Lørdag 5.desember var utøvere fra Oslo, Finnsnes og Ringerike på plass for å avholde Dan gradering i ledelse av Erik-Anders Helin, leder av faglig råd. Gruppen bestod av godt voksne utøvere fra Finnsnes kk, Ringerike KK og Oslo Shin. At det stod utøvere med 20-30 år i drakta klare for en gradering gjorde settingen spesiell.

At graderingen ble avholdt var ikke sikkert, før man stod der på dagen. Covid-19 utvikligen var konstant en faktor, tiltakene i gruppen det samme. At det ble selvpålagt karatene for å kunne avholde graderingen forteller om viljen til å gjennomføre – samtidig som man ivaretar sikkerheten. Denne balansen er essensen i denne settingen, såvel som en med trener rolle – eller en Dan gradert, som gjerne blir tildelt alt dette og ansvar automatisk.

Dan gradering vs Kyu – test av kunnskap og metode, ikke kopiere

En parallell til en Dan gradering kan være en matte-eksamen. Man får ikke “7 regnestykker” man øver på et år, for så å bli “testet” i disse 7 eksagt på eksamen. Man får oppgaver som gjør at man må vise til metoden og forståelsen for hvordan man løser dette. Dette utgjør en vesentlig forskjell i alle ledd, fra oppkkjøring og trening frem mot Dan grad – til ferdig “produkt” Unnlater man dette, vil i stor grad Dan graden / innehaveren stå likt som en Kyu innhaver – kun kjenne til en høyere Kata eller to. Noen felles faktorer – selvsagt, men til Dan grader ligger det langt mer enn en fysisk faktor.

Instruere vs lede

Man må kunne instruere for å komme seg igjennom en Dan gradering. Og en vesentlig forskjell er å vise forskjellen på å kunne instruere, og lede. Mange tror de instruerer ved å kun fortelle hva andre skal gjøre, men ikke hvordan – men det vil ikke gjøre noen bedre. Når man instruerer, så kjenner man også til virkemidlene og teknikker/metoder for å gjøre andre bedre. Man må kunne formidle – vise eksempler, trekke paralleller og tilpasse alt dette ift mottakeren, eller gruppen man har ansvaret for.

Under helgens gradering fikk kandidatene se seg testet i dette, og her varierte oppgavene. Noen fikk «hvordan gjøre folk bedre i en Kata (mønster) dem allerede kan godt» «hvordan bryte ned en teknikk i deler og undervise i den» samt deler av Syllabus eller pensum med andre ord. I forkant hadde man satt opp en del punkter som man plukket ut, i tillegg til å instruerere fra pensum.

Eksempler på oppgaver som ble brukt:

• Hvordan instruere en gruppe som har to forskjellge nivåer?
• Hvordan bryte ned en teknikk og forklare?
• Hvordan instruere høyere grader enn seg selv i Kata?
• Hvordan instruere gruppe hvor noen trener med en skade?
• Hvordan undervise i en teknikk ma ikke selv kan utføre?
• Hvordan trene opp utøvere til å utføre en bedre Mawashi Geri?
• Undervise ved å trekke paraleller mellom basic/fight/kata
• Hvordan bli bedre i en Kata man allerede er bra på?
• Gi eksempler på forebyggende øvelser ift skader.

Som alle forstår, så holder det da ikke å komme med kun et krav om at folk må gjøre det mer. Man må igjen, kunne vise til virkemidler og metoder som gir forbedring. Dette var/er krevende oppgaver å måtte stå ovenfor på en gradering, men en test er en test, og her hadde man nok en fordel av å være godt voksen,vant til å holde leksjoner/foredag fra jobb – som da ble kombinert med god Karate forståelse. Når det er sagt, så man også at kandidatene var preget av alvorets stund!

Kata

På Kata delen fikk man også litt “ekstra” I samlet gruppe, med og uten telling, alene med valgt Kata. Med andre ord så ble Kata testet i flere sammenhenger som kan påvirke og gjøre utslag om man ikke er 100% I tillegg fikk man heller ingen forvarsel på når Kata skulle komme – dvs at man fulgte ikke slavisk rekkefølgen i syllabus – alt dette kan man fra før, så her fikk man blant annet erfare at det første som ble kjørt for dagen var faktiisk Kata! Her er man ute etter at kandidatene omstiller seg raskt, og løser det som måtte komme. Ikke at man selv sitter med fasit på når man blir testet i hva.

