Norges Cup I i Lørenskog var årets første stevne i på seniornivå, men man skal selvsagt ikke glemme at den eldste juniorklassen (fra 15-17 år) også var representert. Stevnet innebar at man kunne delta i kata, fullkontakt med og uten begrensninger. Og vi kan ikke annet enn å være storfornøyd med at vi har utøvere i alle disipliner!

Med stevnets største deltagelse var det nok mange som hadde store forventninger. Rkk talte hele 14 utøvere som skulle delta,og det var nesten over dobbelt så mange som neste klubb hadde. Hvorfor det? Det har blitt jobbet målbevisst med dette å skape en kultur i miljøet.Og et av de første punktene er å få avdramatisert dette “liv og død” syndromet som mange har ift stevnevirksomhet.En annen del er at man som klubb faktisk TØR å sende utøvere som man vet ikke når helt til topps.Men man sender selvsagt ikke “kanonføde” det sier seg selv. Utøverene må skjønne igjennom trening hva som venter dem der på matta.

Det å tone stevnene ned er også noe som har blitt bevisstgjort.Nå skal det vel sies at stevnene ikke har blitt tonet ned,men den generelle intensiteten har blitt øket. På denne måten ligger utøverene oppunder stevneklare til daglig.Da unngår man en krampeaktig oppkjøring rett før som mange har,og med det ungår også det store spenningsnivåët som bygger seg opp. Dette er utvilsomt noe som er tellende blant den yngre garde og med tanke på rekrutering.Sparrings “verktøy” som er utviklet har også blitt en avgjørende faktor.Den tekniske sikkerheten har gitt en kraftig redusering i skader og smeller som tidligere har gitt utøvere kortere eller lengre avbrudd.Denne sikkerheten tas med inn i stevnene,og om man vinner eller taper er man så og si like fin ettepå! Med to isposer brukt på 14 utøvere,deriblant 4 debutanter,så er det ingen tilfeldighet. Legger man til at flere av de som var med sparret fredag kvelden før og søndag dagen etter stevnet får man et glimt av det totale bildet.

Kata

Kjetil og Gard var de to som stod for klubbens representasjon innen Kata. Det er en pionèr jobb som blir gjort for Rkk har ikke på langt nær så sterke tradisjoner i kata som det er på kamp delen. Med untak av Inga Terese har ikke Rkk så mange Kata meritter. Gard fikk en stressende start fordi han mld seg på i kamp også! Problemet var at mens Gard stod på innveiing startet hans Kata gruppe! Denne “oppvarmingen” resulterte i jernteppe og det er ikke mer å si på det.Men så var det også så at de 4 beste gikk videre og Gard fikk nå vist en igjennomkjøring som gav mer. Til topps holdt det ikke,men godkjent og vel så det! Kjetil stilte i et særs “voksent” Kata selskap. Her var det sterke Katautøvere som har mange år på nakken.Kjetil kjører sikkert igjennom sin fremførelse,og fremgang er det ingen tvil om at det har blitt.Noen pallplassering er nok ikke reelt i dette selskapet ennå,men fortsetter Kjetil som han har gjort er det gode muligheter når tiden kommer.

Kamp

Her var det debutanter: Tina, Kenneth, Jarle og Daniel. Mer etablerte: Johan, Kjetil M, Trygve, Alex og Gard. Erfarne: Svein A, Ida ,Steffen og Robin. For de som har vært med en stund er det utrolig gøy når når noen nye tar steget og blir med! Og den teamfølelsen man får er ubetalelig. Som det til en hvis grad kan forutses har selvsagt debutantene det tøffere med å avansere, men det er opplevelsen og kicket det gir som man skal trakte etter og verdsette. Det er også noe man som trener/leder skal vektlegge, ikke at man skal SKAL vinne for å redde klubbens ære eller hva det enn måtte være for noe. Har man det gøy kommer man tilbake uansett resultat, har man et press og et ubehag, ja, da blir det med det ene stevnet eller så.

Med en gjengen som skulle i aktivitet var det godt å ha god hjelp fra et apparat rundt. Dette bestod av Martin – som var i opplæring på denne biten – Kjell Iwan og Inga Terese. Uten disse tre hadde kaos hersket! de holdt styr på når, hvem, utstyr og hvor!

Kjell, Inga Terese og Paul er alltid på plass!

Ettersom kampene gikk fikk vi en større heiagjeng, men mange var fortsatt med i stevnet. Å beskrive alle sine kamper er umulig, så vi må nøye oss med noen høydepunkter!

Samtlige av debutantene kom igang på kampene sine. Dvs at dem ble ikke stående handlingslammet som man noen ganger ser.Dette er bra for da vet vi at dem er klare for mer! Johan og Trygve gikk flere harde kamper og utmerket seg i et sterkt juniorfelt.Selv om de møtte noe mer rutinerte utøvere hadde de mer enn nok å betale tilbake med,både i teknisk og i fysisk vare.

Trygve/RKK, Simen/Færder og Christer/Finnsnes

Svein senket sin motstander..

En skikkelig høydare var når Svein Arne vant sin første kamp på K.O. med low kick! Dette var den taktikken han også hadde lagt opp til, og det stemte maksimalt når hans motstander angrep der Svein er sterkest i tillegg. Litt antiklimaks i kamp to, men det er og blir vanskelig å holde trøkket oppe etter en god prestasjon tidlig.

Steffen hadde en klar taktikk og det var å dra tempoet ned. Med influensa i forkant var ikke kondisjonen trygg å bruke som våpen. Måtte ta endel trøkker i 1. kamp, men med pokerfjes og rutine fikk han sneket til seg et godt hodetreff som sikret seieren. Finalekampen var det en merkbar mental omstilling “noe” hadde våknet. Et lynrapt hodetreff rett fra start beviste dette, og noe senere var kampen over med et leverspark som senket motstanderen ned på 2. plass for dagen.

“Thunderleg” var meget godt fornøyd, til tross for influensapessimisme

Kjetil M og Robin tok seg av hver sin utøver før de møttes i finalen. Kjetil M hadde gått forlenging på sin side,men formen var god og ingen problem.Det blir alltid litt spesiellt når sparringskolegaer møtes i en finale. Spesiellt når miljøet er godt i klubben og ingen har “noe å bevise”,noen possisjon å befeste osv.Etter litt avventing begynte ting å sette seg,men ingen fikk noe overtak,dertil kjenner de hverandre for godt. Robin på sin side hadde lagt opp en liten taktikk om å trekke det ut i forlegninger,så hans rutine kunne gi han fordeler. Han visste at de også var så og si like på vekta. Det Robin IKKE visste var at i Norge har man et annet reglement for avgjørelse på vekt enn internasjonalt. Man skal ikke lenger enn til Sverige så er det 5 kg forskjell i lettvekt og mellomvekt klassene og hele 10 kg i tungvekt. I Norge derimot er det usle 3 kg forskjell, og det er lite eller ingenting å regne i klasser som går over 10 og 10 kg, og spesiellt ikke i tungvekt. Men uansett begge var godt fornøyde og nok en gang, det var ikke pokalene som stod i fokus.

Dette er hva det dreier seg om, å ha det gøy!!

OSU!