Lørdag 25. mars var det klart for NM – og med tanke på hva pandemien har gjort, så betød NM noe mer enn bare det som skjedde på matta. På matta var det sånn sett lite forandringer, friske oppgjør i de eldste jr klassene+ tekniske dameklasser i MB. Den rene fullkontakten står stort sett på stedet hvil, med unntak av Etne som tar et merkbart steg fremover. Men årets overaskelse må sies å være Alexander Aastveit, Bjørgvind kk

Vi har sagt det før – og gjentar så gjerne: når Bergen Karate Klubb med stevne general Nils Dybsland i spissen, står som arrangør, så er man sikret et arrangement som er så bra som det overhode kan bli. Rammen i Haukelandshallen var rigget godt, og sammen med Shobu Ippon ble det et flott NM – hvor man avholdt innledende runder hver for seg, for så å flette dette mesterlig sammen til en opphøyet finale setting – hvor alt foregikk på en matte, med lyssetting og en liten Kyokushin -Shobu Ippon stafett finaler. Her vekslet man altså på hvilekn stil som kjørte (3 finaler av gangen, så byttet man over) Dette gjorde sitt til at alle så alt – og ga uttrykk for begeistring!

Om vi skal kåre årets utøver, så blir det Alexander Aastveit, fersk 18 åring fra Shobu Ippon, (Bjørgvind KK) som ikke bare debuterer sterkt i fullkontakt, men ender også opp i finalen Kumite i Shobu Ippon (med 17 stykker i klassen) – og 3.plass i Shobu Ippon Kata! Vi kommer tilbake med mer..

Juniorer 15-17 år – i bevegelse.

Som tidligere (før pandemien) så er det mange friske oppgjør i 15-17 års klassene, og her fikk man også som kjent en aldri så liten “piff” ift regelverk. Nå begynner regelverk å minne om det internasjonale (litt forskjeller er det mellom div org) og dette er et meget viktig skritt i riktig retning. Forlengelser – der var det flere som fikk en ny opplevelse. Og dette krever en annen mentalitet enn å pøse ut teknkker uten noen morgendag – eller neste runde/kamp. Skal noen av disse opp i fullkontakt etterhvert, så må dem skaffe seg erfaringer som gjør at dem “overlever” Og når man får et regelverk tettere opp til det man skal klargjøres til, så blir ikke overgangen så stor.

Det var store forskjeller på de som mestret å jobbe rasjonelt – kontra de “uten en tanke på morgendagen” Her blir også faktoren hvor mye man kan ta gjeldene. Når en står i sonen gjennom ordinær tid pluss forlengese – så blir det mye å ta i mot, og man fikk eksempler på at vinneren av kampen faktisk ikke kunne fortsette i turneringen pga mye damage i ben/kropp Og der ligger altså svaret: nå man inn på et høyere nivå teknisk,for å oppnå mer effektive teknikker. Men som sagt-mange gode oppgjør!

Store dameklasser – godt nivå

Med begrensninger kvinner -70kg var en skikkelig bra klasse, og med 8 utøvere – så var det blant de største klassene i NM. (Også jr 15-17år kvinner -60 hadde 8 utøvere) Når klassene inneholder såpass med utøvere, da er som regel variasjonen til stedet også – som den var her, og da får man mange artige kamper med litt style vs style setting.

Til topps går Aurora Bolme / Trondheim Karateklubb – Makotokai. Klubben viste (som tidligere) god teknisk fighting, gode bevegelser og timing, som til tross for sterkt press holder mål. Nå har de fleste av oss sett internasjonale Makotokai utøvere i Kyokushin Open – så kvaliteten overasker ikke! Bolme avgjør finalen mot sterke Nadezda Holter / Bryne med et klokkerent hodespark, etter en fin unnamanøver mot den Holter som benyttet seg mer av linjert press. 3. plassene med Martha Zabrine Albretsen / Sandnes og Marie Moe Haughem / Horten som begge viste også god smart/moden fighting.

Avvikling – klasser og utvikling

Påmeldinger til NM kunne ha vært bedre – men det kunne ha vært dårligere også. Det aller vanskeligste å forutsi var effekten av pandemien. Og når det er sagt, så var det flere som måtte kaste inn håndkledet pga tilbakefall av covid sykdom. Som alltid er det også utfordringer sett opp i mot den internasjonale terminlisten, og det må bare bli som det blir – datoer på NM, EM, VM blir satt over hodet på de fleste, samt at det innlemmer et utall av forskjellige organisasjoner.

