og i år ville han vinne NM. Gratulerer!

Lett tungvekt – kun to utøvere med: en med fullkontakt erfaring en uten. Vinner: Marcin Ciesielski  på knock out..

Tungvekt. Mest kilo og flest år hadde denne klassen. Her var det et knippe av godt voksne karer, og dette var en klasse med skikkelige artige kamper! Det hele fortoner seg litt “klubbstevne aktig” rundt denne klassen, men det på en god måte! Vinner av klassen drar vekta opp, men årssnittet ned, Ole Hermansen fra Bryne. Han er snart senior, men pga størrelsen blir han for stor for junior klassen. En bra løsning på alle måter. I klassen er han nok også den eneste som tar dette 100% seriøst. De resterende elsker å fighte, men er for lengst over alle ambisjoner om å ende opp et sted med dette – de er med for gøy. Men gode kamper – det blir det, og stemningen er god både på matta og utenfor når disse møtes. Ole Hermansen vinner klassen som forventet, og får med seg fine erfaringer til senior fighting der han mest sansynelig vil kvitte seg med endel beskyttere. Når det er sagt så savner man litt mer teknikk hos Hermansen. Hans fremdrift er størrelses basert, og man kan se at når han møter like store utøvere som ikke lar seg dytte rundt blir det mye urene teknikker og lite effektivt. Sett i en klasse hvor man ikke møter avdankede utøvere med utøvere som har kondisjon til å fighte 5 – 7 minutte kontra 1,5 som i dette tilfelle må man ha mer å spille på. Uansett ung lovende utøver på veg frem, og det skal vi heie på!

På damesiden er det to klasser i år, og de er jevne og bra. Mye fin fighting og til tider har gutta noe å plukke opp her. Damene er flinkere på å holde den avstand som gjør at teknikkene sitter, kontra herre/gutte klassene som ofte blir stående å stange tett på. Nå vet man et dette for noen er en taktikk, for å ødelegge alt teknisk spill å få det til å bli en fysisk kamp – men man får se hvor langt man når med det.

I den letteste klassen er tempoet svært godt, og spark og slag hagler! Det er gode vekslinger og disse kombinerer og beveger seg godt. I den andre klassen ser man mye av det samme, selv om man helt naturlig blir noe mer krigende i stilen. I begge klassene er det gode kvaliteter og fin underholdning. Den anes også at dette er utøvere som ikke kommer til å bevege seg over i fullkontaken, men spesialiserer seg på dette regelverket.

På juniorsiden er det som alltid full fart! Her er det mange flinke utøvere, og man venter i spenning for å se om dem blir værende, for så å dukke opp som seniorer etterhvert. Det er også her stor bredde, og resultetene preges av hvem som har tatt valgene – eller har trenere som har tatt valgene for dem. Det ser man tydelig på denne aldersklassen, hvor noen er med for å utforske, teste og finne ut av ting – mens motstykket er de som konkurrerer aktivt både i innland og utland.. her blir også forskjellen stor, og til tider brutal når disse ytterpunkter møtes. 

DOMMERSTANDEN I NM

Dommere har også sin rolle, og det på godt og vondt. Man opplever årets NM dommere som veldig bra. I møtekommende og på kanten av stolen for å få med seg det som skjer. Det vil nå alltid være noen delte synspunkt på de avgjørelser som går på skjønn, men det må man kunne godta – begge veger. Hoved ansvarlig Gorm Øyan Lørenskog, har full kontroll og tar raskt opp de ting som måtte komme. God oversikt og avklarings prosess de få tilfeller som er. En variant som flere kunne tenke seg å sett i Norge som i utland, er at ved dommeravgjørelse så avgir også mattedommer sin stemme umiddelbart – samtidig med når hjørne dommere avgir sin. Dette gjør at man vil med en gang se resultatet, lette press på mattedommer og ikke minst drepe alle spekulasjoner på mattedommeren sin mulighet til å justere et resultat. 

Dommere har også det ansvaret å ivareta de som er på matta. Og det er til tider en krevende jobb. Det man så i helgen var veldig bra, her nølte man ikke med å gi tegn om man mente den ene av utøverene fikk for mye. Det kan føles surt ut der og da for en utøver, men dette er faktisk veldig bra. Som sagt så er det krevende å ivareta når det koker ute på matta. Det ble i helgen påpekt noen ganger at flere utøvere sparker gjennomgående til hodet i klassen med begrensninger. Man roper i disse tilfellene til dommerene , for de har makt til å gjøre noe med dette. MEN det er også et annet ansvar her, og det er for det første coach. Om man ikke har gjort det klart for utøveren sin så må man ta en runde med seg selv. Og når man ser at det er utøvere i seniorklassen som også gjør dette, da bør også utøveren våkne opp. Så FØR dommerene skal få kjeft for dette skal 1 – coach og 2 – utøvere komme med sin del av ansvaret.

Effektive teknikker. Dette er noe av det vanskligste å dømme etter. Og Norge kontra andre land har forskjell her. Man vet om flere klubber som endrer mye av taktikken sin inn mot norske turneringer kontra utenlandske, fordi man av erfaring får betalt annerledes. Det man har blitt flinkere på nå Norge, å se bort i fra 80 talls stilen – går du fremover så vinner du, rygger du så taper du. her har man omsider sett at dagens fighting er langs mer mobil og bevegelig. man har forstått at det å bevege seg vekk fra en teknikk faktisk kan være smart, for å komme tilbake med noe som rammer selv. En liten spissing savnes dog blant noen. Og dette med å fange opp atferdsendring hos en utøve. Det er selvsagt enkelt å se i store tilfeller, men på utøvere som har litt erfaring så er gamet å gjemme det. Når det er sagt så er det mange små pekepinn man kan fiske opp.

Totalt sett var årets NM en opptur. Det å være for seg selv var også utelukket bra. Litt tungvindt med avstander fra hotell og hall, samt disse superfinalene ut på kvelden, men som sagt totalt sett bra. Bred deltagelse på klubber og utøvere, også bra. Man ønsker fler i fullkontakt men slik er det nå bare. Årets medaljer ble relativt jevnt fordelt utøver norges land, og det kan man ta en tanke om.. google nm 2016 og det er påfallende mange som har forsynt seg godt av NM medaljene i alle stiler. Vi hisser til bronsefinaler 🙂

⇐RESULTATER NM 2016

Neste runde Kyokushin Open Bergen 

 

 

NM-2016_resultater