Etter noen års fravær var det på tide for NKO og Norge og delta på EM. Og ikke bare det, denne gang var det den største troppen man noensinne har hatt! Den bestod av utøvere, Kata og kamp, herrer og damer, junior og senior. Samt et solid apparat og dommere på toppen av det hele.

Danmark avholdt sist EM i 2005, er det er sånn sett det tetteste på Norge man har hatt en så stor turnering. At EM ble lagt til Danmark var også i sammnheng med at den Danske organisasjonen fyllte hele 50 år i år!

.

At det ble en stor tropp i år var ingen tilfeldighet. Danmark ligger lagelig til, samt at det har vært et fokus og en satsning man nå bevisst har sett for seg i lengre tid. Sist Norge deltok i EM var i 2013, da med deltagelse siden 09. Etter Sveits 2013 var det Aserbajdsjan, Baku, Polen, Warszawa, og Georgia, Tbilisi som sted for EM. Polen som arrangør har man gode erfaringer med, men de to andre nevnte land ble ikke interessant for lille Norge å satse på.

“man liker å se at det ikke er på billigsalg på EM medaljer – man får ikke disse medaljer på ren delltagelse og oppmøte”

Referatet inneholder:

• Nivået i Europa – den Europeiske region
• Danmark arrangør av rang
• Lørdag Kata senior/Junior
• Lørdag Junior kamp
• Søndag senior kamp
• Totalt sett

Nivået i Europa – den Europeiske region

Man kunne skrevet mye om nivået i Europa, og da tenker man ift de som stiller i et EM. Ser man ut i fra Norge og til naboene Sverige og Danmark, greier man å sette ting i perspektiv. Norge totalt sett, vinner sjelden, så godt som aldri over dem. Dette har man sånn sett en grei måling på ettersom deltagelsen til Norge har vært god i Danish og Swedish de siste år.

Tar man Sverige og Danmark opp imot resten av Europa, så er med man med unntak av noen stykker ute etter 1 og 2. runde! Østblokk land er de som er på toppen og som alle har merket seg de siste åre er at det nå er flere av dem som kjemper om toppen enn tidligere. Sveriges lag under EM, imponerende rett og slett!

Dette EM er også regulert, og holder rammene som man tenker et EM skal ha. DVS at man her ikke åpnet opp for resten av verden som flere andre har. Her stopper den Europeiske regionen ved Aserbajdsjan østover. Russland, Kasakhstan og Usbekistan er som eksempel ikke med. Syd, sydøst stopper det ved Italia, Hellas, Bulgaria – Tyrkia er ikke med. Grunnen er enkel, det er mer enn stort nok som det er, og om man ikke holder disse linjer ift regioner blir det akkurat det samme om hva turneringen heter – de samme er med om alt er åpent. Dette er også ift å bygge kvalitet, for om man plasserer seg i EM – først da kan man få delta i f.eks vektklasse VM som har et begrenset antall plasser per region – ala Europa.

Danmark – arrangør av rang!

Danmark hadde lagt ned utrolig med arbeide for å stille det beste EM man kunne – og det ble et meget bra organisert EM! Alt til minste detalj var ivaretatt, informasjonen var total og gjennomføringen var på minuttet! Teknologisk var det også på et nytt nivå. Storskjermen som viste hvem som skulle gå hvor var genial, og med 4 kampers oversikt per matte var det aldri noen som kom for sent eller misset oppmøte sitt. I tillegg var det live oppdateringer på nett, som vil si at alt av kampoppsett ble oppdatert umiddelbart. Med andre ord, med en smart telefon hadde man FULL kontroll på alt av kamper, når hvor og hvem!  -dekning? Svært god, fordi hallen var i et kongress senter som hadde topp nett.

Lørdag Kata senior/Junior 

Norge hadde tre utøvere i Kata og tre i Junior kamp. Kata var først ut, og Ivar Kalstad, Bergen var først ut. Med en god Gekisai Sho vinner Ivar mot Andorras utøver Pau B Mitchell. Neste viste seg å bli av en annen kaliber, Konrad Kozubowski, Polen. Ikke bare er denne karen regjerende mester, men han er nå dobbel Europamester. Men uansett, Ivar gjør en god Sushi Ho, men som sagt her møter han beste man i klassen. Norges andre herre utøver var Bjørn Evensen og Bergen, og han møtte Denis Ruiz, Spania for å kappes om den beste Tsuki No Kata (tror vi) Bjørn gjør også en god figur, og vokser godt inn i sin fremførelse, men nettopp der er nok forskjellen, for spanjolen er skarp fra start. På kvinne siden stilte Silje Bjerkeli Jensen, Finnsnes, og Silje fikk to gjennomføringer siden dommeren gjorde feil ift trukket Kata. Ikke nok med at det ble en formidabel stressfaktor, alle fra Finnsnes hadde fått forsinket bagasjen sin med belter og Gi…noe kjøpte man og noe fikk man lånt akkurat i tide til å stille opp! Gjennomføringene, begge var komplette – men motstanderen fra Georgia fikk seieren på 4-1 flagg.

