Det har aldri vært flere turneringer og tilbud innen Kyokushin enn det er nå om dagen. Og det later ikke til å bremse heller. For den vanlig mann i gata er det praktisk talt umulig å holde oversikt over hvem, hva og hvor.

Vi tar en kikk på de EM som akkurat har vært, er, og skal være!

Som Kyokushin praktiserende må man surt innrømme, at den mobbingen man gjorde med boksing og en verdensmester i hver krok – vel den har også kommet til Kyokushin Karaten også. Gammelt nytt? Joda, men der er noen faktorer som kommer i tillegg enn hva det har gjort tidligere.

Hvis vi tar for oss noen korte måneder på vår termin, så ser man at bare i den perioden er det raskt opp imot et ti talls Europa mesterskap. Ikke bare at det er Europamesterskap i hver organisasjon, men de fleste har også et åpen vektklasse og et for vektklasser. I tillegg har noen av de større organisasjonene U22 EM, og  egne  EM for juniorer. Andre avholder EM for «alle» aldre samtidig, og da helt ned i en alder av 10-11 år. Noen har også åpnet helt grensene til hvilke land som kan delta, og har da altså EM for hele verden. Relativt misvisende får man si.

I tillegg til dette har man også enda flere EM. Dette er av organisasjoner som er laget for å «samle Kyokushin verden» Dvs at de som også er med i dette må bakke opp dette i tillegg til egen organisasjon, og gjerne bakke opp de andre man samarbeider med på toppen av dette igjen..! Da kan man faktisk se for seg at man potensielt har fra 2 til 4-5 muligheter i å delta i EM. –og alle er selvsagt det riktige.

Tilbud, og mange tilbud er utelukket bra. Men utvanning av EM og VM har blitt altfor tydelig. Nå må man kjenne til de forskjellige EM/VM pluss andre turneringer, og hva det vil si om man deltar i det ene kontra det andre.

RANKING har vært en het potet, og spesielt hvor et eller annet forum har tatt seg tid til å ranke utøvere på kryss av alle organisasjoner og verdensdeler. Noen år tilbake var dette interessant å lese, men per i dag er det ikke lenger noe poeng. Å gi utøvere poeng for plasseringer i EM, VM og World Cup er ikke lenger riktig.Tar man et konkret eksempel med to arrangører med begge på (ca)350 deltagere, hvor den ene siden deler ut ca 70 medaljer, hvor på den andre deler ut drøyt 170 EM medaljer. Da skjønner man enkelt at det å få tak i en medalje kan være en stor motsetning. La oss si du scorer 10 poeng for en EM seier og 5 for 2.plass. Da kan man høste rankingspoeng ved å møte opp i ett tilfelle, mens motsetningen er å gå tomhendt hjem etter fem kamper for dagen. Dette er et enkelt eksempel på hvordan er en standard ranking er bygget opp, og det faller på sin egen urimelighet. Om man stiller i All Japan Open med klasser fra 50-100 utøvere og ender på 3.plass – ja da er man under en som vinner èn kamp i EM på rankinglisten…

Legger man også til mennesker sitt spekulative sinn, så har man også registrert utøvere som taktisk «henter» medaljer der det lønner seg. Bygge sin profil og merittliste rett og slett. Dette ser man er en spesiell type utøvere, og det er klart om du får f.eks nasjonal støtte hvis du kommer hjem med en EM medalje, ja da er det nok mer fristende enn ellers.

Hvorfor skal man egentlig bry seg om dette, og hvorfor ikke drive med sitt bare? Det koker som regel ned til det man er oppdratt med innenfor Kyokushin – stolthet over det man driver med. Derfor reagerer en hel verden nettopp på disse tilfellene hvor man ser disse forskjellene publiseres helt ukritisk i media rundt om. Enda mer provoserende er det når man ser utøvere, trenere og apparat likestille denne type resultat med ikoner og levende legender som Filho, Yamaki, Midori, Matsui, Kazumi, Hug osv at man går rundt om omtaler seg eller sine for «en av verdens beste utøvere» etter å ha blitt tildelt VM medalje for å møte opp.

MERK: at det er så langt i fra alle som bedriver denne type virksomhet, og da er det ingen utøvere eller apparat som kan lastes. Når man har meldt seg på og det ikke er noen andre som møter opp – javel sånn ble det. Og også er aktiv i andre turneringer ikke minst. Men når man spekulativt bruker dette til å bygge sin profil – null respekt.

Årets EM kavalkade er i full gang, og allerede er det flere av de som er avholdt.Vi velger en håndfull EM`er og starter med et lite, men hardt og tradisjonsrikt EM

European Kyokushinkai karate Championship Kamakura 2015, 15. Mars.

