For 5.gang var det klart for Swedish Open, og ikke tidligere har det vært så stor deltagelse fra Norge i turneringen. Bryne, Arendal, Etne, Gansfjord, Kvinesdal og Ringerike stilte med deltagere. Sverige har vært med på å krydre Kyokushin Open i Norge, og dette har alle nytt godt av. Derfor er det svært gledelig å kunne gjengjelde denne delen. Når det er sagt så er også utbyttet ved å dra til Swedish Open mildt sagt meget bra…

Swedish Open avholdes annenhvert år, i et sammenarbeid med Danmark sitt Danish Open. Swedish holder høyere standard på de fleste punkt, Danish Open har langt sollidere tradisjon. Swedish Open er et profesjonelt stevne fra A – Å Oppfølging, gjennomføring, avvikling av de forskjellige fasene er prikkfritt. Nytt av året var også pengepremier til klassevinnere som løfter dette enda mer. For å delta er det kostnadsfritt. og dette er en enorm guest å tilby utøvere. Sponsorer er jobbet med på lang sikt så det er ingen påmelding avgift, utøvere og coach får et skikkelig måltid på stevnedagen og det er kostfritt for banketten – som skal nevnes var meget bra!

Göteborg var stedet hvor Swedish Avholdes, og dvs at for mange nordmenn bosatt på Østlandet er dette en kort tur for å oppleve en skikkelig fullkontakt turnering. Det var også mange som hadde benyttet seg av dette, og det gikk buss fra Hønefoss som plukket opp folk på veien.

Årets turnering var noe redusert i påmelding ift 2012, med det øvre sjiktet så man at kom til å holde svært habil standard. Det kom dessverre enda noen sykdomsfrafall helt inn i mot turneringen, og dette var bl.a Vytautas Cepla – Litauen, som var en av stor favorittene i mellomvekt. Christoffer Sjølund – Sverige, som en meget sterk fighter i lettvekt, og Brigita Gustaityte og Eimante Leliukaite begge fra Litauen og storfavoritter i kvinner +65.

Det var tre relativt klare nivåer i årets turnering, og dette lot seg tydelig vise når kampene kom i gang. Nasjoner som Pakistan, Iran og Tunisia var sjanseløseløse, som det var forespeilet på forhånd. Noen av disse var også med for to år siden, hvor de brutalt ble tatt ut med en gang. Dette gjentok seg i år, og det er litt merkelig at man faktisk tør å stille opp med disse forutsetninger. Norge og svenske debutanter og en del av Polske utøvere midt i, Danmark, Polen, Sverige og Litauen i toppsjiktet.

Bård Even Kvamme fra Arendal/nkko var første norske ut. Kvamme hadde trukket en av favorittene i lettvekt, svensk/Bulgarske Stefan Chervenkov. Vinner av Danish Open 2013, RM 2014 og Dutch Open 2014. Kvamme blir naturlig nok på defensiven, men de ganger han velger å angripe ser det veldig bra ut. Kvamme har også noe mange norske fighters mangler, og det er evnen til å bevege seg godt defensivt, og unngår å bli truffet hver eneste gang den andre gjør noe.

Et særnorskt fenomen er dette å skulle ta imot alt hva den andre gir, og det fungerer bra så lenge man er vesentlig sterkere. Chervenkov presser og følger opp nådeløst, og presser Kvamme hardt, og kontrer med meget presise teknikker som etterhvert gir scoring. Kvamme taper greit, mot en topputøver, men dette er den internasjonale deby til Kvamme og da handler det om å stille opp og teste seg selv, hente hjem erfaring. – ut i fra dette bestått!

Neste ut for Norge var ←Beathe Hegerland fra Etne/nkko. Internasjonal deby her også, og møter svensk debutant Sarah Edsberger. Sarah har ingen fullkontakt erfaring fra turnering, men er erfaren gjennom RM og andre “begrensning reglement” Hegerland starter frisk og holder et jevnt trykk med teknikker gående i mot svensken, som på sin side har færre teknikker men presser fremover. Etter hvert blir det noe færre teknikker fra Hegerland som merker tempoet, og rutinen til svensken kommer frem. Hun begynner å sette lowkicks, velplasserte med bra trykk i som gir henne en “damage done ” seier. Edsberger avanserer og blir slått ut i neste runde av knallgode Polske Martah Lubos. Som internasjonal deby er dette en kjempe flott start for Hegerland, og hun gjør en fin figur og samler god erfaring til videre bygging. Og med erfarne Sensei Geir Havreberg i ryggen (som fungerte som coach for nkko`s Hegerand sammen med Liland som coachet, Tobiassen, Nærland og Lommeland i helgen) vil det gå rette veg.

