Lørdag 14. August var det klart for Kick-off i Horten. To økter var satt opp, og dem ble effektivt kjørt i ledelse av Marleen Gregusson. Reg-Øst fikk også besøk av reiseglade utøvere enda lengere unna. Egersund, Arendal, Færder, Horten, Modum, Ringerike og Oslo var representert. Det var klart for kick-off med en rumensk touch!
Å kunne tilby undervisning fra folk som til vanlig trener i en annerkjent internasjonal Dojo er smått unikt, og ikke minst et betydelig nivåløft! Før Covid-19, har flere kubber i NKO jobbet systematisk med dette å få opprettet linjer til det internasjonale miljøet. Det er betydelig forskjell på internasjonal fighting (på et godt nivå) og norskt. Når dette for lengst er bekreftet, gjenstår jobben med å minske avstanden så mye som mulig.
Første økt var satt til teknisk jobbing, og her fikk man gode eksempler på “verktøy” som løfter utvalgte teknikker opp til et høyere nivå. Ofte blandet inn i en større sammenheng – gjerne driller. Dagens fighting er så sammensatt, teknisk og hurtig – at alt man gjør må kunne gjøres i bevegelse,i full balanse og uten ekstra bevegelser for å sparke eller slå hardt. Over er tiden hvor man sto rett opp og ned, plantet beina i bakken og trente på “knocke” teknikker på trening som man skulle bruke på stevnet.
Stilmessig er det også store forskjeller for internasjonal fighting og norsk pga størrelsen på stevnene, vektklasser og kamptid. Å gå èn kamp for dagen eller maks to er på et helt annet nivå enn potensielt 4-6 kamper. I tillegg på høyere nivå samt også mulig åpen vektklasse. Da kan man ikke ha samme strategi, treningsopplegg eller belage seg på å ta alt hva den andre har. Instruksjon denne helgen gir fine prinsipper på hvordan man ungår de største smellene – men samtidig kommer til med sine egne treffere. Sånn sett ingen dum tanke for en graderingsfight heller dette.
Som kjent har det vært lite trening for norske utøvere det siste året (og vel så det) så listen ble lagt moderat sånn sett. når det er sagt, så var det mer enn nok å ta tak i for erfarne utøvere. På sparring og sparrings-driller fikk man peppet alle på at sparring ikke må bli rutine. Rutine i den forstand at man går delvis på autopilot fordi man kjenner den man går med, og sånn sett er forutinntatt. Da er resultatet at mange mange timer med sparring faktisk ikke gjør en noe bedre. Inndeling – også et tema, og som et eksempel på utviklende sparring, så fikk de mest erfarne stå på gulvet, mens de mindre erfarne fikk rulere på dem – slik at alle hadde en “PT”
Når det kom til den rene sparringen, så var det mye bra å se på alle plan. Og muligens det aller beste var at det som hadde vært temaer i samlingen tidligere helt tydelig kom frem som ærlige forsøk under sparring. Den generelle forståelsen er også veldig bra, slik at alle tør å teste ut nye ting – uten å bli straffet under sparring for det. Feedback kunne man høre over hele linjen, korte tilbakemeldinger på om ting satt der det skulle eller ikke – motstykket til dette er steinalder-versonen hvor folk slår heverandre ned – for å få bevis om “ting funker”.Etter x antall runder på kryss av tvers av gruppen, kunne man raskt telle opp at det ikke var noen skader på de som hadde deltatt – og det var enda en gevinst.