NKO sender tre representanter til EM i Polen 2.april 2022, og som alltid er det tøffe tak i vente. Som foregående EM, så er det er rent senior EM. Land som Litauen, Polen, Ukraina, Georgia har tatt EM og VM medaljer i andre Kyokushin forbund også, med andre ord NKO møter flere av de beste utøvere i Europa for ikke å si verden.

Som nevnt så er det “bare” seniors denne runden, U-klassene har sitt eget EM til Høsten. Slik har det blitt siden antall utøvere har blitt for høyt til å avholde alt samtidig. Senior EM alene holder i overkant av 200 hundre utøvere, og U-klassene (U21,U18,U16) holder tett på 450 utøvere. Dette til tross for kvoter som begrenser antall utøvere. WKO/EKO har ikke VM/EM for barn, og holdt seg for god til å skuffe inn 10-12 åringer for å pynte på statistikken. Skulle det bli denne type turneringer for yngre klasser i fremtiden,for man tro det blir med samme oppbygging som ved U-klassene.

(Merk at EM ikke innlemmer Russland, Kazakhstan, Usbekistan – Aserbajan er det som er ytre grensne) Oppdelingen er til alles beste når størrelsen på organisasjonen er som den er. At man en stund begynte å få EM som strakk seg over 3-4 dager blir vel tøft mtp jobb, skole osv. samt at det ivaretar og verdsetter unge utøvere – istedenfor at de blir “do-pause kamper” i et senior EM.

Bård Even Kvamme / Arendal KK sikter seg inn på herrer -65kg, og gjør en re-debut på internasjonal fighting etter noen år av. Det blir uten tvil det høyeste nivå Bård Even har konkurrert på, men det er også satsningen inn i mot EM. Bård Even sin taktiske og tekniske stil får testet seg, for i klassen finner man utøver med flere EM gull samt VM gull. Bård Even er av den karakter, at han løfte prestasjoner når det gjelder som mest – og i dette tilfelle må man pretere på flere hold for å holde nivået oppe. For uten om det fysiske aspektet, så er det tekniske tempoet der samt endringer mens kampen foregår. Uansett, første bud blir å bli kjent med nivået, det er kun mesterskap på lavt nivå hvor man kan delta og lykkes uten kalibrering. Dette blir spennende å følge for alle innvolverte, for Bård Even har mye å levere!

Therese Netland Østebrød / Egersund Karate Kyokushinkai var i ilden rett før jul, det var også den Europeiske region som møttes, men da var det snakk om VM kvalikk, og ikke et generelt EM som det er nå. Therese entrer +65kg klassen, og i likhet med Bård Even sin klasse er det nok av topp kompetanse å møte. Sist EM i Georgia, fikk Therese møte Agata Winiarska – dobbelt verdensmester (IFK/KWU) og regjerende Shin EM mester – bare for å nevne noe. Therese må også til en hvis grad plukke opp igjen tråden, naturlig nok siden pandemien har begrenset trenigssamlinger og kontakt med det internasjonale nivået. Denne kontakten er Therese svært dedikert til å holde, og i den ligger som kjent nivået god over det man finner hjemme i Norge.

Marleen Gregusson / RKK har klart å skape seg et navn i Europa. Spesielt gjennom siste del av 2019 og start av 2020 kom det et betydelig løft. Dette resulterte i flere svært gode resultater, og ikke minst erfaringer. I likhet med Therese, så blir det “fast rutine” å bli satt opp mot de aller beste i første runde – når det kommer til EM. To foregånde tilfeller var så, å møte klassevinner i første kamp. Kapasiteten er uasett god, for til tross for å møte de beste, har Marleen bevist at det kun er marginale forskjeller som skiller når det kommer til avgjørelse – etter x antall ekstrarunder. Marleen har inkassert sterke seiere mot sterkere meriterte utøvere tidligere, og det kan skje igjen. Marleen er den i Norge per i dag med tettest relasjon til det internasjonale miljøet, samt den med forståelse om hva som må til for å nå det internasjonale toppnivået.

Hovedmål

NKO sitt landslag skal forsyne organisasjonen med det beste man kan hente fra kamp disiplinen. Det legges stor vekt på at utøvere og apparat viderefører, overfører sine erfaringer og kunnskap til sin krets og til NKO generelt. Å skape et bredere miljø, rekruttere og utdanne er som kjent en faktor i at virket vokser, utviklers og løfter dermed spissene opp ytterligere. Dette kan føles som nedprioritering av spissene til fordel for allmenn nivå, men det ligger naturlige årsaker til at dette må være slik også. At det gror godt i rekkene – det er det liten tvil om, unge utøvere fra f.eks. Bergen, Horten, Modum, Egersund m.fl. har allerede bevist dette – fremtiden vil vise hvor langt man vil nå!

Uten inkludering, forståelse og støtte fra bredden, vil ingen på landslaget ha rett til å kreve noe. Dagens utøvere er flinke på dette og det bidrar i riktig retning. Man vet av erfaring at bredden på sikt vil gi spissene utvikling. Man skal unngå som man erfaringsmessig har sett i Norge, at gruppene blir pint ned til et fåtall mennesker – for så å svinne hen i mangel på utøvere. Dette ser man skjer med kampgrupper rundt om i landet hvor 5-7 er kjernen, som etter hvert med frafall forsvinner.