Så var det igjen tid for Dutch Open. Årets første stevne, som fast avholdes i starten av februar. Dette er tredje gang på rad vi reiser ned dit, og vi bygger for hver gang. Troppen hadde fått to nye som skulle debutere i senior fullkontakt, og da har vi meget gode erfaringer med Dutch Open på dette feltet.
Det norske laget vokser for hver gang,og fra å være to fighters første gang, stillte vi nå med fire utøvere, to coacher og Sjur Vestlie som dommer. Norge totalt er et meget lite fullkontakt land,så det å få med to-tre nye utøvere monner faktisk stort i vår sammenheng. De to som skulle debutere var Johan Olav Kjørstad og Martin Skogmo fra Ringerike.
Johan hadde kamp 1 og Martin kamp 2, så dette med to coacher fikk uttelling med en gang. Johan møtte en nederlender,og etter litt frem og tilbake ble vi delegert på den ene siden av matten og tildelt det røde Aka båndet. Vi gjorde mattedommer oppmerksom på at vi var oppført som hvit, men nei : ta det på! Jaha.. vel kampen startet,og etter tre sekunder så alle at matta var såpeglatt, så dette ble slagenes kamp. Johan hadde dog ingen problem med dette,og la et formidabelt press kampen igjennom,med nedelenderen ryggende bakeover.En 30 sekunders spurt fra Nedelenderen demmet noe opp for presset,men heller ikke mer. Forlenging. Ingen problem for Johan,som har kondisjon som et rent åpen. Konstant press, teknikkmengde og ikke minst treff skjøv Nedelenderen bakover hele ekstra runden, og så lød sluttsignalet.
Stygg hjemmedømming enkelt og greit, og kampen er ikke engang jevn i forlengingen.
Martin var neste ut, og her var vi noe spente på flere punkter. Martin slet med litt sykdom i forkant og følte at formen haltet noe,som gjorde sitt til at taktikken tilsa noe passiv fighting. Dette passer ikke Martin, og spesielt ikke når man trekker Litauen i 1.kamp. Litaueren skjøt seg på,og ble der hele kamptiden ut,mens Martin satte kontringer og stikk i mellom angrepene. Dette ble omtrent som Johan sin kamp,men rollenevar byttet om sett med norske øyne. Det ble faktisk også resultatet,for Martin fikk ikke engang forlenging enda han stod imot langt mer enn Johans sin motstander. Vel vel.
Litaueren vant senere på dagen klassen,og når han møtte Johans sin motstander “grisebanket” han regelrett Nederlenderen.Kanskje et “opp med øynene” når det kommer til å sende feil mann videre.
Men dagen var ikke over for debutantene, og det vanket flere kamper og etter endt dag med to kamper hver endte Martin på 3.plass. Målet var å debutere,og vel i mål for dem begge! Og selv om man møter en av sine egne..
For et år siden debuterte Tina Johansen i nettopp Dutch Open. Etter dette har det gått slag i slag,og til tross for en utfordring ift trenig/skolegang har pilen pekt oppover. Siste runde var avansemang til 2. runde i Polen under U-22 i desember 2011. Tina møtte Emma Markwell fra U.K., som har denne merittlisten:
1.pl. British Open 2008
3.pl. All Kyokushin World Open Tournament 2009
2. pl. Spanish Open 2009
2.pl. IKK Open 2009
2.pl. British Open 2009
2.pl. British Open 2010
2.pl. Diamond Cup 2011
1.pl. IKK Open 2011
2.pl. Dutch Open 2012
Emma Markwell U.K. er en meget ren og teknisk utøver,og det er således en takknemelig utøver å møte. Ser en på merittene så vet man at dette er hard kost for en som har gått et år,og tanken på at hun vant British Open før Tina i det hele tatt hadde debutert kunne fort å blitt for mye å tenke på. Men Denne kampen ble en meget teknisk kamp,hvor Tina ikke bet på det taktiske spillet,og dette frustrerte helt klart. 3 minutter og forlenging på alle kanter. Dette ble en fortsettelse,og helt inn i siste 30 var det likt,før rutinen til Emma tok det med mer markante teknikker. Litt skarpere med andre ord.
