Helgens IFK VM i Spania er over – for alle norske, og det ble gode gjennomkjøringer for alle i et noe blekt VM. VM var redusert i forkant, og ble redusert ytterligere ila helgen på utøvere, og det hjalp ikke at det ble rotet med trekninger og informasjon. Uansett, man var der for å fighte – og det fikk man!

Noen historisk “svung” var det ikke over helgens IFK VM – og det kommer i hovedak av at kvaliteten har vært skyhøy ved tidligere arrangement. Ikke bare var nivået i snitt langt lavere – både i antall og kvalitet, men også på arrangørsiden var det et betydelig steg tilbake. Arrangørmessig foreløp det seg mer som en “vanlig” turnering, ikke som et VM. For “mange” matter (noen uten sikkerhetst-sone), skapte kaos og forvirring, og det er ikke et bra tegn når man ser utøvere og lagledere løpe febrilsk rundt i hallen. Ikke engang en forhøyet matte på finalene kostet man på seg. Finalekampene ble kjørt uten noe ekstra – og “gymsal-følelsen” var stor når det ikke er forhøyet matte, ikke spotlight, ikke noe intro av betydning. Det hele foregikk som et forstørret regionalt mesterskap her hjemme. For NKO sine utøvere, så skulle det være å “holde ting i gang” -selvfølgelig prøve det beste, men dette er av-sessong ift terminlisten, så litt “kaste seg på” mentalitet måtte på plass.

Trekninger – frem og tilbake

Som alltid er det knyttet noe spenning til trekningene, og denne gang intet untak. Bård Even Kvamme fikk Spansk motstand – noe som var veldig lovende, men dette var før noen valgte å endre trekningen. Bård Even endte opp med Iran, Jamal Aboubakri. Jamal kom (etter 3 seiere) på 6.plass sist VM, før han tapte mot klassevinner. Dette var da altså en helt annen kvalitet enn spanjolen man fikk på første trekning. Men så farlig var det heller ikke – man ønsker bare at informasjonen som kommer går an å forholde seg til.

For Therese N Østebrød, så sto trekningen seg – Sanne Larsson fra Sverige. Henning Dallavara / Vadsø fikk også byttet motstander fra første til andre trekning, fra Bulgria til Mauritius. Jeanette Örstad sin spanske mottander sto seg, Men Bjorn E Örstad ikke kom med på listene før lagt utpå kampdag, unødvendig rotete med dagens tekniske hjelpemidler.

Bård Even var først ut, og gjør en god kamp igjennom ordinær runde og i forlengelsen som kommer. Bård Even treffer godt gjennom det hele, har god kontroll og er aldri i noen fare for å bli tatt. Mangler litt aggressivitet/ frekvens i kampen som gjør at Iran tar seiren. Jamal ryker ut i neste runde mot Bulgarsk motstand – som igjen ryker mot Kasakstan senere på dagen. Lettvektklassen -70 kg står seg klart som den sterkeste klassen, både i antall og kvalitet. Klassen hadde 39 påmeldt, på trekningen var det 28 utøvere.

Therese møter som sagt Sanne Larsson fra Sverige. Sanne kjenner vi godt til fra før, siden samarbeidet med Sverige er så bra som det er. Sanne er sterk i drivet, og setter spesielt gode lowkicks. Da kreves det at en er på hugget, får kontroll på sparkene og får satt sitt eget. Therese finner ikke det “bittet” som var på plass under EM i Polen før i år, og kommer litt på etterskudd kampen igjennom. Nå har det ikke vært tilsvarende oppkjøring heller, så noe mindre kan man forvente. Men uansett så er det Sanne sin kamp denne gangen , så får man se ved neste møte hva man kan endre. Klassen videre er knallhard, og toppes av de nevnte verdensmestere ala Emma Markwell og co med nye generasjon på veg opp. Klassen har kun et frafall, fra 16-15 utøvere.

For resterende norske seniorer, så blir det også en blandet dag. Pga det svaket nivået i turneringen preges mange kamper av utøvere som aldri skulle vært på et VM – og da går det på så dårlig kvaliteter/holdninger(?) at det ender med diskvalifikasjoner. Kamp 1 til henning Dallavara er et godt eksempel på dette, hvor utøveren fra Mauritius er fullstendig ute av kontroll med sine hodeslag – heldigvis blir han disket før Hening blir alvorlig skadet. IFK bør for alvor vurdere kvalifikasjoner / kvalifiseringer før man får lov å delta i EM/VM. Henning ryker mot Bulgaria i neste – men da er det i hvertfall reglementert teknikk, og ikke minst en bra utøver. For Jeanette og Björn E Örstad / NKKO blir det som forespeilet, Jeanette kommer seg fint videre fra første kamp mot Spania – taper neste mot Kasakhstan på litt lavere frekvens. Kasakhstan ryker i neste mot Ungarn, som igjen ryker mot Sveige – så det er et godt stykke opp til toppen. Men dette er som sagt i forkant en veldig sterk klasse, uten sore forfall i antall (over 20) – forutsigbar, men sterk.

+90 menn blir nesten motstykket, her var klassen allerede svært svekket i forkant, og ble ytterligere svekket med forfall. Dvs at her kunne man nå pallen allerede med en til to seire. Det er skjeldent få kamper når det er snakk om VM eller EM for den saks skyld, og med alle favoritter borte så sto man igjen med en klasse på ca 1/3 av hva det var sist – uten profiler. Første kamp arbeidsseier, før den omtalte 2. kampen. Dette ender med diskvalifikasjon på motstander, etter ureglementert treff i kneet. Dvs at neste kamp ryker pga av skaden, og som igjen vil si at man da ikke får testet seg mot de som var utpekt å være de beste i denne kategorien denne gangen. Altså så ryker muligheten om å kjempe om en finaleplass. Dette er surt, for her var settingen meget gunstig til å nå toppen. Og når vi snakker om toppen – coach til motstander viser toppen av dårlig folkeskikk og holdning ved å utagerende protestere høylytt på avgjørelsen! Fullstendig usmakelig – og dette var ikke det eneste tilfelle av denne karakter, som denne “herren” stod for. Vi sier god bedring til begge: til Örstad for raskt recover, og til den Bulgarske coach for oppførsel. (at det er en tidligere topp utøver, gjør det også langt mer ille)