Lørdag 2.April ble EM avholdt i Tarnów, som ligger syd i Polen. Til tross for den uro det er i Europa, samt etterslep av Covid – så stiller det godt med utøvere i alle klasser. NKO Shin Norge var på plass med tre utøvere, coacher, presse og samt to dommere som alle hadde en travel lørdag i et møte med Europa og verdens beste utøvere innen fullkontakt Karate. Helgens EM var kun for voksne klasser, eget Ungdoms EM kommer til høsten, og da er den kun fokus på dem.

Det var forespeilet at dette EM ville bli noe beskjedent, naturlig nok som følge av krigen i Ukraina, etterslep fra Covid samt at det er VM i vektklasse til høsten, hvor det er kjent at noen velger å stå over større turneringer i forkant. Joda, det var noe magrere enn til vanig, men mer enn skarpt nok i massevis. Europamestere – selvsagt, men også flere verdensmestere (fra flere organisasjoner) er å finne i rekkene. -som bl.a i begge de klassene som Norge har med utøvere.

Klare for dagen var humøret på topp…og det var visst også spenningen! Da er alt som det skal være, og når Norge blir tildelt 1.seedet motstand – klikker den siste brikken på plass. Bård Even Kvamme / Arendal skulle først ut, og han møtte Mindia Mgeladze / Georgia. Dette er en ung (19 år) knallhard fighter på veg opp, og han fikk først oppmerksomhet når han som 16 åring hold tredobbelt KWU verdensmester Artur Arushanyan, i to forlengelser. Georgia som nasjon har seneste år befestet de lettere vektklassene…

Bård (“birdy”) Even Kvamme

Med slik motstand må en styre så godt det lar seg gjøre kampen i mot det sporet hvor man selv er best. Og for all del ikke leke hvem er tøffest fra start, gå rett frem (som på lavt nivå) og ta alt. Det er det for høyt nivå til, for mye kraft i teknikkene som kommer i møte, samt at tempoet er av en annen dimensjon. Dette passer Bård Even sånn sett godt, smart på matta, gode bevegelser, flink til å ungå mye “damage” som gjør at han varer lengere på matta – samt i turneringer. Angrepene som kommer er voldsomme og med veldig høy intensitet, så det er en voksen jobb å holde seg inne i kampen, men det gjør Bård Even, og får sine stikk i mellom samt også at han velger å starte når det ligger åpninger for det.

Alle vet at Georgieren ønsker å krige så mye som mulig, men det er ikke så lett når han ikke er helt sikker på hvor Bård Even kommer til å gjøre ved neste utfall. Men dyktig som georgieren er, så øker han presset, fester grepet mer og mer, får et overtak – som leder til seier. Dette er man i Norge godt fornøyd med, når kortene er delt ut som de er. Man må være realistisk, og NEI det er ikke bare å “slå på Kyokushin spiriten” så løser det seg. Mindia Mgeladze raser videre i EM, og ender til slutt i finalen mot landsmann og verdenmester Andrei Zinchenko, hvor sistnevnte blir for sterk.

Med tanke på at dette er det høyeste nivå Bård Even har vært på i turnering, så er det en god følese a ta med seg videre. Sammen med coach Amir bygges det sten for sten og det gror ikke bare på de direkte involverte – men de drypper på de rundt også.

Therese N Østebrød

Som antatt møtte Therese Monika Zielińska / Polen. Monika er regjerende europamester i Shin, og tok EM tittelen i KWU i desember også. Denne utøveren ansees å være en av de absolutt beste man har sett på lenge. Det drivet hun har, tempoet (som en lettvekter) samt teknisk leveranse er helt unikt. Sist EM kvistet
Monika Zielińska ikke mindre enn 3 verdensmestere (Shin, KWU, IFK) på rad for å bli Europamester. Med andre ord, Her måtte Therese inn i noe av det samme som Bård Even hadde gjort, fighte smart.

Et hell i uhell var til god fordel i denne kampen. Marleen Gregusson måtte melde pass til dette EM i følge av sykdom. Fordelen var at Marleen satt på førstehånds informasjon på Monika – Marleen møtte henne sist EM. Det er et par signatur-teknikker Monika har, som man må holde seg unna – om man vil stå på bena. Viten om dette gjør en forskjell, samt at Therese nå er så all-round skikket, at man har et bredere spekter å velge mellom når det kommer til tekniske/taktiske løsninger. For ikke å si muligheten til å endre og variere ved behov.

På en måte blir kampen noe lik Bård Even sin, bare at Therese ligger tettere for å kneble noe av benbruken til Monika, samt å opprettholde presset. Dette kjøper bra med tid, og Therese kommer til med det som er planlagt – og ikke mist kommer unna det man må komme unnna for å kunne fortsette. Men utøvere på Monika sitt nivå evner selvsagt å endre på ting underveis når det planlagte ikke stemmer. Og det gjør hun kombinert med at nå er turboen slått på – og da kommer det så fort og hard, og med variasjon og i bevegelse at her blir det kun for Therese å demme opp. Riktig seier til Monika etter ordinær tid – og hun vinner også EM i år.

Som en interesse velger vi å følge med Monika videre i sine kamper – for å lære, og se hvordan det går mot andre. Det er ingen som står i mot trykket, heller ikke i finalen. Samt at vi ser i kampen etter, hvor signatur-teknikken vi var obs på (og som Therese unviker) kommer – en treff, og kampen er over. Da gjør det litt godt når man skjønner at fokus og utførelse har vært riktig og viktig. Dette kan Marleen som coach og Therese som utøver ta inn over seg.

NKO Shin Norge var som sagt på plass med flere, og i “blå-skjorta” hadde man to stykker på plass, Nils og Bo Vidar. Ikke bare er dem med på hva som skjer her og nå, men her får man også en input fra dommer siden om hvordan kampene oppfattes fra stolen eller ute på gulvet. Dette ble selvsagt svært interessant etter EM, hvor man sammenlignet synspunter og erfaringer – og ikke minst utvekslet erfaringer mens det forstsatt var “varmt” Og det blir noen “aha!” i etterkant som øker forståelse og utvikling på alle.

Vel blåst alle! Bilder i artikkelen er knipset av Svein Olaf Bennæs / NKO president