Som om vi ikke har nok EM i Kyokushin, så arrangerte man i The 1st European Fullcontact karate Organisation EM i Belgia i Januar 2020. Dette er et åpent EM hvor alt av fullkontakt kan delta, uavhengig av org og stil. Hos mange organisasjoner er det åpent fra før, dette er fordi man har knappes folk nok til å avholde EM – men i dette tilfelle var det et godt besøkt EM – noe som gjør at plasseringer har status, i motsetning til at man blir tildelt en meterhøy pokal for oppmøte. 24 nasjoner – EM og VM mestere å finne i “alle klasser”.

NKO stilte med tre utøvere: Jeanette Johanssen -60 kg, Therese N Østebrød og Marleen Gregusson begge i +65 kg. Alle tre er landslagsutøvere av NKO, og har representert NKO tidlligere i EKO / Shinkyokushin EM blant annet.

Therese kom inn på landslaget sist sessong, 2019. Og har sin oppgave i å etablere seg på et høyere nivå. I dette så keves det mye ift å oppsøke de kilder som har dette. Dette har blitt gjort, og videre er den omdannelsen i og gå fra defensiv stil til noe mer offensiv stil på veg. Therese møter Nederlansk motstand i sin kamp – en bevegelig, variert fighter med høy frekvens. Nå er det den veien det har gått med fighting bildet totalt sett, så dette var up to date.

Den Nederlanske jenta beveger seg mye, og hun beveger seg godt også. Det er ikke lett å få satt henne fast. Men Therese får tak i bevegelsen og får satt sine teknikker – sammen med et sterkere driv. Dette utgjevner aktiviteten til den Nederlanske jenta – og det dømmes til ekstrarunde. En bra start for Therese, for på EM nivå har det vært hardt å komme over første “kneika” Inn i forlengelsen går det, og mønsteret blir i likhet som sist. Norge fremover i press – Nederland i bevelgelse. Det er bevegelsen og frekvens som avgjør etter endt runde – og sånn sett fair nok, for tempoet til den Nederlanske jenta var veldig bra. Godt gjennomført av Therese – som må fortsette å jobbe i den retning som har gitt endring.

Jeanette fikk møte Polsk motstand i sin kamp. Jeanette som har hatt en tyngre satsning igjennom 2019, og trengte sårt en seier siden resultatene hadde uteblitt. Kampen kom i gang,og den Polske jenta tar et veldig sterkt initiativ fra start Dette gjør at Jeanette kommer bakpå fra start, og evner ikke å komme inn i kampen igjen før den er over.

Den Polske jenta er som sagt sterk i sitt initiativ og setter sterke teknikker. Sterke teknikker – det setter alle, men her kommer de i variasjoner, samt at dem kommer i høy frekvens – toppet med en og annen avsluttende teknikk ala ushiro – geri / bakspark. Når det blir luker – så tar den Polske jenta disse umiddelbart, som gjør at hun også får styring og trykket i kampen. Rent styrkemessig aner man at Jeanette fint kan stå i mot, det er ikke på det fysiske plan dette blir avgjort – men det hjelper lite med styrken alene. Den Polske jenta mikser dette opp med bevegelser, variasjoner i teknikker og temposkifter.

Man anser aldri at det er noen fare for at Jeanette skal bli tatt ut – men kamper tilhører noen andre, slik at den Polske jenta får dommer majoriteten. Det er også et faktor at man kjørte 2 min runder. Her må man være på, for kampen går fort, og man må forvente at kampene, og spesielt de innledende runder kommer med en rask avgjørelse.

Marleen hadde walk over i 1.runde, for så å møte polske Ewa Tracz. Tracz har de siste årene satset mer og mer på fight, På pallen i KWF EM sistre 3 år, Europamester i KWF i 2018, samt 3. plass i KWF VM. Tracz har også pakket noe mer vekt, som gjør at det ligger en fysis utfordring der – i tillegg til den erfaringen hun har tilegnet seg de siste årene. Rett fra start er Marleen i angrep, og lander første teknikk mens Tracz forstsatt står på sin strek på banen. Tracz er sterk, og legger inn bygger med slag av avslutter med tung spark – men sparkene treffer ikke. Marleen sin bevegelighet gjør at disse bygene blir vanskelig å kjøre pluss at når sparket kommer – så er hun nesten aldri der. Dette er mønsteret – helt til Marleen kjører en spurt, og den starter noe før de klassiske siste 30 sekunder. Dette tar Tracz på senga, som ikke greier å snu dette før kampen er over. Marleen vinner kampen på dommeravgjørelse.

