Stevne ref fra/av Svein Arne, kampteknisk vurdering Steffen (v/video).
18. april kommer mest sansyneligvis til å være datoen hvor det sterkeste Kyokushin-stevnet i 2009. Dette er en påstand som krever forklaring mtp at man fortsatt har igjen bl.a NM. For å gjøre det starter vi med at i dette stevnet fikk man besøk fra Sverige. De sendte fullkontakt fighters etter å ha fått forespørsel om dette. Det skal også sies at bare tilfeldigheter gjorde at man ikke fikk se utøvere fra både Danmark og Wales på dette stevnet. K.O. crew’et leverte nok en gang en total stevnepakke som holder godt mål rent funksjonabelt i selve avviklingen,såvel som organisatorisk rundt selve stevnet. Dette er den 7. utgaven av K.O. og man ser resultater etter jevn og sikker jobbing. Dette pluss det å hele tiden strekke seg litt lenger hver gang,istedenfor å ”hvile på laugbærene” Når man oppnår suksess, så skapes det forventninger. Fyller man ikke disse forventningene oppfattes det som en tilbakegang for den part som står inne med disse forventningene.
Selve antall deltagere var omtrent som normalt,eller forventet kan man si. Men det som var forandret denne gangen var at denne gangen var det langt flere i fullkontakt klassene enn tidligere. Men alikevel var det faktisk ikke opptimalt,men som sagt svært posetivt! Nå er ikke miljøet større i Norge enn med noe over middels interesse og allment kontaktnettverk,lar det seg gjøre å ha en hvis anelse om hvem som stiller.
Lettvekts klassen var den magreste klassen og her savnet man mangfoldet fra NM, med Sten Jarle Pettersen (Lyngdal), Kyllingstad (Bryne), Stefan Fagerli (BKK) og ikke minst Daniel Patel (BKKK) så hadde K.O. virkelig hatt en krevende lettvektsklasse. Som det nå var ble det kun en kamp som erfaringsmessing ble avgjort T.M. Tran (BKKK) og R. Fagerli (BKK).
Mellomvektklassen alle ingredienser som et oppsett skal ha. Dette var utvilsomt den hardeste/beste klassen på alle plan. Denne klassen hadde også et sterkt inntok av utenlandske fightere. På papiret kunne det se ut som det var kun en svenk utøver utenifra,men man skal være klar over at både Mohammad Kakehrashi –Finnsnes- og Andrzej Majcher -Ringerike- ikke har bygget seg opp som fighters i Norge, men sitter med internasjonal fightingerfaring i kroppen. Disse utøverene har med sine kulturelle bakgrunn en helt annen innstilling til fullkontakt enn det man har her til lands. Fighters fra disse kretser kjenner ikke til noe annet enn fullkontakt varianten, og det merkes på innstilling under stevner samt på trening! Det vites også at disse har en arbeidssituasjon som gjør at treningsmengden ikke på langt nær er som ”normal”/nok å regne frem mot et stevne. I tillegg til disse hadde man Ole Garborg Østrem –Bryne- og Even Mannsåker –Høyanger KK. Dette er to up and coming utøvere som vi garantert kommer til å følge i flere kamper og stevner. Disse møttes forøvrig i 1. kamp der Mannsåker vant. Kampen viste nok ikke det skarpeste fra noen av de, litt 1.kamp spenninger tendenser preget oppgjøret. På den andre siden slo Andrzej Majcher (Ringerike) tok ut Burim Salihu fra Gôteborg. Dette var en lhard kamp som gjorde som etterhvert sendte svensken ut av turneringen. Men det kostet.
Neste kamp for Andrzej Majcher (Ringerike) var mot Muhammad –Finnsnes,og mot en så sterk utøver som det han er må man ha alt inntakt. Muhammad dominerte og ble for sterk,men fikk merkbart med lowkick i ben som preget noe. Finale møtte han Mannåker. Med smart bevegelse og mye sparringstrening i kroppen tok Mannåker dette. Han viste også evnen til å omstille seg markant fordi denne motstanderen var meget forskjellig fra den han møtte først. De som forstår seg på fighting vet hvor vanskelig dette er!
Seier i denne klassen,og utførelse klassefiserer seg til den den beste utøverprestasjonen denne dag! (vi gir også et stikk til evig unge Raymond Mikkelsen som tok ut alle de han møtte før full tid!)
I fullkontakt tungvekt var det meget god deltagelse,hele åtte stk og det er posetivt! Klassen kan allikevel betegnes til en hvis grad noe ”sovende” Litt comeback virksomhet og laber treningsmengde skinte igjennom på noen. Når det er sagt skal man for ALL del være takknemmelig for at utøvere stiller opp allikevel! Etter ¼ finalen hadde Kvinge Bkk vunnet mot Ciesielski Lørenskog,Junge Rkk over Skarsbø Bkkk,Johansson Gôteborg over Tobiasen Kvinesdal KK og Trellevik BKK over Myrengen RKK. Kvinge-Junge stod som neste runde møte i semifinalen sammen med Trellevik mot Johansson. Kvinge-Junge ble en redusert forestilling ift hva man kanskje kunne forvente. Liten inntensitet med Junge lunkende fremover etter en forflyttende Kvinge. Kampen endte med at Junge greide å knocke seg selv ut etter en teknisk tabbe. Den andre kampen fikk et løft faktisk etter en forsedelse. Johannson traff Trellevik ureglementert med slag som resulterte i at han fikk tenning og viste det potensialet som ligger i han. Trellevik har alltid vært en fysisk sterk utøver og vil være en å regne med hvis hodet backer opp fysikken.Trellevik har nok ikke blitt sett i det aktive miljøet på en god stund,så dette er et posetivt comback. Huskes det ikke helt feil så kommer han ut fra Horten kk og var jevnlig å se på samlinger og stevner for noen år tilbake. Finalen mellon Trellevik og Kvinge ble en kort affere,der man klart så en utøver som er aktiv og en som var fornøyd med dagen som den var.Forventet seier til Kvinge før full tid.
Vi har nå fatt en tungvektklasse hvor det ligger mye bra å venter. Det store spørsmålet er hvor mange som vil satse på dette på et større plan enn å ”slenge seg med på gammel vane” Gjøres dette blant de som var med her,kommer man til å få mange knallgode oppgjør og utvikling fremover!