Siste helg i oktober ble det avholdt Lørenskog Cup 2016. Etter å ha ligget i dvale flere år, så ble turneringen tatt opp igjen sist år, og man ser nå for seg å få den som et fast holdepunkt på Karate – kalenderen. Selv om den totale deltagelsen var noe lav, så fant man utøvere fra Sverige (som i fjor) og før første gang Danmark på startstreken! -og dette kan man trygt si satte fart på sakene.

⇐Jeanette Johannessen og Cecilie Trier

Å avholde en turnering på Lørenskog er i mange tilfeller veldig gunstig. Når man først må reise, så er det sentralt, både for norske og svenske utøvere. Men når det er sagt – Norge er hva det er, og det er krevende å finne effektive/økonomiske løsninger på reise/opphold i Norge.

⇐Sverige på plass – til stor glede for Norge.

I år som i fjor så savnes det noe initiativ fra arrangør i å promotere dette stevnet, og opplyse litt mer. Datoen var tidlig satt, men etter at det er gjort så må man faktisk vite om hvor den ligger, og hva dette dreier seg om. Det dreier seg om nett å sosiale medier per i dag, og NKF sin bortgjemte kalender fungerer kun som “register” – og det utelukket for norske utøvere.

Men når dette er sagt så skal man være på det rene, at arrangør klubben, Lørenskog har hatt en oppgave med å bygge opp klubbens styre, og rammer etter omrokkeringer og organisatoriske brister fra tidligere. Vi tror at dette stevne kommer til å klatre sakte men sikkert.

Antall deltagere var som sagt noe labert, og midt i dette så fikk man flere som melde pass med samme melodi -feber, forkjølelse og influensa. Men de som var til stedet hadde det så bra man kan ha det, og arrangør gjorde de tilpassninger dem maktet der og da for å imøtekomme de utfordringer som dukket opp.

Fullkontakt

På damesiden var det nok en gang en lettvektklasse av stor interesse, samt en kamp i klassen over. På herre siden ble det en kamp, hvor man slo sammen lettvekt/mellomvekt, Hans K Havreberg, lettvekt og Stian Mossige – Bryne. Etter harde tak og godt tempo, ble det Havreberg som tok det, men ikke før man hadde passert en forlengelse.

I damer lettvekt var det fire fighters, og først ut var Jeanette Johannessen, Bergen mot Cecilie Trier, Danmark. (og for de som lurer, ja, dette er datter av Shihan Jesper trier som var gjesteinstruktør på årets NKO leir på Stavern) Johannessen debuterte i fullkontakt på samme stevne for et år siden, og Trier i det Danske mesterskapet i våres. Begge gikk sist i Swedish Open også.
Dette ble en flott kamp, hvor begge utøvere viste sin stil og sine ferdigheter. Det ble dog en stor “snakkis” når dommer besetningen ikke kontrollerte utøvere før start, som ledet til at Cecilie Trier gikk de første 3 minutter med leggbeskyttere! (dette etter wko internasjonale regler) Dette burde vært ungått. Uansett, kampen var fornøyelig å se på, og det er gode teknikker, rennhet i demmes stil hele vegen. Johannessen syntes å treffe bedre, men Trier har best beveglese og vanskelig å treffe nettopp godt.

Inn i forlengelsen bærer det, og det går etterhvert norsk veg på dommeravgjørelse. En god kamp av begge – og dette kan man svært gjerne se igjen!

I den andre kampen var det Maren Jonassen (Bryne) og Beathe Hegerland (Etne) som skulle møtes. Også her fikk man en god kamp, og det virket som om skuldrene var litt lavere denne gangen enn sist, når begge gikk i Swedish Open. De fikk vist frem et bredere spekter av teknikker, og fulgte hverandre på tempo og vekslinger. Det ble etterhvert Hegeland som to dette, kanskje på rutinnen kan man si, Hegerland har nå tross alt hatt noen år på matta mer.

Det ble kjempet om 3.plass i Lørenskog, og den finalen gikk mellom Trier og Jonassen. Etter litt feel out så setter ⇐Cecilie Trier press, og det er konstant. Kombinert med bevegelse kommer det teknikker jevnlig, og Jonassen blir presset bakover mer og mer. Selv om Jonassen får satt en og anne bra teknikk tilbake, så svares det opp med 2-4 teknikker, og gode dype slag i magen synes å treffe godt. Så etter en lang kombinasjon med godt driv, går Jonassen ned på treff i kroppen. Nå viser det seg også at det er et astma anfall som også kicker inn i tillegg.

Dette var ikke noe ålreit, men legene er raskt på plass, og ivaretar Maren på beste måte. Maren er oppe å går igjen etter litt, og selv om følelsen kanskje ikke er helt på topp, synes de som så på at innsatsen var god og tøff. Cecilie Trier tar da 3.plassen, med god og pågående fighting.