Kampavvikling og effektiviteten her tilhører arrangør, og igjen her var det ingenting å si på gjennomførelsen. Om man kikket på påmelding vs klasser – så er et ingen tvil om at det også gjøres en betydelig jobb i å “mette alle munner” Balansen med å avvikle samtidig som man skal ivareta for fremtidige utøvere er sårbar, men uhyre viktig! At man holder U21 klasser som blir en rekrutt klasse er rett og slett fremtiden -å være eller å ikke være. Og når det gjøres i EM på samme grunnlag, ja da ser vi viktigheten av dette. Muligheten skal være der – om man vil benytte seg av den.

Fullkontakt

En som tok store skritt dette NM var U21 fighter Odd Inge Berget fra Etne. Som nevnt i innledningen, så viser Etne Kyokushin Karateklubb et felles løft i troppen, og presterer merkbart bedre enn hva mange hadde trodd. Berget er førstemann som går fra U21 og inn i den ordinære tungvektsklassen. Vel vitende om at det er erfaring og tyngde av betydning på andre siden av matta. Ole F Hermansen / Bryne – er en interessant fighter, bra driv, temposkifter og trykk, ikke eldre enn 22 år og har fremtiden foran seg. Må finne seg i å være favoritt mot Berget – men her er det Berget som snur dette etter hardt press, og vinner til slutt på vekta. Kampen er god, og det er taktitisk og teknisk forskjell som utgjør at Berget kan stå imot sterke Hermansen.

Senere går som forventet Eivind Nærland / Gansfjord til topps, ved å vinne mot et metatt Berget først, for så å prøve seg på sterke Hermansen i finalen. Nærland med sine meritter og fartstid skal ta dette her også – og gjør det som sagt. Men taper mot Hermansen – men vinner sammenlagt. Eivind har over lang tid vist stabilitet på sitt nivå, og befester tungvekten i Norge.

I motsatt ende av vekta, finner vi to -70 kg utøvere. Synd det ikke er flere i denne klassen, for her er det mye som kan skje. Hans Kristian Havreberg / Etne, er den utøveren som (igjen) viser internasjonalt nivå. Det handler om en total profil, hvordan en fremstår som et forbilde for alle andre. På matta er det ingen i Norge som kan måle seg med Hans Kristian “pound for pound”*

*Pound for pound is the term used in boxing, mixed martial arts and other combat sports to describe a fighter’s value in relation to fighters of different weight classes.
The pound for pound – under better quality fighter than any fighter fighting at heavier or lighter weights than her/ him.

Hans Kristian sin opptreden er å se opp til, på matta som sagt, innehar alt som en toppfighter må ha – men han tar også med seg noe enda mer viktig: Budo holdning. At helgens kamp kunne ha blitt avgjort med en nådeløs knock out – med lang karante som resultat, er nærliggende å tro – men en 100% kontrollert og avveid teknikk – avgjør kampen, og bare dette i seg selv viser et betydelig høyere nivå enn å “kviste” en motstander – fordi man kan. At det gror godt rundt slike kapasiteter er naturlig.

Etne hadde også en utøve på dame siden i fullkontakt, Beathe Hegerland. Hegerland Møter tungt-satsende Jeanette Orstad / Bryne, som har hold koken opp med både EM og VM deltagelse den siste tiden. Hegerland stillte på matta etter (oss bekjent) 2 års fravær fra konkurranse. På lik linje som Eivind Nærland skal kjøre over sine motstandere pga aktivitet/meritter, så skal Orstad gjøre det samme i dette tilfelle – noe som ikke skjer.

Her blir det uavgjort etter både ordinær og forlengelse, og det er vekten som må til for å få en avgjørelse. Hegerland sin bevegelse og variasjon i det tekiske registeret, gjør at Orstad ikke får det grepet opp kampen som forventet. Seieren kommer på vekten til Orstad,men det er nok mange som føler at Hegerland også dro hjem med en liten seier i bagen. Nå ble det kun denne kampen, ettersom storfavoritt Stine Haugsdal / Bergen måtte melde pass pga sykdom ett i forkant.