Tungvekt menn var neste, og ← Ivan Tobiassen fra Kvinesdal/nkko sto klar. Ivan er den i den norske troppen med desidert mest erfaring, har godt trykk i teknikkene og en slepen stil med bra bevegelser. ←Christoffer Bjuvenstrand fra Sverige stod som motstander. Svensken var aldri noen trussel for Tobiassen, ingen av angrepene bet, og han hadde store problemer med å forsvare seg uansett hva som måtte komme. Dette kan man ikke mot en så erfaren utøver, og straffen ble avgjørelse på poeng etter gode treff. En flott start for Tobiassen.

Kamp to var man kommet over i et annet sjikt. Her møtte ←Tobiassen svenske ←Simon Pålsson. Pålsson startet med fullkontakt i 2012,og etter dette har han satset meget hardt. Svensken er en fysisk utfordring for alle, og med skumle knær og høy aggressivitet blir Pålsson et nr for stor for Tobiassen. Men det skal også legges til at det Tobiassen gjør i starten og første del av kampen, er teknisk meget bra, godt fot arbeid, gode vinkler og variasjon som skaffer treff. Pålsson blir på sin side knocket ut på kroppslag kampen etter med Edgard Secinski fra Litauen.

←Atle Lommeland fra Bryne var neste mann, og møtte Shujaatullah Inamullah fra Pakistan. Med 35 kg i minus og begrenset erfaring var den pakistanske utøveren uten mulighet. Lommeland har knallsterke lowkicks og flotte knær og vet og bruke dem – noe som hele arenaen fikk se når et velplassert kne traff magen til motstanderen. Flott seier til Lommeland som følger opp fin jobbing i Danish Open 2013.

Kamp to skulle det hele snus på hodet. ←Marek Wolny fra Polen er av en helt annen kaliber. Wolny går til vanlig i -90kg og var en av de lettere i tungvektsklassen. Men dette er en som vet å bruke mer enn vekt til sin fordel. Wolny kom på 2.plass i Danish Open 2013, hvor Johan Kjørstad fra Norge fikk virkelig jobbe for å henge med tiden ut. Lommeland fikk merke hva Wolny har jobbet med det siste året, og polakken kjørte teknisk over ←Lommeland som fikk se seg beseiret med et meget godt timet kne i magen på inn pust. Men dette er et nivå man lærer mye av å møte, og her blir det veldig tydelig hvordan man jobber internasjonalt kontra i Norge, noe som var samtaleevne utøver kvelden blant den norske gjengen. Lommeland gjør uansett hva han kan, og har ingen ting å skamme seg over. Og det er mange som ser frem mot hva han kommer til å oppnå i fremtiden! Wolny ender opp på 2.plass i årets Swedish Open.

←Eivind Nærland fra Gansjord var siste norske herreutøver ut, og han møtte svenske ←Oktay Aliyev. Aliyev debuterte i 2013 i fullkontakt, og da mot norsk motstand, som tydelig ga mersmak. Nå kan dette ha snudd etter et livlig møte med Nærlands lowkick, men vi får ikke håpe så! Aliyev er bevegelig og bra teknisk, og setter et frekt frontspark i ansiktet på Næreland i første sekvens. Dette er skummelt for her er det marginer det er snakk om. Men det var muligheten han fikk, ettersom Nærland tar bena hans med gode lowkick, samt at svensken ikke virker interessert i å blokkere dem….Aliyev er den letteste i tungvekt på 85 kg, og da ikke blokkere kvalitets lowkick, vel da er det en flott seier til Nærland!

