Norges Kyokushin Organisasjon / Shin Norge deltok i år på U-22 EM som ble avholdt i Romania 15-17. November. Her ble det avholdt EM for cadetter og U-22 samt for senior men da i åpen vektklasse.

Nivået i WKO/EKO Shinkyokushin er skyhøyt, naturlig nok etersom organisasjonen er så sterkt befestet i Europa som den er. Om man skal sammenligne (så godt det lar seg gjøre) med Norge, så er det svært stor forskjell.

Det er som kjent blitt bare flere og flere VM, World Cup og EM tiltler m.m. og det er ikke lett for de som ikke har oversikt å forstå at det lar seg snart gjøre å bli verdensmester i sitt eget klubbstevne, eller å få seg en Em eller VM plassering med èn kamp eller så.

Det som møter NKO / Shinkyokushin Norge sine utøvere er den rake motsetning. Her møter man bredde og et toppnivå som holder mål hvor enn måan måtte måle det i verden – som forøvrig blir gjort jevnlig.

Lone Waage/Bergen, Vilde D Larsen/Færder og Chr Robin Bøe/Horten var den norske troppen, samt et sterkt dommerpanel som alltid er på plass.

Her til lands går jentene i samme klasse, og er for såvidt i en klasse for seg også. Begge har den internasjonale erfaringen som skal til for at de henger med på hva som skjer utenfor Norges grense.

Lone sin EM klasse hadde 16 deltagere, som forteller om god bredde. Og raskt regnet blir det altså litt mer enn en eller “to kamper” for den som skal skrive inn til lokalavisa om EM plassering her! Lone som blant annet har vunnet Swiss Open Jr, er en all round utøver som har de verktøy og fysiske forutsetninger for å klare seg internasjonalt. Det var heller ingen bombe at det ble Litauisk motstand i første runde – nasjon nummer en i Europa. En side note på dette er at Litauen var på pallen i ALLE klasser som ble gjennomfort i Kumite under helgens EM.. Uansett Lone hadde ikke tenkt til å legge seg av den grunn, og setter seg i respekt fra start. Lone er klart mye sterkere, og setter et kne mot kroppen som sitter prefekt. -men dette blir dømt som advarsel fordi det er for lavt. Noe som er diskutabelt i lang lang tid. Vel videre går det, og Lone setter en mae geri som blir blokkert, i utførelsen av denne blokken drar den Litauiske jenta sparket ned , som resulterer i enda en advarsel for lavt treff.. -og den blir tellende og avgjørende! Dette er surt, for denne kampen var innen rekkevidde. Men ingen ting å gjøre der og da, bare å se at den Litauiske jenta avenserer videre i turneringen.

Vilde D Larsen har mye av den samme internasjonale erfaring som Lone, og som sagt disse to er overlegne i Norge med god avstand til de bak. Også Vilde skulle møte særdeles tøff motstand, og det fra Bulgaria. Vilde er sterk og legger tidlig press som hun holder ca 1,30 da den Bulgarske jenta kontrer inn en steinhard ushiro som nesten senker Vilde. Alt av rutine går på å holde pokerfjes, og det holder for ingen scoring blir registrert. Kampen fortsetter, og mot slutten gjør Vilde en guard feil – og SMAKK der sitter det et hdespark momentant! Bulgarske jenta ender opp på 2.plass i den 20 stykker sterke klassen. For Vilde sin del er dette bare å ta med seg, og det er ikke hver dag man faktisk kan få måle seg med noen av de beste i Europa!

I U-22 klassen var det bare Chr Robin Bøe som stillte, og det i en meget tøff klasse. U-22 er for de som ikke vet det EM for de under 22 år, fullt internasjonalt knock down reglement med alt det innebærer. I Chr Robin sin klasse er det utøvere som fighter aktivt over hele verden og gjør dette jevnlig. Her var det bl.a utøvere som for noen uker siden gikk i All Japan Open for å sette ting i perspektiv. Chr Robin møter Dansk motstand i Faddy Allan. Dansken er bra rutinert, og har gått EM som jr samt turneringer som Danish og Swedish Open. Chr Robin kommer aldri helt i gang, og det utnytter selvsagt Dansken og holder på dette ut tiden. Tap mot en mer rutinert mostander er å summere op, så da er det bare å fortsette å skaffe seg rutine!

Summen av de tre norske utøverene NKO/ Shinkyokushin Norge har med er utelukket positivt. Vi er også som nasjon nødt til å ha noen ut i mot det internasjonale nivået som kan hente inn erfaringer hva som foregår på matta. Det er også flere detaljer som gjør at internasjonal fighting skiller seg ut mot det å gå i Norge. Og da tenker vi ikke på reglene i første omgang, men hvordan stilmessig Norge har sin stil som flertallet går etter – utøvere såvel som dommere faktisk. Skal det løftes noe, må det være noen som drar ut, og da er det godt å se at det er tre som denne gangen tar den jobben! Og som sagt alle disse er utøvere som ligger helt i toppen i Norge, og har ingen problemer med å møte det norske nivået. Da forteller det oss at vi må mer ut, oftere for å løfte oss videre!