Turneringen holdes fast i Nederland, der hovedsete for IBK ligger. International Budokai / Honbu Kamakura, styres av Kancho Gerard Gordeau. For de som ikke kjenner til han, anbefaler vi litt googling.. Nederland har gode tradisjoner innen fullkontakt på generell basis. Og de legendariske Dutch Open i Kyokushin husker alle som har drevet noen år med dette her.

IBK Kamakura avholdt sitt 25 EM på rad, og det i seg selv forteller om litt tradisjon. Kampene går i boksering, og har litt mer fritt regelverk ift holdning og utføring av teknikker.

From official rules 05) – «….Throwing and sweeptechniques followed by an authorized technique – grabbing the opponent for a split second is allowed for throwing or kneetechniques»

Av størrelse er ikke dette det største, men holder et tøft nivå og det er et samlested for flere organisasjoner. Med fire seire sikrer man seg klasseseier i mellomvekt. Resultater video av Sacha Décosterd, Sveits – vinner av mellomvekt Link.

Kyokushin RENGONKAI (Union) Russland; Moskva 1-3 mai 2015

Rengonkai har blitt delt og splittet til en andel av hva det var, men EM har fått tilskudd av flere andre organisasjoner som IFK, IBK, So Kyokushin m.fl. Dette gjør at det holder en bra ramme ut i fra forutsetningene. I 2014 satte man inn 5kg klasser og fikk ikke mindre enn ni herre klasser start på -60 og den øvre på +90kg. Man skal ha folk i rekkene til å avholde dette med gode klasser, og det kan nok virke som dette ikke har holdt ettersom årets EM i Russland er redusert til 5 klasser.

Dameklassene har også store problemer med å holde et solid antall, påmeldt i damer +65kg 5 utøvere, -65kg 9 utøvere, 8 utøvere i -55kg.

Til tross for at det er EM finner man land som Canada på listen noe som strengt tatt ikke er i nærheten av den Europeiske sektor. Ellers finner man et ti talls land med Russland som aller best. Resultater HER Sverige er også å finne, her i tungvektfinalen Ellers på pallen finner man f.eks lettvekt -70 Daniel Redondo, som bl.a vant British Open i 2011 og 2.plass i 2014.

IKO1 Matsui / 9.mai 2015

The 29th European Weight Category Kyokushinkai Karate Championship 2015, Berlin.

Det var mye støy rundt organisasjonen for noen år tilbake hvor den Europeiske avdelingen brøt. Og mange så vel med dette at det ville falle sammen langt mer enn det har gjort. IKO1 EM er et av de sterkeste man har, og det er et faktum at IKO1 har gjort en god signingsferd i Europa for å stabilisere. Grupperingen sitter på noen av de beste fighters i sine respektive klasser – og det tatt i sammenligning på tvers av alle organisasjoner.

Deltagelsen er også sterk, og IKO1 har Russland som topp nasjon med Ukraina et stykke bak. For uten Russland har man super profiler som ←Alejandro Navarro – Spania, Zahary Damyanov – Bulgaria, Djema Belkhodja – Frankrike, Patryk Sypien – Polen og fem dobbelt EM vinner Oleksander Leromenko Ukraina.

Ser man litt på klassene så er det godt med fighters, og en EM klasse med over 40 stykker i er hard kost når man vet at det totale nivået er veldig bra. Damesiden er også godt representert, og Russland styrer denne siden også. Styrer vil si at de vinner alle dameklassene samt noen 2.plasser også. Tradisjonelt er det helt naturlig færre deltagere en i herreklassene, men om du skal vinne -65kg klassen så har du å forholde deg til et tyvetalls som har samme plan! Årets resultater ligger HER

WKO / Shinkyokushin EM 18,19 April 2015

Polen var i år verdskap for EM, og det gjorde de med stil. EM vil i denne sammenheng si senior og eldste junior. Land som Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Usbekistan er ikke iberegnet den europeiske sektor i denne sammenheng. Deltagelsen er meget god – uten disse land som ellers ofte er beregnet den Europeiske sektor når det kommer til EM. Selv om ikke disse land er med, så blir EM`et et av de største ift deltagelse pr klasse og det totale antall senior utøvere. Det er Østblokk land som dominerer, men nasjoner som Danmark, Sverige og Spania greier å henge på et godt stykke.

.

Nivået er meget godt, og bare det å entre de 8 beste i sin respektive klasse krever et vesentlig nivå. Klassene varierer fra å ha 30-20 utøvere jevnt over, men unntak av damer lettvekt som Bare» har 4 kamper for å vinne klassen..! Årets EM hadde også et par interessante faktorer, og det var at noen av nasjonene stilte med utøvere fra andre organisasjoner, og det var utøvere med EM og VM titler. Totalt sett er nivået høyt og deltagelsen god, og det faktum at man har 364 deltagere fordelt på 24 land (og som nevnt uten Russland, Kasakhstan m.fl) og dette er kun senior og eldste junior EM. Resultater og videos finnes her. EM sett med norske øyene holder så høy standard at man med optimal trekning kan komme seg til 2.runde, noe man har gjort ved et par anledninger.

