Når det ikke er mulig å fighte rundt om i verden pga Covid-19, ser man etter andre utfordriner. Fredag 16. oktober gjennomførte og bestod Marleen Gregusson fight-delen på sin 2.dan gradering. En fight-del som ble bestått på et betydelig nivå. Artikkelen tar for seg prestasjonen i seg selv, og litt om selve opplegget, tanken bak graderingsfight.

Å gradere kan være så mangt, og forskjellene kan være store i nivå, opplegg og forståelse. Dette setter igjen linjer for hva som blir prioritert og vektlagt av de som arrangerer og avholder graderingen. Å gradere er en utdanningsstige, som vil si at alt man gjør skal stige i takt med med hverandre – med en overordnet faktor: forståelse.

Topp fighter – eller ny grad?

Dette er et kjent valg for den som satser internasjonal fightig. Skal man f.eks. opp på pallen i et respektabelt EM, må man prioritere. Med mindre man befinner seg i et helproffesjonelt miljø, og er av unik karakter. En kikk på topp 7 i VM, så kan man se:

• 1 med 1.Kyu
• 3 med 1.Dan
• 1 med 2.Dan
• 1 med 3.Dan
• 1 med 4.Dan – (Valeri Dimitrov med 4 Dan – ref helproff og unik.)

Her skulle nok mange tro at snitt-grad ville vært betydelig høyere, men dette er slik det har utviklet seg, ettersom nivået på hver front blir høyere.

Siden den internasjonale fighting er lagt på is, så er det nå flere topp fighters som velger å gradere. Ikke bare at man har tid til det, men man trenger også et mål å jobbe i mot. For Marleen sin del er dette tilfelle, og det er også snart 5 år siden sist gradering. Gjennom en omstendeliig søkeprosess (fra utøver,klubb,NKO, EKO til den Rumenske organisasjonen) Ble det klart for gradering på årets sommerleir i Romania. Her ble den tekniske delen vurdert og bestått.

Graderings-fight i Romania

På grunn av Covid-19 restriksjoner, så fikk man ikke gå kampene på sommerleiren. De ble utsatt til oktober. At Marleen trener i det Rumenske hovedsete gjør at det ble noe mer krevende enn det hadde vært å kjøre dette på sommerleir. Dette fordi tettheten av elitefighters blir høyere der enn på sommerleir, hvor det vil være fighters som ikke satser fight også som deltar på graderingsfighten.

I dette tilfelle er det utøvere av toppklasse man møter. Man kan telle Europamestere / medaljører og t.o.m. VM medaljører i line-up’n som skal gå mot kandidatene. Ta f.eks. Marius Ilas – 7 ganger EM mester vektklasse pluss åpen vekt m.m. Bare å sparre mot slike utøvere er så utmattende, fordi den tekniske/taktiske kapasitet er skyhøy. Nøyaktigheten på dette nivået er også en faktor. Alt treffer der det er ment for – alt har en mening – alt er kontrollert.

Ikke matche – men håndtere

Klar beskjed fra graderigspanelet var at at man skal vise at man kan håndtere – ikke matche sine motstadere. Dette er det selvsagt logikk i. Det er kun i en glorifisert utgave man ser for seg at kandidaten skal plukke ut alle som kommer for å matche en. “Hjelpe-fighterene” har sine oppgaver, og det er naturlignok i å teste hva som bor i kandidaten – på ALLE faktorer. Det vil si forskjellige type fight-stiler, avstander, tempo, forvar og angrep. Hvordan responsen er underveis blir hvordan man bedømmes. Dvs at som kandidat må man vise forståelse, mottrekk, teknisk og taktisk tilpasning. Når denne kvernen har gått en stund – så kommer det til det som er uungålig – den fysiske delen. Da er man malt ned – men i riktig rekkefølge!

Fysikk, utholdenhet og spirit topper det hele

Når Marleen beveger seg inn i den siste fasen av testen, så er det frem til da vist tekniske og taktiske kunskaper. Den siste delen handler om å toppe det hele med det som har gjort Kyokushin kjent: spirit. Det er selsagt dette som gir sterkest inntrykk, men det er bare en av komponentene som er med på å godkjenne Marleen sin 40 kampers test.