Lørdag Junior kamp

Så var det klart for junior kamp, og da var det to fra Finnsnes, Sebastian Olsen og Daniel Bakketun, og en fra Bergen, Even Kalstad. Alle disse tre er i toppen i Norge, NM mestere og NC vinnere som dem er. I EM (og store deler av Europa) går man uten hansker på siste års junior. Ellers så er regelverket stort sett som i Norge, med unntak at man kan få forlengelser om det blir uavgjort etter endt tid.

Kort oppsummert så får alle tre smake på nettopp dette, og alle blir slått ut på kroppsslag, Even og Sebastian etter relativt kort tid, Mens Daniel greier å få kjempet halve kampen før det går samme veg. Even og Sebastian møter Litauen og Daniel møter Ukraina, og det er sammen med Bulgaria de sterkeste nasjonene på juniorsiden. Det er ikke så mye annet gutta kunne gjort der og da, men det man kan gjøre i Norge er en hel del. Ønsker man å konkurrere i EM og den type stevner – da må hansker bort og forlengelser komme til i regelverket i Norge. Om ikke, så har man ikke en nasjonal arena å forberede seg på det man skal møte. Hva med NM 2018? Neste EM er i Polen i mai, og der kommer Norge til å stille.

Søndag senior kamp

Laget var redusert fra 5 til tre, ettersom sykdom og skader gjorde sitt, og det vil si at begge fighters i den tyngste vektklassen var ute, Stian Jakobsen, Bergen og Kristian Søyland, Egersund. Bergen hadde «to» utøvere til, Jeanette Johannessen og Bjørn Eirik Orstad Bryne, som trener i Bergen for anledningen. Siste utøver var Marleen Gregusson fra Ringerike. Litauen, Polen og Aserbajdsjan stod det etter de norske på listen så da fikk man som forventet hard motstand.

Jeanette var først ut, og hadde “trukket“ Diana Mačiūtė, Litauen. Diana er opp under 40 år, men har vært i toppen av EM flere ganger, og ble europamesterinne i 2012 som beste resultat. Diana har relativt basic fight stil, men det er det hun gjør. Sterk i presset, fysisk som bare det Litauiske laget kan være og da som sagt med erfaring så det holder. Jeanette for sin gjennomkjøring, og får testet seg på hva dette kan innebære. Kjemper hele veien som vi er vant til å se henne, og det må hun om ikke hadde kampen blitt over før full tid. Diana er sterk i teknikkene og slagene merkes! 3 minutter og seiere til Litauen – bestått for Jeanette, for dette er til nå det høyeste nivå hun har konkurert på.

Klassen blir vunnet av dobbelt Ungarn, som holder et knallbra nivå på alle måter. Og dette er noen av de beste utøvere i den klassen i Europa uansett organisasjon. I denne klassen fant man regjerende EM mester fra KWU, og 3.plass holder, hvor den ene blir knocket ut i semi`n og den andre ryker i 2.kamp. Det setter nivå i perspektiv.

Bjørn Eirik Orstad var neste ut, mot Eltaj Humbatov fra Aserbajdsjan. Han har bra resultater som junior og U22 utøver, så fikk man se hvordan det skulle gå nå. Litt avventede i starten, før vekslingene starter er det, men for så dannes bildet at Bjørn Eirik er den som fører, mens Humbatov er mest interessert i å fighte på et minimum. Et og annet høyt spark kommer, men det er noe med kvaliteten på det han leverer.. Kampen går ut og fem flagg for uavgjort. Neste runde og nå er Humbatov litt mer aktiv med spark i starten, men etter hvert så setter kampen seg i samme spor som sist, pluss at Bjørn Eirik prøver å presse mer. Humbatov kjører en tøff sluttspurt i kampen de siste 20-30 sekunder. Han kommer også med en rulle, som treffer, men direkte treff blir det ikke – kun skrens. Så venter man på dommeravgjørelse… da viser det seg at Bjørn Eirik blør noe fra hodet og dette blir da prioritert før man kommer med en avgjørelse. Når det er gjort kommer flaggene opp og det ender i seier til Aserbajdsjan.

