All som har trenet Kyokushin en stund kjenner til dette med forandringer i Kata delen. Dette har alltid vært en utfordring ift samkjøring, og hva man ønsker å søke. WKO Shinkyokushin har nylig satt agenda for å legge Kata så tett opp til det orginale som mulig. Dette lar seg gjøre i WKO siden man sitter på så mange av den eldre garden Shihans som har levet og studert med Sosai Oyama. Disse har nå møttes, samlet hva de hadde av minner og stoff siden den tiden de bodde og trente med Oyama, og Kata`s har blitt trukket enda tettere til det orginale..
Under den årlige instruktør samlingen i Egersund, hadde man Shihan Brian Fitkin som oppdaterte den norske stammen på Kata. Så og si alle har sett hvordan politikk, makt og penger har vært agenda for forandringer på dette tema rundt om tidligere. Det har opp i gjennom tiden vært et forvirrende element dette med forandringer. Dette har også gjort sitt til at standard ikke på langt nær blir opptial, fordi tiden går med på å forandre ikke trene for å mestre noe.
WKO Shinkyokushin har dog aldri beveget seg langt i fra den Syllabus som Mas Oyama hadde mens han levde, og det har vært en befrielse for de som har holdt på endel år. Når man igjen strammer inn enda litt av “slakken” man har, er det en opplevelse å se de som har drevet med Kyokushin i over 30 år – plutselig er malen for hvordan Kataene går igjen!
.
Dette ble altså jobbet med i region Øst, hvor Horten hadde trommet sammen til samling denne lørdag. Her jobbet man seg igjennom Kata, og justerte samt det at dialogen med forklaringer hele tiden gikk. Og selv om forandringene var der, var det totalt sett ikke uhørt mye, og som de fleste antok var det for det meste opp på de høyere grader – da linket inn til grunnbegrepene man har på de lavere grader.
Bård Brodshaug og Ole Gresj stod for treningen, og da vet alle at ting var i de beste hender. Begge disse har gode relasjoner og samarbeid med Shihan Fitkin over de siste år.
Kort oppsummert er det forenkling som står i fokus, når man trekker dette tetter inn til kjernen. Logikken er også enkel å forstå, og bevegelsene er direkte og enkle. Det motsatte av dette er nettopp det som har foregått når man har trukket inn forandringer historisk sett og lagt til noe”fordi det ser bedre ut” eller er “enklere slik”
Men summen er at man virkelig kjenner de rette linjer inn til opprinnelsen, like inn til Japan, og de orginal elever Oyama har vidreført sin arv til.