Finalen mellom Hegerland og Johannessen. Her var også litt spenning, for det var observert at noen haltet av matta etter første kamp, og da vet man at det kan påvirke stil og kampbildet i neste. Kampen blir noe lik bronsefinalen, hvor etter en liten stillingskrig blir mer enveiskjøring. Johannessen setter inn mer teknikker, og går aggressivt til verks og presser Hegerland bakover på matta. Dette blir bildet, og for uten det så skal det sies at det ble svidd av riktig så godt med lowkicks som gjorde sitt. Jeanette Johannessen får 5-0 etter endt kamp

-⇑ og bestemannspris! Og ikke nok med det, det ble også seier i Kata tidligere på dagen

Damer melllom og tungvekt ble en klasse med Karen Veronika Olufsen (Bryne) mot ⇑Therese Netland Østebrød (Egersund Shin) Therese er relativt ny med sin tredje kamp i sin karriere, Olufsen med et comeback. For de som husker tilbake var Olufsen en av de norske internasjnale fighters som deltok bl.a EM i midten av 2000 tallet. Men dette er altså ti år siden. Det blir en fin kamp dette, med bra teknikker og treffere fra begge. Olufsen en lite rutinert hakk foran, men ikke nok til at det blir noe ut av. Olufsen ser å treffe mer, men Netland sakker ikke av og presser tilbake tiden. De første tre minutter går, og to flagg til Olufsen. Noe som virker riktig – og inn i forlengelsen. Kampen går i samme mønster, Olufsen treffer godt med lave spark, men det sinker ikke Netland som opprettholder sitt press og kommer inn med noen knær mot kroppen mot slutten. 2 minutter går og det avgjøres da på vekt til Olusfen sin fordel etter en god kamp av begge.

Fullkontakt med begrensninger

Som tidligere nevnt så er dette en stil hvor man har dette “slenger seg med” syndromet, men det er også slik at med generelt liten deltagelse så fyller det rekkene. I senior klassen var det slått sammen litt både på dame og herre siden, og det gjør litt på kampbildet – resultat til tider. Dette skal spesielt (unge) utøvere huske på “etter å ha fått julinng” -for det er ikke hver gang man kan noe for dèt..

Det totale bildet synse å ha edret seg litt i mot det bedre når det kommer tiil hva som skjer på matta. Man ser litt mindre av denne kaotiske kampstilen som til tider har preget noe, til fordel for mer renhet og effektive teknikker. På juniorsiden var det flere gode kamper, og ikke minst jevne. Her må det til tider være svært krevende for iikke å si umulig å kåre en vinner etter 3 minutter. Det er nok mer enn lov til å tenke på det de fleste abdre land rundt om gjør – forlengelser.

Da i første rekke de eldste juniorklassene. I disse klassene bidro Sverige til gode kamper, igennom utøvere fra Keiko og Bollebygd. Disse utøverene har en “totalpakke” som mange lar seg inspirere av, og det ikke bare blant juniorutøverene selv men også blant resten. ⇐Fra Keiko stillte Mirjam Björklund, og det ble ikke bare klasseseier men også stevnets raskeste avgjørelse på 18 sekunder! På junior menn, hadde man fra Bollebygd Kyokushin Johan Strömer⇓, som endte på 2.plass i en finale som nettopp var en av disse man tenker at forlengelse var det eneste riktige, mot en god Herman Jangsett Mostein fra Sandnes.

En liten artig diskusjon på tribunen mellom foreldre var dette med belter og nivå, hvor man i starten tok det for gitt at den med høyst grad skulle vinne.. og hvordan denne samtalen utviklet seg etter som stevnet gikk og resultatene kom. Det er ikke til å unngå å se for seg at de svenske grønn og gulbeltene som holder følge og vinner mot norske brun og svartbelter er bidragsytere til litt “tribunesnakk” i årets turnering. Nå fikk man se flere tilfeler av dette på seniorsiden, som snudde ytterligere opp på de teorier man skaffet seg i forkant – og da med norske utøvere mot norske 😉

Seniorsiden blir preget av dette med å slenge seg med som tidligere nevnt, og til tider er ytterpunktene ganske så lang fra hverandre. En som slenger seg med mot en som tenker å ta et par stevner av dette her før fullkontakt er ofte relativt rått parti – og det begynner med innstillingen. Også i senior var det svenskt besøk, Josefine Simonsson⇑ fra Bollebygd Kyokushinkai gjorde sin deby – og det med vinst i første kamp. Dette var en sammeslått klasse som til slutt Ragnhild Bjørndal Hjellset fra Arendal vinner. Arendal tar også menn lettvekt med Obada Aldweiri i en fin klasse. Mathias Alexander Jahrn fra Færder tar letttungvekt og ⇐Kristian Søyland vinner tungvekt (etter at det ikke var noen å gå fullkontakt med)

Alt i alt så fungere Lørenskog Cup bra, og får man stevnet til å “sette seg” litt mer så er det store potensiale her. Da venter man bare på dato for 2017..