Kamp to så skulle det bli gjensyn fra Danish Open med Brian Jakobsen. Dansken har akkurat gått seedet turnering i Ungarn 6. September, så mange lurte på om han hadde med seg noen “lus” i bena eller kroppen. Jakobsen er en smart fighter, og har taktikk som holder godt mål internasjonalt. Han har ikke nådd til topps i f.eks EM men er rundt pallen til vanlig. Dansken kjenner fort igjen Nærlands lowkick, og lar etterhvert ikke nordmannen komme til med det. Dansken drar ned tempoet, beveger seg genialt og holder Nærland opptatt med flere oppsett og kombinasjoner. Nærland drar nytte av å tåle en trøkk eller to i øverste etasjen, og merker seg dette til neste gang. Men til tross for tap, en god følelsen av å henge bedre med denne gangen til stede, som er et riktig tegn. God jobbing av Nærland, og det er bare å holde trykket fremover.

Siste norske ut var Marleen Gregusson fra Ringerike som møtte Sara Hägge fra Sverige. I damer +65 var det i utgangspunktet en meget spisset påmelding. Så trakk to av de Litauiske jentene seg og det preget klassen. Dette er europamestere med meget god erfaring også fra VM. Men det var ikke slik at klassen stod ribbet tilbake, så langt i fra. Danske Christine Buchholtz er U22 Europamester, og svenske Sara Hägge er den beste tungvekteren i Sverige, Landslagsutøver siden 2012 med gode meritter å vise til.

Stilmessig er disse to relativt like, og begge er taktisk i måten å fighte rasjonelt. Kampen går i ett hvor det veksles på å ta å gi begge veger. Kampen er jevn, og ingen ser ut for å få noe overtak eller noen betydelige treffere som skiller de to. Hägge ligger noe mer på rette slag med Gregusson slår mye lavt. Hägge har noen bra forsøk oppe med bena, Gregusson setter mange lowkick gjennom det hele. Tempoet øker mot slutten av kampen, og Hägge har en litt raskere frekvens, mens Gregusson bryter dette, vinkler og setter sine teknikker. 3 minutter og 3 flagg til Hägge og to flagg forlengelse. Med norske øyne håpet og trodde man at det skulle vanke en forlengelse, men Hägge avanserte videre.

Og ikke nok med det hun ble Swedish Open mester for 2014 ved å slå ←Christine Buchholtz Danmark i en fryktelig jevn finale som tok pusten ut av hele arenaen. For Gregusson var dette et stort skritt i riktig retning. Det å henge med, og prestere på dette nivået er en prestasjon, med tanke på at det kun er to år siden fullkontakt deby, og et år siden sist turnering. Det vanket en 3.plass pokal – og sånn er gamet selv om utøvere som føler at dette blir en tildeling. Svaret er enkelt – still opp i fullkontakt Karate, gå igjennom de forberedelser dette krever og du fortjener langt mer enn en pokal.

Alle de norske fighters som deltok denne helgen har jobbet seg frem mot turneringen, og alle har lagt til noe dem fikk i løpet av turneringen. DETTE er måten å bygge opp fighters på, dette er måten å lære på. Uten disse utøvere har man ingen som kan erfare hva som skjer ute på matta. Og som alle snakket om gjennom helgen, dette er ikke som å gå I Norge. Man fighter på en annen måte, det dømmes på en annen måte og det er også den variasjon som man har på reglementet. Norge har ingen turnering som gjør at man kan hente inn kompetanse og se hvordan fullkontakt utvikler seg, derfor er man sårt nødt til å ha utøvere som vil reise ut, og disse bør bli støttet umiddelbart fra alle hold. Norske fullkontakt utøvere vinner ingen ting på å slå hverandre i stykker 3-4 ganger i året på samme setting, de må ut jo før jo bedre. Man kan bygge en liten base, så finne nivåbevisste turneringer i utlandet og bygge dem opp. Man ser også at det norske “fullkontakt med begrensninger” ikke klargjør utøvere til fullkontakt og heller ikke fungerer som et springbrett. Norske fullkontakt utøvere med bra erfaring nasjonalt sliter med å matche debutanter fra våre naboland. Dette er en indikasjon på at man må forandre det utviklingstigen som har vært brukt de siste år.

Stor takk til ALLE involverte i sammenheng med Swedish Open, utøvere lagledere og alle de som tok turen for å heie frem sine landsmenn!