Det 42. NM i Karate ble avholdt denne helgen, og det ble avholdt i Trondheim. NM har de siste år ikke “tatt av” om man kan bruke det uttrykket, og det har for mange blitt en rutinemessig affere som ikke gir all verden tilbake. På den andre siden er det stor gevinst å hente ettersom deltagelse og antall motstandere varierer mye fra klasse til klassse. Årets NM ble det første hvor man kvittet seg med den mye omtalte hjelmen, og det var av stor positiv betydning. Deltagermessig var det også flere artige innslag hvor debutanter og “gamle” comback.

NM i fullkontakt (med og uten begrensninger + Kata) bla altså avholdt i Trondheim. I år ble det flyttet kaldendermessig til februar siden halvkontakt “folket” har en større turnering på den vante NM dato i mars. Deltagermessig gjorde dette hverken fra eller til på totalen. Det er dog flere i miljøet som bruker NM til å jobbe opp rutinene før de skal ut i internasjonale stevner senere om ikke lenge.

Som nevnt var det i år en artig blanding av nykommere og “gamle” comeback. På damesiden fullkontakt var det kanskje det beste eksempel på dette, hvor man hadde to debutanter : Jeanette Johannessen / Bergen kk og Maren Jonassen / Gansfjord kk – hvor i “andre enden” Stine Haugsdal / Bergen kk.

Haugsdal var en av Norges bedre internasjonale fighters over en periode, men det er det nok ikke alle som vet. Vi snakker om slutten av 90 og start av 2000 tallet. Vi mener også at det her er snakk om 3.plass i EM, 2000, 1.plass i Wales Open 2001. har også deltatt på EM flere ganger, samt IFK World Cup 2005. Haugsdal vinner NM, og det ved å slå Beathe Hegerland / Etne kyokushin kk,og i finalen klubb venninne Johannessen.

På herresiden er det også noen gamle krigere som dukker opp, og det er verdt å nevne Lørenskogs Wiggo Fiskaa, Torbjørn Amundsen, Morten Matson og Ringerikes Robin Junge. Noen i fullkontakt og noen i med begrensninger. Det er en sjarm dette her å se “gamle” krigere tar en runde til, og når “en gammel sirkushest lukter sagmugg” så er det rart med det!

Utvikling.

Det er dog bekymringsverdig at så mange kan komme inn i et NM å henge med “eliten” De nevnte navn over er ikke bare kapable til å rusle smilende av matta etter en hard økt, men de henger glatt med og t.o.m vinner flere av klassene i NM. Etter en liten prat i miljøet er det også meget varierende ift treningsmengde. Noen av disse utøverene er nede i èn dag i uken, og det å gå jevnt eller å vinne mot de beste i Norge da er betenkelig. Dette peker i tetning på at det er et stort utviklingspotensiale i de som skal være nettopp “eliten”

Ungt fyrverkeri. ↓15-17år Haakon Kristvik Bye / Fana kk vant alle sine kaper før full tid.

I de yngste klassene er det virkelig mye artig å få med seg, og her er også mange av klassene godt fyllt opp. Tempo er som alltid med de unge, på topp og viljen like så! Mangfoldet er også tilstedet geografisk og nivå. Utfordringen er nok å få disse unge til å fortsette å ha det gøy, for da kommer de tilbake. Tilrettelegging så mye man klarer. Når det er sagt så blir det gjort en betydelig jobb rundt om i distriktene på dette, og det er ikke noen selvfølge at de unge lovende fortsetter – dessverre. Men som sagt her er det bare å more seg over alt hva dem bringer. Dette gjelder også jente klassene hvor det er riktig mange flinke som går tøffe oppgjør og ikke minst tekniske. Og før man vet ordet av det, så står de på matta – i senior klassen!

Fullkontakt Norge

Det er store uenigheter om hvordan fullkontakt Norges skal utvikles og bygges. Og miljøet er så lite som det er så det er vanskelig ift hvilke muligheter man faktsik har. Lettvekt og tungvekt er i år de to klassene som er å følge med på. Spredt utover i landet, klubb, forbund og igjen alder. Mellomvekt og lett tungvekt blir ikke så mye annet enn rutine, og utgjør tilsammen 5 utøvere. Det var et markant frafall i mellomvekt fra påmelding til stevnedagen, mens lett tungvekt fikk en ekstra utøver ettersom man ventet på en alderssøknad.Det totalet antallet fullkontakt utøvere er ikke så ulikt sett fra sist år,men med de 4 på damesiden er  det fakttisk dèt som utgjør forskellen antallmessig.

Som sagt lettvekt er en fin klasse i år, og det er den klassen hvor man ser at det å utvikle seg blir tatt på alvor. Bård ←Bård Even Kvamme / Arendal kk vinner denne klassen.(bildet fra finalen hvor G.K Kyllinstad /Bryne KK går ned for Kvammes avgjørende teknikk)

Og det er ingen som kan se det komme på den måten det blir gjort.Kvamme har vært av de som har søkt utvikling, og ikke brydd seg om å tape et par nc og nm på vegen for dette. Han plukker ut begge sine motstandere med fellende teknikker, noe som har vært lite å se i nasjonale stevner. med untak av kamper med stor nivå forskjell, og det ikke er snakk om prestasjon. Dette er deler av hva Norge trenger for å komme seg videre. Men det krever også en felles forståelse. Hadde ikke kampene endt med Knock out, så vet vi av tidligere erfaring at det er meget forskjellig oppfating av “damage done” Friske og raske utøvere i denne klassen var Jøran Waldeland /Bergen og Terje Knustad / Lista. (Kvamme vs Knustad og Kyllinstad vs Waldeland i 1.runde.)

