For å i det hele tatt delta i VM til neste år, må man kvalifisere seg gjennom å vinne EM. Det beskriver nivået og ikke minst hvilke høye krav som stilles til utøvere som får delta. Therese N Østebrød og Marleen Gregusson var på plass i Litauen som utøvere, Bo Vidar Larsen representerte NKO som dommer.
Som sagt så var dette kvalifisering til VM i vektklasse neste år, og i den sammenheng kunne ikke de som allerede er kvalifisert delta. Det vil i praksis si de som vant i EM i Georgia tidligere i år. Det er et nåløye å komme igjennom, og om man tar denne klassen som de norske jentene deltok i, så vil det si at dem må vinne 3-4 kamper (ettersom trekningen) for å få lov til å delta i VM. (!) Dette er i strerk kontrast til andre forhold, hvor deltagelse er fritt, ingen kvalifisering eller meritter påkrevd. Utslaget er enormt, og det er store nivåforskjeller som blir summen.
Begge de norske fikk nok engang møte første seedede utøvere. Dette er provoserende, for dette var også tilfelle i Georgia, for noen mnd siden. At dette er noe man må regne med, ja det er man inneforstått med, men ikke at er samme nasjon gang på gang får begge sine utøvere satt opp på denne måten.
Therese hadde første kamp mot Csenge Tóth / Ungarn. Tóth er stjerne-elev av Edit Abraham, og til tross for ung alder er hun solid meritert. U-21 EM mester, 3.plass Shin EM 2019,21, 3.plass KWU EM 2018, 2.plass EFKO EM 2020. Dette er andre gang de møtes, og første gang i 2019, så var det mer enn nok å forsvare seg for Therese – å komme seg igjennom kampen. Det blir seier til Tóth denne gangen også, men kampbildet er helt forskjellig fra første møte. Denne gang er det Therese som utøver presset, og med det kveler noe av det gode arsenalet til Csenge Tóth, også knock out oppsett som Tobi Ushiro. Seier til Ungarn på høyere frekvens, samt at Tóth får feste i innvendig low-kick. God fremgang for Therese (målt opp i mot sist møte) Csenge Tóth ender opp på 3.plass totalt.
Marleen fikk møte en av Europas mest meriterte utøvere, Litauiske Aneta Meškauskienė. Etter noen år i Wales og IFK, gikk Aneta inn i det Litauiske landslaget for å satse på høyere nivå. Etter noen år har hun jobbet seg opp i Shin, og ervervet seg plasseringer der også – og her må vi liste opp høydepunktene:
- 2.plass Kwu VM 2013
- 3.plass Kwu VM 2015
- 3.plass Kwu VM 2017
- 3.plass Kwu EM 2016
- 2.plass Kwu EM 2018
- 6.plass IFK VM 2017
- 2.plass IFK EM 2014
- 2.plass IFK EM 2018
- 3.plass EFKO EM 2020
- 3.plass Shin EM Open Weight 2019
- 3.plass Shin EM 2020
- 2.plass Shin EM 2021
- 1. plass Shin EM (VM kvalikk) 2021
- 2.plass Shin EM Open Weight 2021
Etter merittene å dømme, så ville dette bli en kort, brutal affere i Litauisk favør. Men nivået som Marleen nå innehar gjør merittene delvis til skamme. Aneta tar initiativet fra start, men dette snur fort etter som Marleen treffer godt både i kroppen samt innvendig lowkick, som rokker ved balansen til Aneta. Ettersom teknikker rammer, går det over i en kamp om å få den beste possisjon til å levere sine teknikker.. Dette står seg, og forlengelse kommer. Gjennom denne runden er det også taktiske justeringer, og det er relativt likt som første runde. Etter endt runde kommer det 2 flagg på forlengelse, og 2 flagg til Litauen – før mattedommer (som forventet) gir den til Litauen. Aneta vinner som forventet klassen, og er dermed kvalifisert til VM i Polen 2022.
Nivået innehar man, men ikke de prosentene man trenger på jevne kamper mot hjemmefighters. På lik linje med at litauiske utøvere aldri vil vinne en jevn kamp mot en japaner i Japan, vil heller ikke andre nasjoner få “medvind” når man fighter i Litauen. Hvordan resultatet hadde blitt om det hadde blitt en forlengelse til – det vet vi ikke, men en vil gjerne ha den muligheten til å finne det ut. Rappotert fra Litauen er at det ikke er noe “damage done” på utøver etter kampen – verd å ta med seg.
Summen er at det beveger seg i riktig retning, skulle man sett på plasseringer og forvekslet det med prestasjon – hadde det blitt feil ift utvikling, for prestasjonene er gode. Og hadde man vært ute etter plasseringer og pokaler – utelukkende, ja da hadde man ikke stilt opp her i det hele tatt, men heller stilt opp hvor det er “medalje-garanti” det er nok av tilbud ift EM/VM der.
Det er også av stor viktighet at vi har dommere som Bo Vidar på plass. En ting er hva aktive internasjonale dommere i seriøse forbund kan tilføre Norge, en annen ting er å være til stede og få oppdateringer – så raskt som mulig! Her skiller det seg ikke ut fra å være utøver, begge deler er ferskvare. Og ikke minst, når utøvere utvikler seg, så hender det at man får teknikker, situasjoner som som må vurderes opp i mot regelverk, tolkes og avklares – og det er selvsagt på disse aranaene det skjer.
Bo Vidar sin opptreden er sikker som banken. Veldig tydelig og ikke minst ikke forutinntatt eller politisk påvirket. Dette burde være en selvfølge, men så lenge man har med mennesker å gjøre – så er det ikke slik. At en god dommer opparbeider seg stor forståelse etterhvert er også tilfelle. Forstår hva som faktisk rammer av teknikker – av hva som bllir gjort for å “kjøpe stemmer” De fleste er opptatt av å få rett person videre, og da trenger man dommere som Bo Vidar for å få det til å skje.
God NKO jobb på tampen av året, så får man se hva 2022 bringer!