Neste kamp er mot Ungarsk motstand, regjerende Europeamester for juniorer, og ungararen har imponert ved å passere Sanne Larsson fra Sverige og en fransk utøver i neste. De ungarske jentene er omtrent de eneste som systematisk greier å avslutte kampene før full tid, altså med knock out teknikker.

Kampen starter, og de møtes midt på matta – ungareren med veldig god snert i sine tekniker – men Marleen synses å være sterkere. Lowkick kommer fra begge og en aner at de ligger i norsk favør, siden ungareren sine ben “bulker” seg under anslag. I kamp en var det tyngde å rå styrke som var utfordringen – her er det noe helt annet. Ungarern ligger mer bakpå – men kommer med farlige kontringer, som er meget godt timet! Men i påvente av disse muligheter får hun godt med trykk i kroppen og bena – samt at hun blir drevet bakover. Spurten kommer – og man får en reprise fra kamp en, også når det kommer til resultatet.

I denne kampen møter Marleen en av de beste tungvekere i verden, Brigita Gustaitytė, Litauen. Regjerende verdensmester i KWU 2019, 2.plass i kWU VM 2015 – pluss utallige medajer og plasseringer i EM og Open stevner. Brigita er en fysisk utfordring med både vekt og lengde på sin side. Stilen er også veldig godt innjobbet – for at hun skal holde på disse fordelene i kampene. Kampen starter, og de møtes midt på matta – og i første trefning setter Brigita et slagt rett i haken på Marleen. Kampen stoppes – og etter en stundt startes den igjen. Skaden er dessverre alt skjedd. Slaget var hardt og direkte, og Marleen sliter med balanse og timing som resultat. Det kriges i kampen – og tiden går ut. Det dømmes til forlengelse.

I forlengelsen kommer Brigita mer og mer inn i sitt game, på bekostning av Marleen sitt – og kampen går riktig til Brigita på avgjørelse etter at forlengelsen er unnagjort. Resultatet er sin sak, og det viser seg at Marleen er den eneste i klassen som klarer å kjempe seg til en forlengelse. Resten av de Brigita møter er kjørt etter ordinær runde. Hodeslaget blir noe som irriterer, nettopp fordi man vet ikke hvor mye det tappet, bare at det tappet. Hadde en fått kjøre uten denne forbudte teknikken, så hadde man hatt et enda mer nøyaktig svar, måling på hvor langt bak man lå. Og vet man sånt, så vet man også hvor trykket skal legges ift videre trening. Men uansett en av de sterkeste resultater og prestasjoner av Norge på mange år er det.

Og denne 3.plassen som det blir, den er virkelig verdt å ta med seg, spesielt når man ser hvem man møter og slår. At klassen har over 20 deltagere er også svært gledelig, slik at det må vinnes kamper for å erobre pokaler, ikke stille opp å bli tildelt, noe som man blant annet så i sist KWU EM hvor det var klasser med 6 utøvere – og sånn sett premie uten å vinne en eneste kamp. Nivået er generelt høyt, men man får enda en bekreftelse på at de forskjellige forbund har store forskjeller i nivå.

Det er til tider ikke mye som skiller, og sånn vil det være når en er opp på et visst nivå. Men når det er sagt, så er man nødt til å følge med på hva som skjer i det generelle bildet. Det hjelper heller ikke å ha sterke fysiske testresultat – når man blir spilt ut taktisk, som gjør at fysikken blir nøytralisert. Som man har merket den siste tiden, så har fokuset på tempo og variasjon bare øket. Og for å få et reelt bilde og en følelse av dette – så må man ut å trene med/på det nivået man skal konkurrere. Det går ikke å doble treningsmengden hjemme når, man fortsatt ikke vet hvilke utfordringer man skal møte. Men dette er det flere og flere som har forstått, og man ser allerede på dagens junior generasjon, at de er veldig godt fremme nettopp på dette punktet.