Lørdag 8. og søndag 9. Juni var det tid for regional gradering i Horten. Graderingen samlet kadidater og et graderingspanel fra hele region Øst. Den regionale graderingen avholdes en gang i året, og er mer enn en stadard gradering fordi det har en bredere agenda enn som så.

Regional gradering ble satt i kraft for noen år tilbake for å løfte regionen på flere fronter. Et punkt var å samkjøre regionen rent teknisk i forhold til pensum. En annen grunn var å aktivisere “grå-belter” Dette er betegnelsen på de arbeids jern som de fleste klubber har. “Gråbeltene” er den eldre garde som ofte anser sin graderings karriere som over, men som alltid er på trening, alltid ofrer seg for alle andre – hjørnestener i små miljøer. Graderingen er også obligatorisk for de som skal opp til Dan grader på NKO sin sommerleir senere på sommeren.

Grundig testing ligger til grunn, hvor opp til 3 dager med gradering har vært kjørt, og aldri mindre en 2 dager. Denne gangen var det to dager, hvor lørdag gikk med til Basic/Kata og søndagen bestod av Kumite / kamp delen. Dette gir fordelen at man kan teste langt dypere en om man presser det igjennom på kortere tid, samt at det er lagt inn som en del av testen å få i seg riktig type og mengde næring til dag nummer to. Gjør man ikke dette rett, vel da er man ikke i stand til å kjøre det kamp programmet som venter dagen etter.

I Kata og Basic delen blir det ikke unlatt noe, og etter Japansk modell er det et nåløye å slippe igjennom. Det er alltids slik at ikke alle kommer igjenom, og det kan føles ille der og da. Men det er en dael av erfaringen med dette man gjør i forhold til graderinger. Og hadde det aldri vært noen som måtte gå opp igjen “stien”, så er det klart at da hadde man nok ikke stillt all verden av krav heller.

Dette året var spesielt, for denne gangen hadde man også med seg fire kandidater som skulle prøve seg på Dan grader, og disse var en god blanding av “gråbelter” Som nevnt så var søndagen hvor kampdelen skulle avvikles, og husk at da har stølhet og lemsterhet satt seg fra første dag. Dette blir da en mental utfordring å “manne seg opp” til kampdelen.

Kampdelen består av 2 minutters runder, som raskt vil si at du til Shodan/svart har èn time ren fighting foran deg. Man har også for lengst kommet seg forbi “steinalder mentaliteten” Dette vil si at det stilles langt sterkere krav til det tekniske i Kumitedelen. Det å stå å ta i mot julig og slå tilbake på brystkassa er altså ikke noe man ønsker å holde ved. Noen som naturlig følger den naturlige utvilingen som har vært innen fighting internasjonalt.

Så kommer den tiden hvor det faktisk ikke er mer å hente, og da kommer man inn til “sakens kjerne” for å si det slik. Helgens utøvere var en meget godt trent fysisk trent gruppe.Og når hjelpe-fighters kom søndag var det mer enn nok å jobbe med. På denne rekka var det et godt knippe av internasjonale fighters, som vet akkurat hva dette dreier seg om.

Det er ikke som mange steder at man får inn en gjeng med uthvilte kjekkasser som “plukker Ippons” på nedkjørte kandidater. Dette er utøvere som har stor variasjon i måten å fighte på, som gir kandidatene mye hodebry og tekniske utfordringer. -i tillegg til den fysiske jobbingen som er konstant på høy frekvens.

Taket løfter seg de siste kampene og for de som går til Shodan er den siste kampen ikke 2 minutter men 2 timer. Men ingen er på tanken å gi opp i det hele tatt. Lang lang oppkjøring og årevis med trening gjør sitt til at Shodan kandidatene henter frem det som kreves for å bevise seg verdig. og det er ingen tvil om det når “stemmene blir talt opp”

Det gjenstår kun å gratulere alle som var med uansett rolle, hvordan det gikk og og hva som ble erfart. For det man erfarer under disse gradringene er noe man ikke kan få noe annet sted!

Osu!