Som mange har fått med seg så var Norge , NKO godt representert på sist helg Camp Banzai. Fana kk var på plass i ledelse av Mattis Bjordal – som faktisk er en veteran på Camp’n med to av to mulige! Finnsnes med leder av faglig råd Erik A Helin, Horten kk med en saftig gjeng, evig unge Bård i spissen – også dem med for andre gang. Oslo gruppen med to stykker, og Ringerike med en bil. Før region øst er det lett å ta en 3-4 timer biltur ned til Gøteborg, hvor det er utrolig mye aktivitet og ikke minst kompetanse. Årets trekkplaset på Camp Banzai var Rumensk Harris Wallen, Anca Wallmen og Marius Ilas Sensei’s…

Sverige betyr mye for Norge

Sverige og Gøteborg omerådet har en sentral rolle i Norge. Her ligger flere av holde/knytepunktene som har bidratt stort i Norge sin søken på mer kunskap. Gøteborg Karate Kai med Shihan Collins, der flere har vært på samlinger. Banzai Kyokushin karate som arrangerer Oki Kodomo Open, en meget bra turnering for barn og juniorer, i ledelse av Sensei Annika Peterson. Og ikke minst Keiko, med Sensei Magnus Hanssen i spissen, stevner, samlinger, summer camps m.m. Det er også flere rundt om der man kunne tatt med,men her har man toppen. (eget referat ligger også på Rkk sin web)

Camp Banzai

Camp Banzai ble avholdt første gang i 2015. Da med de beste svenske fighters man har som instruktører. Leiren avholdes på sensommeren, og da er det tett med arrangement i form av kick off og lignende.

Årets leir ble tidlig annonsert, og da med noen riktig så store profiler. Den rumenske trio er noen av de heteste på instruktør fronten, og det virker ikke til å avta. At denne trio fylte årets leir raskere opp enn hva andre kunne gjort er det nok ikke tvil om, men at det hadde blitt “fullt hus” alikevel – ja det tror vi.

I 2013 var Harris Wallmen og Marius Ilas i Sverige, Gøteborg. Da var det Magnus Hanssen som arrangerte samling, og det var da et ledd i sammen arbeidet mellom det Svenske landslaget og det Rumenske. Samlingen var åpen for andre også, og her var det mange som ble introdusert til noe som kom til å forandre mye.

(bildet over er hentet fra et seminar i Polen)

På denne samlingen i 2013 var det også to nordmenn, fra Ringerike kk. Når de Rumenske instruktører dukket opp på årets Banzai camp, var det etter opplevelser i 2013 – at dette ble under kategorien “dit skal vi, uansett hva” Det artige var at under innledningen til årets camp, så refererer Annika Peterson akkurat til denne samlingen i 2013, hvor mange av Banzai sine utøvere satt igjen med noe helt unikt..

3 dagers fight leir (bildet hentet fra Banzai kk)

Camp Banzai er en tre dagers fight leir. Det er åpent for alle, man behøver ikke være blotrimmet aktiv fighter – men det skal sies, at man får en god posjon med fysisk trening som merkes. Litt uvant for mange var nok løpingen, hvor det var satt opp 45 minutter løping lør/søn morgen. Dette foregår i mye oppadgående terreng, og tar sitt på bena. Lørdag ettermiddag fikk man også en runde oppover bakkene, da med diverse stasjoner som stort sett var jævlige fys øvelser – man elsker å hate 🙂 dette var i en setting hvor man jobbet lagvis, og det er en sikker sosialiserings del  -og i alle fall når det kom til underholdningen!

Det er en utrolig god stemning under hele leiren, og med utøvere fra Norge, Sverige og Danmark – så føler man faktisk at man er med på noe større. Tilhørlighet er viktig,og det får man her. På grilling lørdag kveld var det ingen som ville gå hadde man inntrykk av, selv om man visste at det var nok lurt å sove litt før det braket løs igjen. Maten bør også nevnes, veldig bra!