Den tradisjonelle kjøringen ligger som et bakteppe under hele gjennomføringen, hvor da Kihon og basic – enkelt teknikker såvel som kombinasjoner blir testet ut. På kombinasjoner får man igjen løse det som måtte komme. Nok en gang så får man ikke kjøre faste kombinsjoner som man har på trening – da er man tilbakke til de “7 regnestykkene” igjen.

Fysisk testing

Nå var kampdelen utelukket for å ivareta avstand og kontakt, men fysisk test må man selvsagt ha. Her satte man opp 8 forskjellige øvelser pluss oppgaver utført på sekk – dette syns man var det nærmeste man kunne komme normale forhold. Så fulgte 48 sett a 20/10 man jobber altså i 20 sekunder, hviler i 10. Øvelsene tok for seg hele kroppen, med noe ekstra fokus på kjernemuskulatur. På sekken fikk man også oppgaver, ift tempo kraft, bruk av slag eller spark. Dette endte i den berømte kjelleren, og slutten av denne sekvensen ble som man håpet – på beste Kyokushin maner!

Finnsnes Karateklubb

Finnsnes Karateklubb var den klubben som virkelig hadde kommet med veteraner i gamet. Bent-Arild og Alf-Tore som startet med dette for rundt 30 år siden hadde virkelig mye å komme med. Til tross for det at de kommer fra samme klubb så er det stilmessige forskjellig – da vil det si at man har forstått poenget ved å bruke seg selv som verktøy, ikke prøve å bli en annen en. Begge utrolig “seige” holder koken lenge – både fysisk samt det å ha med seg hodet. Beathe – som var tredje fra Finnsnes, har noe mindre fartstid (naturlig nok), men leverer godt igjennom det hele, på alle plan. Til tross for kneskade, så er det all in gjennom det hele – som gir resultater.

Ringerike Karateklubb

Frank Lystad blir også å regne med i denne “veteranklassen” med nesten 20 år Karatedrakta – og gud vet hvor lenge innen alt annet av kampsport, er totalen en skikkelig pakke. Det er nok mest på fight delen de fleste kan se for seg Frank sin styrke. Men nettopp med lang erfaring så er dette med å legge trykk på riktig sted til riktig tid en styrke også. Mens fighting karrieren pågikk – lot graderingene vente på seg. Denne helgen lot mange seg overaske over Kata og basic fremvisningen. Skråsikker og teknisk, enormt tilpasningsdyktig.

Oslo Shin – spisskompetanse  (samt en liten presantasjon)

Toppsjiktet i Oslo Shin har gjort mer enn hva mange tør drømme om. Dette inkluderer alt av aktivitet nasjonalt så vel som det man rekker internasjonalt – samt flere treningsopphold i Japan. At man jevnlig er på samlinger i Norge er en ting, men her snakker man altså om en internasjonal frekvens på det samme. Sverige og Danmark – det er det flere som slenger seg på, men når det kryper nedover i Europa – eller Østover og til slutt Japan, så forstår man at det ligger noe mer bak enn «jeg liker å holde meg i form»

Her søker man forståelsen for det man driver med, og det er tydelig å se på medlemmende i gruppen også. Svein Olaf, eller “Oraf” som japanerene kaller han, har ikke bare godt forståelse og utførele – men også en dypere kunskap i den Japanske terminologi, som gjør fremføring og instruksjon til utover det vanlige. Liam – som startet med Kyokushin for over 15 år siden, har gjennom sin tid alltid vært åpen for utfordringer. Dette har skaffet han erfaring og kunskap – alt fra Kata til fullkontakt fighting, senest i Sverige tidligere i år. Erfaring koblet opp med konstant oppdatering utgjør en solid pakke, det er aldri tilfeldig hva Liam gjør. Kirsti, også solid fartstid innen Karaten, samt en tidligere base fra mangeårig trening på høyt nivå innen dans. Dette gjør at forståelsen på hvordan kroppen virker er meget god. Meget aktiv til å reise ut, og i tillegg til naboland så har Kirsti også fått med seg treningsopphold i Japan.

Videre, men ikke tilstedet denne gangen, Egil Stemkens – som faller inn på samme hylle, og som står sentralt i Oslo Shin når det kommer til drift. Med dette toppsjikt, så er det ikke overaskende at de lengre ned på rekka også presterer svært godt. Her er Martine (opp til 2.Kyu) et meget godt eksempel. Leverer en meget sterk gradering, særdeles teknisk og viser god forståelse på hvordan man bruker fysikken sin riktig. Så uten å “ruve i terrenget” er det oppsiktsvekkende god trykk i teknikkene. -og det spiller tydeligvis ingen rolle om det er enkelt teknikk eller en langt regle, det sitter alltid slik det er ment.