NKO – Trener i Japan

NKO har i de siste år hatt jevnlig trening i Japan. Jevnlig i den forstand at man er der 2-3 uker årlig å trener på normal basis i Dojo som er ønsket. Denne høsten var det VM som de fleste kjenner, da er det også muligheter for å trene. Horten, Oslo og Ringerike hadde satt opp litt tøffere program enn hva de fleste tenker når det kommer til “ferie”

Ochanomizu Dojo

Å trene i Japan har flere sider, og ut i fra når, hvor og hvem – så skiller det mye. Som regel får de fleste sin første (og kanskje eneste) treningsopplevelse i Japan via en tilpasset leir. Gjerne i forbinnelse med VM o.l. Det er stor avstand å trene på disse leire kontra å trene i en Japansk Dojo på “normal basis” Å trene i en Japansk Dojo under VM, ligger litt i mellom disse to ytterpunkt. Dette kommer vi tilbake lengere nede i artikkelen.

Horten, Oslo og Ringerike hadde lagt opp til trening så og si hver eneste dag. Dvs lørdag og søndag når VM ble avholdt, så var det naturlig nok fri, men ellers var man på plass i Dojo’n. Da får man også en betydelig mengde på disse 14 dagene, og dermed blir det et bra utbytte. En eller to økter – joda, for opplevelsen, men kke for utbyttet sin del. Denne gangen ble også norske utfordret/invitert til å holde deler av treningen, noe som må ansees å være et godt tegn.

Relasjonen man har fått til Ochanomizu Dojo, og de som trener der har blitt svært god. Slik at men ved flere anledinger henger med dem også utenfor treningen. Dette er meget lærerikt! Her får en lære mye om forholdet “i Dojo/ utenfor Dojo” Det skapte også mye energi, når man kunne overlevere invitasjonen om at Kumiko og Izumi var ønsket på Høstleiren på Finnsnes 2020!

Omstendelig prosess

Det er ikke bare å dukke opp i en Japansk Dojo å “slenge seg med” Japanske Dojo operators vil ha full oversikt over hvem som kommer til en hver tid. Derfor er det en omstendeliig søkeprosess som må gjøres via hovekvarteret lang tid i forkant. “jammen jeg kjenner dem” holder ikke. Enkelt fordi at det “mange 1000” som “kjenner” disse instruktører – og da sier det seg selv om alle skulle komme å gå når det måtte passe. Det er de som har dukket opp, fått trene og at alt har virket i skjønneste orden, men vil man oppfattes riktig – så er dette noe man absolutt ikke gjør i respekt for Dojo’n om dens innehavere og medlemmer.

Trening under VM skiller seg som sagt noe ut, og det fordi at det er mye besøk internasjonalt under VM. Mange land og utøvere vil gjerne trene, så det er stor pågang. Gjennom dette oppholdet fikk Norge trene med utøvere fra Polen, Ukraina, Nederland og Georgia, i tillegg til de japanske som hører til i Ochanomizu Dojo. På disse treningene, så får man en god all-round gjennomkjøring. I et veldig godt driv, høy intensitet – men veldig fokus på at alle skal ha en god opplevelse. Dvs at her får man som regel ikke mye direkte feedback. Det er akkurat dette som skiller vesentlig når en sammenligner med å trene der utenfor VM (eller på større leir)

Opplevelse / trening

Om man er der utenom de store øybllikk som VM, så er treningen betydelig skarpere. Enkelt og greit fordi man har da vist at man kommer ene og alene for å trene. Med andre ord så skilles det veldig mellom hvilke settign som er bygget for å gi en “turist opplevelse” kontra det å komme til en normal trening. Den fine er, at om man har kommet og vist at man er der for å trene, har fått en relasjon – så får man en langt mer personlig oppfølging. man får også da som denne gangen, slippe inn i Dojo’n selv om hovedtreneren er borte. Og da er man ganske så alene som utlending.

Forståelse

Den største gjenomgående faktor er forståelse, og her er Japan i særklasse. I tidlig fase fikk man servert “kombinasjoner dem går i japan” Det vi ikke har fått er den reelle meningen med disse kombinasjonenen. Å få dette forklart i en Japansk Dojo er noe gannske annet. Da forstår man fort hvorfor veldig mange punkter man “alltid” har slitt med blant utøvere forsvinner tidlig i Japan. Man får bort betydelig med “barne sykdommer” med denne type forståeles – kontra at man må drive med avlæring, eller at man ikke finner ut av det / evt tolker det til noe annet.