Lokalavisen har skrevet et stykke om årets DBM, og det er meget god omtale å få med seg! Og det skal jo sies at nettopp dette har vært og er et mål for Ringerike KK; mer enn bare kampsport. RKK skiller seg ikke bare ut når det kommer til prestasjoner og nivå innen kampsport i nærmiljøet. Klubben har nå i over 10 -TI – år drevet alternativ trening for intereserte klubber fra andre grener. Når dette er sagt så er det de siste 3-5 årene som virkelig har satt fart på denne delen.

Tre typer alternativ

Klubben jobber etter tre profiler når det kommer til denne type tjeneste:

1. Alternativ trening-som avveksling

Denne profilen fungerer som avveksling,hvor gruppen eller klubben har en kveld/økt som rent brudd på rutinetreningene. Her går man inn for at gruppen får mye nytt å prøve seg på,og man legger ikke vekt på relasjoner ift hva gruppen har som bakgrunn

2. Alternativ trening som teambuilding

Denne profilen bygger man samhold og lag. Her har man flere økter tett,ala en helg,eller en lørdag f.eks hvor man jobber mer på den mentale lagdelen og enkeltindevidets betydning i gruppen/og likestilling av enkeltindividene. Jobber noe mer rettet etter bakgrunn på disse.

3. Alternativ trening som oppbygging.

Denne profilen er arbeid over lengere perioder á la 6-12 mnd. Her jobber man med nære relasjoner til den bakgrunn gruppen/laget har, og man jobber med en kollektiv forbedring på lang sikt.

Det er viktig å forstå forskjellen mellom disse tre variantene ift hva man ønsker seg av resultat. Trener taemet i RKK består også av flere trenere som tar disse rollene, selv om det har vært Svein A Haugerud og Steffen Haukedalen som har fått den meste av oppmerksomheten. Noe som igjen kommer litt av at deres virke også strekker seg ut som privatpersjoner og ikke bare under RKK sitt flagg. Verdt å nevne er Kjetil Lundal og Johan Olav Kjørstad som begge er instruktører til vanlig i klubben, kurset internt og nasjonalt fra RKK og NIF/NKF. At det fordeles på flere gjør sitt til at man kan bistå flere da i de foskjellige grupperingene, og selvsagt pri én å holde karateklubben på det nivået som man har nådd.