Tungvekt blir vunnet av Atle Lomeland som forventet. I feltet er det bra spredning, og dette er utøvere som har møtt hverandre mange ganger før. I denne klassen ser man også at trekningen er langt mer utslagsgivende enn f.eks årets lettvekt. Tor A Kvinge / Bergen kk og Ivan Tobiassen / Kvinesdal kk, er de med mest erfaring og best teknisk. Disse to har vært med en god stund, og har møtt hverandre mange ganger. I år møtes de igjen og denne gangen er det Kvinge som vinner. Tobiassen har på sin side mått slå ut Eivind Nærland / Gansfjord først. Lang hard kamp og dette tar Kvinge med seg videre, i likhet med hva Tobiassen hadde gjort før dette. I finalen møter Kvinge Atle Lomeland / Bryne som på sin side har gått forbi Leif Erling Svendsen / Tromsø, som har gort et lite comback. Lomeland blir et hakk for stor for en sliten Kvinge, og kan innkassere årets NM tittel. For Atle Lomeland bør vegen gå til internasjonal fighting. Møte tungvektere som har vært med litt og teste seg, utvikle seg videre. Det samme gjelder flere i samme klasse. Gjør de ikke det, så vil det fort begrense seg, og de vil bruke tiden på å jobbe for å slå hverandre. Lomeland har testet både Danish og Swedish open, og dette er arenaer hvor han vil bli bedre. Der finner han motstandere som byr på mye god læring.

Mellomvekt og lett tungvekt blir Orstad 1 og Orstad 2. Rasmus og ← Bjørn Erik t.v. Den nasjonale arena er for lengst passè i denne sammenheng. Her har man to internasjonale fighters som har gått i mange år allerede, med fine resultat utenfor landets grenser. Ingen tjener på at disse gutta skal dra på seg skader i NC her eller der. NC pokaler har dem nok av. Hold dem stevne varme internasjonalt, ha dem som utøvere som kan plukke med seg erfaring til klubb og miljø. bruk dem til å tilføre ikke bryte ned. Påpeker at NM er NM, og da er det rett og rimelig at de antatt beste er med, men på generell basis – gå internasjonalt.

Resultater NM 2015 pdf ↓

Å vinne NM per i dag kan være så mangt. Man kan i noen tilfeller rusle inn til en NM tittel uten større dramatikk, hvor på sidemannen nesten har kjempet til “døde” for å nå sin. Det variable nivået gjør sitt til at det er vanskelig å “måle verdien” av en NM tittel. Og slik det har blitt er dette faktisk også tilfelle i noen EM og VM også. Det man kan være sikker på er at nivået totalt sett i Norge er beskjedent. Tar man med seg NM tittlene sine ut av landet er dem lite eller ingen ting verd. Man har ved flere anledninger “tungt merriterte” norske utøvere bli valset opp med av hvem som helst. Gjør dette noe? I grunnen ikke. Om man mener at dette er bra så gjør det ingen ting, om man ønsker å komme seg videre er det av betydning. Oppgaven ligger ikke lengre på utøverene. Det man ser er at det vel så mye er apparatet rundt som bremser utviklingen. Ser man på våre naboland der har man gjort en formidabel jobb ved å samle fullkontakt trenerene, ikke bare utøvere men de som trener utøverene. Det hjelper ikke å tenke utvikling når apparatet ikke henger med i tiden. Men det virker å fungere siden det er mye av det samme apparatet som skal kåre vinnere på nasjonale turneringer.

Sum av summarum. 

Ettersom man har sett hvordan fullkontakt Norge har “satt seg” de siste år, så er det ingen som tenker så mye mer på hva det kunne ha vært. Det man ser er at klubber og organisasjoner har sine agendaer som de velger å følge ut i fra hva dem føler gir mest tilbake. Noen er godt fonøyd med akkurat hvordan ting er per i dag, og forholder seg til det. Andre skulle ønske forandringer i den ene eller andre retning og jobber deretter. Proppfulle kalender gjør at grupperingen blir fordelt ut over flere arrangement. Noe påstår fortsatt hardnakket at dette kun dreier seg om boikotting, og velger å bruke tid på å sutre for det, mens andre registrerer knappes hvem som ikke er der, men har fokus på de som kunne komme og er stor fornøyd med det.

Kyokushin Open og Bryne Open står på terminlisten, og begge disse er lagt på datoer hvor det er andre arrangement som Norske utøvere har for vane å stille opp på. Mange føler på det å være mellom barken å veden når det ender opp på den måten, og prøver å sette en fot i hver leir. Andre tenker at i år tar vi den – neste år tar vi den. Uansett, det som er viktig er komunikasjon. Hvem ØNSKER arrangør skal komme. Få igang samtalene og bygg en base for arrangementet. Flere som har fightet jevnlig utenfor Norge ligger på mail lister som gjør sitt til at man får info om planlagte stevner lenge før de treffer kalenderen. Da snakker man et år i fremvegen. Når en turnering treffer kalenderen med f.eks 3 mnd igjen til stevnet er løpet kjørt for mange allerede. Da er fly og hotell bestillt, og det bringer oss inn på et annet tema økonomi.

• Kyokushin open 25.april
• Ikk Open 25.April
• Bryne Open 30.mai
• Nordic Kyokushin calllenge 30.mai

I tilegg så har NKKO Em 16-17.mai og NKO Em 17-18.april. I Tillegg er det flere eventer som ikke er med her i større eller mindre skala.

Hvem skal hvor? Som sagt her har man litt å tenker over om man ser for seg at alle skal komme på sitt arrangement, eller man ser hem som kommer og jobber med dem. Da er man altså tilbake på klubben, regionen eller organisasjonens agenda.

Og uansett hvem man måtte være om komme i fra : har man lyst har man lov! Det er alltid et sted hvor døren står åpen om man ser seg rundt!