Når vi ser at samme måte fungerer for Aserbajdsjan i hans neste kamp hvor han passerer Jimmie Collin, fortåes det at det ikke er tilfeldig i det hele tatt. Den unge utøveren på knappes 20 år balanserer, yter akkurat det han må for å komme seg videre. 3. kamp er det dog slutt, da ryker han mot knall-tekniske George Suciu / Romania. Klassen hadde tretti deltagere, og det var Litauen foran Georgia som tok denne. Det å se så unge utøvere (som også ender uplassert) kontrollere våre egne erfarne, forteller at det er meget langt opp på herresiden.

Siste for Norge var Marleen Gregusson, mot Anna Bojda fra Polen. Bojda er ikke å regne som en av de «store» utøverne i denne klassen, men har vært fast inventar på EM i mange år. Det å kvalifisere seg fra Polen vil si at man må i gjennom rene EM kvalifiserings turneringer – antall og nivå er nok stikk ord her. Bevegelse og avstander blir litt hva Marleen har å komme med, og så lenge kondisen holder så er det mye bra. Bojda ser ikke helt når hodesparkene kommer, som gjør sitt til at det er liv i kampen. Men polakken er god til å holde press – som forventet, og da må det prioriteres mindre høye spark, mer slag og lowkick. I denne fasene r det også mye bra, og Marleen treffer godt med lowkick i timet bevegelse. Men ettersom kampen inntar der fysiske delen for alvor, så ser man hvem som har mengdetrening – Anna Bojda. Det blir fortjent polsk seier, men følelsen er likevel god. Det var aldri noen fare på ferde, så den tekniske prestasjonen holder mål. PI-photo.pl ⇑

Klassen blir vunnet av en «gammel» bekjent, ⇐Sara Hägge fra Sverige, og det blir Sveriges eneste pall plass i kamp for seniorer. Nivået i klassen var meget godt, her også så man utøvere tungt meritert ryke ut tidlig. Regjerende KWU EM mester Agata Winiarska /Kaliciak, ut i første kamp. Regjerende -65kg KWF EM mesterinne Camille Haddouche, ryker i 2.runde og ender uplassert. På toppen av dette savnet man noen av «stor kanonene» Som sagt nivået totalt sett er svært godt, og man liker å se at det ikke er EM medaljer på billigsalg – bare man stiller opp. Sara får også årets spirit pris, noe som var veldig fortjent. 3.plass i 2016, 1.plass i år.

Totalt sett

For Norge er dette en totalt sett en god opplevelse, og man blir lagt merke til. Ikke at man tar med seg pokaler hjem, men at man har kapasitet til å stille med et lag. Flere andre land kom ila helgen og bemerket nettopp dette. Det er ikke så rart, for Norge på sin side la også merke til at flere land stiller med større lag enn vanlig.

WKO/EKO avholder et av de større EM som er på senior og eldste junior nivå. Man drar ikke inn yngre junior og barn for å øke det totale antallet utøvere som mange har behov for, og det gjør også sitt preg på turneringen. Det at Norge har de koblinger til utlandet og de ressurser som finnes i organisasjonen er også avgjørende for at man holder seg oppreist på matta. Man forstår hva som skjer, og greier å beskytte seg samt sette noe tilbake.

Sverige og Danmark er sentrale i inspirasjon, og med leire og turneringer hvor man alltid er velkomne så hjelper det betydelig. Ala Banzai Camp og fight camp i Danmark. At Norge selv kan nå hente inn topp instruktører er også et bevis på at man har fått annerkjennelse i det internasjonale miljøet, annerkjennelse for å bidra og ville bli bedre.

Norge NKO sin utvikling har vært svært god, og det å komme ned med 11 stykker i troppen som spenner over så mye er et godt tegn. Alle fire Brancher var representert (før sykdom) og langsiktig mål og arbeid har vært gjort. Utøvere er nevnt, for Norge har også dommere med Bo Vidar, Stig og Erik Anders vært på pletten. På denne fronten plukkes det også opp betydelig, som høyner nivået i Norge uten tvil.

Tamás Fekete Photo ⇑

På lagleder siden har Nils og Steffen fungert godt. Nils som lagkaptein med stålkontroll over alt det organisatoriske, og ned til coaching. Steffen med fordypning i den faglige delen av kamp, taktikk og «hvem er hvem og hva gjør de» ned til coaching. På toppen av dette har Svein Olaf presse jobben som gjør sitt til profilering og mer bekjentskaper, og i bakgrunnen av alt holdes EKO møter hvor oppdateringer og organisatoriske nødvendigheter blir satt – denne gang representert av Shihans Andreasen og Knappen.

EM neste år er satt til Polen, der tenker vi at Norge er med, om det er samme folk vet man aldri men man vet at de som deltar vil ha svært god nytte av det som ble erfart i år!

MERK: at vi mangler bilder fra Kata og junior fights, da hadde vi ingen fotograf..

PS: for de som har vekt og lyst: EM åpen vektklasse er også i Polen – nå til høsten, 11.November!