I mellomvekt menn var det interessant å se stilforskjell fra nevnte Alexander Aastveit, Bjørgvind kk (Shobu Ippon), opp i mot Kristoffer Gjøtterud Arendal og Thomas Aamot / Kvinesdal. At Aastveit visste hva han gikk til er ingen tvil, og godt forbredt var han. Gode tekniker i kombinasjon ligner mer på fullkontakt enn Shobu Ippon – som mange muligens ville trodd. Men Gjøtterud er klart sterkere når han etterhvert legger inn presset. Tunge lowkicks finner vegen, og Aastveit blir drevet ut av matten til re-start. Denne re-starten avgjør kampen, for en perfekt timet rundspark til hodet fra Aastveit, klipper Gjøtterud og seier er et faktum.

Thomas Aamot vs Aastveit blir en kort men innholdsrik kamp. Aamot har god teknisk base og setter kombinasjoner som er gode – samt at det baner veg for et godt oppsett til høyre hodespark – som er nære på flere ganger. Noe kommer det også tilbake – men dette har Aamot kontroll på, og legger inn et veksel mot bena på Aastveit – som på sin side er mør allerede fra kamp en. Aastveit må gi tapt mot disse lowkicks som Aamot setter godt timet – men klarer som sagt å stille i Kata finale samt innkasserer en 3.plass i Shobu Ippon Kumite senere på dagen! Aamot vs Gjøtterud får man ha til gode, helsen er alltid viktigst. Totalt sett så ser Aamot per nå som den mest kompetente, (tar også med seg gull i Kata) og det er ikke ukjent med gode fighters fra Kvinesdal.

I lett tungvekt starter Justas Pleckaitis / Bergen mot Vadsø Henning Dallavara,og får møret hverandre godt opp, før Justas Pleckaitis senker Dallvara etter å ha jobbet inn treffere på kroppen. Etter det møter begge Bjørn E Orstad som har vanligvis går i klassen over, og som blir naturlig nok et nummer for stor for både Dallavara og Pleckaitis.

En U-21 kamp fikk man også, og det i dameklassen med Tuva Waage / Bergen vs Embla C Sørvik / Horten. Her blir det en skade som setter en stopper for kampen, Sørvik trår feil og vrikker foten – og dermed er det over for denne gang. Dette skjer relativt tidlig i kampen, så man rekker ikke å komme særlig i gang sånn sett. Synd for alle parter, og vi får håpe og tro at Sørvik er raskt på bena igjen.

Veteraner

Her kunne man nevnt fler, men en skikkelig veteran som er gøy å se på er Inge Morten Braut, som går i -90 MB. Som sagt en skikkellig veteran på matta, med lang erfaring fra alt som finnes innen Karate. Her bør mange ta en titt, for når Braut jobber på matta – så er det ikke tilfeldig hva som skjer. Her jobber han inn kampen slik han vil ha den – og når det kommer til det å sette opp til tellende teknikker – ja der er det også noe for de aller fleste å lære. Vinner sin klasse, og gir sine motstandere knallgod læring på veien.

NM 2022 blir avviklet som en turnering av en gitt størrelse bør bli – det er intet å utsette på noe – da måtte det eventuelt vært at man ble støl bak av litt harde benker – altså ikke noe.

På matta er det meste uendret de siste år rent utviklingsmessig. Norge som nasjon på tvers av alle org, forblir hengende etter resten av landene. At man har utøvere som fighter internasjonalt betyr ikke at man har internasjonal standard, og kjører man en analyse på de meritter som blir tatt utenfor grensene, ser man at det er turneringer med prestisjetunge navn/titler som holder norskt nivå – ikke norske utøvere som holder internasjonalt nivå. I grove trekk ligger det norske nivået på middles i Norden (sett ut i fra alle org) Videre ut i Europa faller man naturlig nok ytterligere bak.

Dette er heller ikke noe nytt, man har forlengst sett dette i f.eks Swedish Open – som tidvis holder høyere nivå enn noen EM/VM ute i Europa. Hoved forskjellen ligger i å eksponere utøvere (som vil satse) ut internasjonalt tidlig, og holde frekvensen på dette oppe. Om man vil bygge opp en profil via svake turneringer med “sterke titler” så lar det seg gjøre noe enklere – men det bidrar ikke til noe utvikling dessverre.

Øst Europa har som alltid dominert utenfor landets grenser, og gjennom covid pandemien har de ytterligere øket forspranget siden det ikke har vært nedstengt tilsvarende i Norge. Men nå er Norge oppe, så da er det på med arbeidshanskene – og sett ut ifra NM så har mange hatt dem på en stund allerede!