Unik forståelse

Det Rumenske teamet har en så unik forståelse og innsikt at gamle Kyokushin veteraner blir bergtatt i løpet av kort tid. Det var også noe av grunnen til at det var mange norske intruktører til stede. Her snakker man om forståelse, og selv om helgen er prioritert til kamp, så er det så mye å hente på generell kunskap at det totale utbyttet trekker alt oppover. Det er alltid motorikk og timing som skal på plass, før eventuell kraft. Og på dèt punktet er det mye å hente i Norge.

⇐Marius Ilas Sensei. Bilder er fra ↓ Banzai Kyokushin

⇓Anca Wallmen Sensei. Europamester i kamp og Kata (samme EM!)

Som deltager på disse treningene, får man ikke bare servert et unikt sett av øvelse, driller og trenings verktøy. Man får også en særdeles dyp, men lett forståelig forklaring på hvorfor ting skal være slik eller slik. Alt som blir gått igjennom, blir forklart, utdypet og linket opp i mot den tradisjonelle Karate forståelsen de fleste har. Denne grundige forklaring, og dype forståelse løfter nivået betydelig. Da får man fort deltagere som forstår prinsippene og det er noe å ta med seg videre. Fra instruktørene sin side, så var det alltid forklaring hvorfor man skulle gjøre som man gjorde, og hva som var konskvensen om man gjorde det eller ikke.

Harris Wallen Sensei, Rumenske landslagstreneren⇓

Det er også svært banebrytende dette dem underviser. Det er faglig høyt teknisk, og under driller og trening så får man faktisk tilbake den følelsen at det finnes veier å gå når man møter store styrkeforhold på matta, eller graderingsfight. Det er ikke til å stikke under en stol, at mer enn en nordmann ble litt betenkt når det ble vist hvordan “man fightet i gamle dager” Dette ser vi egentlig ganske mye av faktisk. I grove trekk er det store forskjellen å ta bedre vare på seg selv. En smartere og langt mer teknisk stil total sett. Og den forandringen må faktisk komme fra hodet først og fremst.

Sparring – gode holdninger og kvaliteter

Det var også mye sparring på Camp’en, og dette var så givende at en halvtime forløp seg som 5 minutter. Svenske og Danske utøvere er en drøm å sparre med. Her er det oppbyggende sparring, og det er så imponerende å se hvor hardt de jobber med seg selv. Her er det mange på svært høyt nivå, men det er ikke så at de surfer igjennom av den grunn. En kan se hvordan de jobber med å pålegger seg vanskligere oppgaver ettersom den de øter har mindre erfaring. Dette gjelder naturlig nok også de rumenske, som gladelig sparrer med alle som vil. Denne gangen var det naturlig nok mest svensker, men det samme nivå og forståelse var det på den danske fight leir i mars. utøvere som går for å “viine” hver sparrings runde passer rett og slett ikke inn her. Dialog muntlig er også stikkord når man jobber her.

Årets Spirit Award

Helgen gikk i ett, og vips så satt man der og fikk høre at nå var det slutt for i år! Helgen hadde flydd av sted som bare kan relateres til suksess. Camp Banzai er kommet for å bli, tror vi. Det som mange spør seg om nå er hvem skal man trekke inn som gjesteinstruktør til neste år?!  For det er litt å tenke på. Helt på tampen var det også klart utdeling av året Spirit Pris. Dette ble lagt på de rumeske instuktørene, som skulle plukke ut en som hadde uterket seg i gjennom helgen. Det var mange som hadde gjort en formidabel innsats, og det gjorde vanskelig å velge (i følge Harris Wallmen) de valgte da å endre vinkelen litt, og gav den til Steffen Haukedalen, Norge. På grunnlag av tistedeværelse, og promotering av Kyokushin. En svært preget vinner av prisen tok i mot noe av det gjeveste han har fått innen Kyokushin. Takk alle dere som bidrar.

Camp Banzai 2017… vi kan bare vente i spenning!

Fana Karate Klubb!