EM i 2016 er satt til Georgia.

European Championship Kyokushin–Kan Karate / Royama 2015, Berlin, Tyskland 30-31 Mai

Royama grupperingen har et høyst interessant EM, og det som skiller seg ut er sammensetningen av utøvere. EM`et er ikke blant de største, med det er steinhardt nivå. Til tross for et relativ massivt generasjonsskifte, ligger dette EM høyt på skalaen.Litt statistikk: av 64 medaljer på herresiden de 4 siste EM har Russland tatt 57 medaljer! Dvs at der er faktisk ikke «mulighet» for andre å nå opp. En av grunnene til at det blir slik er at Royama har åpent EM for andre organisasjoner, selv om de har mer enn nok fighters i rekkene selv. Dette har gjort at toppfighters fra IFK har kommet på besøk, og hvor kommer dem fra? Joda Russland selvsagt. Årets EM er intet unntak, og her med 15 land og rundt 110-120 seniorutøvere er det mye bra å følge med på.

←I år har Shinkyokushin Russia meldt på sine utøvere, samt IFK landslaget fra England herrer på med sine, og Shinkyokushin Georgia stiller også med et merkbart lag. Helt ærlig så spørs det om det skjer så mye i resultatlisten på toppen, men dette krydrer jo turneringen til gangs! Eneste man kan sette spørsmål ved er at det er lite fighters i dameklassen, både i +/- 65kg er det ikke mer enn 4 utøvere, og sånn sett hadde det sett stygt ut om det ikke var utøvere der fra andre organisasjoner.

 

Det føres 5 og 5kg vektklasser, noe som avhenger at man har utøvere nok, og som sagt på damesiden tja men på herresiden utvilsomt! Fighters for 2015 her! Video fra EM i 2010 fra Kvartfinalen Shamsudin Abdurashidov / Royama møtte Alexey Mezhevtsov /IFK.  video

29th European Kyokushin Championship – EKF (KWF) Estonia 2015, 16-17.mai.

Dette er det 5. EM som KWF eller EKF avholder etter dannelsen, og det preges at det er mye hard jobbing for å utvikle organisasjonen. Dette EM er åpent for hele verden og mister noe av «EM poenget» Iran, Tunisia, Japan på listene i et EM blir noe spesielt. Når det er sagt så er det også en organisasjon i utvikling, og om man må ha med alle land for å kunne avholde, så er dette et bra trekk.

Nivået er variabelt i EKF, og det preges at det er mange fighters fra Royama, IFK, Shin som har deltatt på tidligere EM. Spesielt Royama utøvere har forsynt seg godt av medaljene, og det har vært spekulert i det at disse er noe frustrert over å stange hodet i den «Russiske veggen» i sitt eget EM og trenger luft andre steder. ←Royama / Bulgaria tok tre av fem klasseseiere sist, samt to andreplasser. Disse Royama utøverne har også forsynt seg godt av VM medaljene til KWF. Alle disse er nå opptatt med sitt eget EM som går om 14 dager, og da spør det seg om de må avstå for KWF deltagelse denne gang.

 

Samme spørsmål kommer til overlegne Gerard Will Polen Shin, som deltok i EM i april. Han vinner akkurat det han vil i KWF og har plukket med seg to EM og en VM tittel – til nå. Alle disse er fine profiler som farger en turnering, og KWF mangler sånn sett nettopp litt av dette-foreløpig.

KWF / EKF arrangerer et bredde EM. Med nesten 40 klasser og helt ned til 12 års alderen blir det mange klasser og nivåer. Men dette setter et større preg på det enn ellers. På seniorsiden har man 5 herreklasser og fire dameklasser. Dette er noe man i flere tilfeller burde redusert pga litt lite deltagelse.

.

Med norske øyne er det muligheter med medaljer på herresiden, litt avhengig av trekning og om profilene utenifra er med eller ikke. På damesiden må man se annerledes på det, for her har man stort sett vært garantert medalje, så her blir det prestasjonen i seg selv som må settes i fokus. Kata blir veldig ulikt prioritert i de ulike land, og Norge har fin tradisjon på å satse her, så dette vil gi medaljer om ikke noe ekstra ordinært skulle skje.

Om et halvt år begynner samme strøm av turneringer å dukke opp og da er det i hovedsak VM som gjelder. De «ny opprettede» samle organisasjonene ala KWU som arrangerer som sagt sine turneringer, og VM dukker opp til høsten i Russland. Dette VM går «utenpå» alle organisasjons vm man har fra før, og det der som ved EM tilfellene at de land med stor stamme av utøvere kan klare å sende utøvere til alt og alle anledninger. –men det er et halvt åt til, enn så lenge får man følge med på EM.