Pga antallet og en w.o. var det klart for en kamp til for Tina. Priscilla Lambregtse var neste som stod for tur,og nok en gang er dette en av det bedre.
Priscillas meritter:
2.pl. EM Kamakura 2012
1. pl. Spanish OPen 2010
2. pl. Dutch Open 2010
8. pl. World Cup 2010
1. pl. Dutch Open 2011
1. pl. Swiss Open 2011
1. pl. British Open 2011
3. pl. Dutch Open 2012
Tina har møtt henne før, og visste i hvilken gate den nederlanske utøveren ville ha det. -stikk motsatt av hva den engelske teknikeren i forrige kamp..rett frem lite fantasi og slag i brystet ventet. Vi visste også at vi aldri kunne vinne på dommeravgjørelse her,så vi la på et fandenivoldsk humør og vi kjører en teknisk oppgave + krydder! Den tekniske oppgave fungerte meget godt, og bevegelsene Tina gjorde var ikke det motsanderen forventet. Ingen tvil om hvem som hadde utviklet seg mest siden sist. Men mot slutten tok kreftene (litt fort) slutt og bevegelsene uteble,og det til favorittens fordel. Men nok en gang knall godt jobbet på den tekniske oppgave delen. Det viste seg at Tina brygget på sykdom, og inntok WC kvelden og natten over med oppkast. Vi tror ikke vi hadde vunnet sykdomsfri, men vi kunne gitt en enda sterkere prestasjon,det vet vi.
Ronny Stensnes stod for rutinen i laget. Og han har en annen agenda en de foregående.De andre er på veg oppover,mens Ronny har andre mål i sikte,og jobber med turneringer som delmål,samt personlige mål ift å fornye seg ettersom fightingen utvikles. Ronny er også støttespilleren og mentor for de unge,og uten hans tilstedeværelse hadde det vært vanskeligere å trekke nye fighters inn. Denne gangen var det bleitt noe lengere opphold enn tidligere,for sist runde var i British Open oktober 2011. Resultatet ble litt avventende, og ikke noe mer innviklet enn “ring-rust”. Ronny møtte Nederlenderen Cem Senol (som ikke vi kjente til..da). Han har imidlertid noen meritter å vise til:
2.pl. Italian Open 2011
1.pl. Belgian open 2005
2.pl. Dutch Open 2006
1.pl. EM 2007
7.pl. VM 2009
1.pl. Polish Open 2011
+more
Nederlenderen la seg i press, og hadde fokus på å kontrollere kampen. Dette ble kampbildet også,og med en såpass sterk og rutinert fighter er det vanskelig å få han ut av stilen,selv om det måtte til en forlenging for at han skulle få avansere videre i turneringen.
Totalt sett så ble årets utgave noe redusert pga av sykdom blant flere land, og dette gjorde at det ble forandringer helt inn på stevne dagen.Lettvekten som tidligere har vært helt rå, var i år en blekere utgave hvor flere av de sterke profilene ikke deltok. Romania stillte med fullt lag,og dvs hele laget inkl flere som deltok i VM i oktober,noe som syntes godt på resultatlistene. Sverige hadde med flere utøvere både fra Shin og Union,og har mye bra å tilby. De som oss er i et generasjonskifte,men ligger uansett godt foran oss i bredde og nivå.
Uansett dette er en meget vennelig turnering å komme til,og det er null problem – uansett hva det måtte være. Utøvere og coach blir godt ivaretatt,og som første dommer fra Norge kan Sjur Vestlie fortelle det same fra dommersiden.
Han dømte flere kamper, og fremstår som en meget klar mattedommer, med en teft til å lese reaksjoner,tegn å situasjoner riktig ut i fra hva som faktisk foregår med en utøver. Sterk nok til å stå for sine avgjørelser kontra å “henge på naboen” som er det letteste for mange i flere tilfeller.Og får på løpende bånd innvitasjoner til kommende turneringer
Svein Olaf Bennes bidrar som annencoach, og en handlekraftig person som er godt verdensvant er nok en viktig brikke som gjør teamet godt å være i.
Osu!