Onsdag 24. juni var det foreløpig siste runde med Lunner-jentene..
..tirsdag 15. september er det ny økt!!
Desverre har jeg ingen bilder fra denne runden, så noen fra 1.gang blir brukt istedet. Gjennom juni har det blitt kjørt en økt i uken som et alternativ for fysisk trening. Hva som blir gjort har vi vært inne på før,så denne gangen skal vi ta for oss hva har det gitt oss?
Som trenere kan vi si med 100% sikkerhet at det har vært stor fremgang mentalt som fysisk, og det kun etter en mnd. Den fysiske delen har utøverene hatt i kroppen uten å ha vært klar over det,mens den mentale jobbingen har bidratt til å frigjøre dette. Som vi har sagt før så er dette ned fullkontakt Karate`n en vesentlig forskjell fra det meste av annen trening. Den totale oppbyggingen av kroppen er en av de største fordelene. I veldig mange grener er det som regel èn del som får et større fokus enn resten av kroppen. Fullkontakt karaten har ut ifra basen sin angrep fra topp til tå,og derfor blir også hele kroppen bygget opp til å tåle like mye. Er f.eks bena svake – taes man ut der, er magen svak – det samme osv. Men når man skal krysstrene må man allikevel finne sammenhenger som en kan relatere med hva man egentlig driver med. Får en som utøver disse relasjoner og forståelse kommer utbyttet til å bli langt bedre enn hvis en ikke har dem. Denne delen er det opp til trener å formidle til utøvere.
Hvor tøffe utøvere man har i utganspunktet vil naturlig nok innvirkning på hvor fort man får merkbare forandringer, for da kan man selvsagt avansere raskere i programmet. Her har det virkelig vært inspirerende å ha med Lunner-jentene! En merker fort om det er posetiv energi i en gruppe, og/ eller evt om det er noen som “kjører sitt eget løp” Denne gjengen er ER på trening i ordets rette forstand,og da er grunnlaget tilstede!
Uansett hvilke merkelige og uvante øvelser de har blitt utfordret i har det vært helhjertet innsats i å løse hva enn det har vært. Og akkurat på dette punktet pleier en raskt å se på utøverene om de virkelig vil eller ikke. Det typiske er at hvis man setter opp en øvelse og viser den, og utøverene som skal gjøre den ser på øvelsen som en stor utfordring….da ser man nøling og ut tværing av tiden på noen, mens andre (som Lunner-jentene!) kaster seg over utfordringen og får med seg all den gevinst som måtte være! Dette er selvsagt også en drømme setting for den eller de som setter opp treningsopplegget.
Det er ingen problem å se at flere har flyttet grensene sine. Og la det være klart, mange av de hardeste øvelsene ligger på et nivå som krever langt mer enn å “stikke på trening en tur” holdning!
Og går det som det ligger an til, så blir det flere runder når sensommeren/ høsten setter inn! Og dét kan kun bli gøy!
Hardt og slitsomt selvsagt men “i mårra er en anna dag”
Hold trøkket oppe, Lunner!!
–Steffen og Svein.