En hektisk men ikke minst meget givende helg og Kumite Camp er over. 5 solide økter har blitt kjørt, og selv om influensa slo ut flere av deltagerene så stod Kyokushin sterkt i Tromsø denne helgen!
Som tidligere nevnt er det flere mål med denne årlige samlingen, som f.eks utveksling, oppdatering og sosialisering m.m. Og det er vel neppe å overdrive at man kom godt i havn i alle kategorier!
Det har foregått (og foregår) en utvikling i Kyokushin fighting på verdensbasis.Og dette til glede og frustrasjon for noen faktisk. Mens de aller aller fleste gleder seg over nye aspekter å fighte, er det faktisk de som ikke vil innse at det foregår en utvikling. Utviklingen gjør at man må legge ned betydelig mengde arbeid, om man vil henge brukbart med. Gjør man ikke dette, vel da kan det i beste fall ende opp til å bli “konge i eget land”
Tromsø kk har gjort sin del av jobben kan man trygt si. Klubben fremstår som teknisk oppdatert,og selv om istruktør gruppe i hovedsak består av godt voksne møtes utfordringen med å forbye seg og sitt syn på dagens Kumite med posetivitet og god arbeidsmoral!
Teknikk og frekvenser ble to holdepunkter for helgens samling, og det er klrt at for å gjennomføre de drillene som det var lagt opp til, måtte de tekniske ferdigheter være på plass. -noe det utvilsomt var. Nasjonale og internasjonale utøvere var på plass, og det løfter gruppens mindre erfarne ytterligere.
Målet med oppdatering og inputs baseres på å legge til nye komponenter i registert sitt,i motsetning til å forkaste eller bytte ut.Dette er som regel vel så mye en mental innstilling såvel som en fysisk. Men ingen utfordring var for stor, og med nordnorsk gnist ble alt tatt i mot og bearbeidet godt!
Øktene gled av gårde,og det merkes på kroppen når man konstant jobber sparringsrelatert. Litt type-fighters ble det også tid til, hvor man gikk inn på hva som kjennertegner de ledende nasjonene, og hva de har som styrke og hva som er ulemper og fordeler med de forskjellige typene. Man kan ikke sammenligne seg blindt med alle andre nasjoner, dertil er forholdene i mange tilfeller alt for forskjellig, men jo mer kjennskap -desto bedre.
Man tok også et lite blikk på hva som skiller den norske turnerings delen kontra den utenlandske, og at man ikke kan forvente at dette er likt som igjen tilsier at man må trene noe etter andre vinkler om man satser utenfor grensene.Stil og nivåmessig er en ting, men hvordan det dømmes er også en viktig faktor som må taes med.
IFK, Kyokushin Union og Shinkyokushin folken holdt et upåklagelig humør helgen igjen, og da snakker man om optimale forhold for undervisning og læring! Det gode humøret holdt alle tre økter på lørdag, og løftet seg om mulig ende et hakk på den sosiale bespisningen lørdag kveld.
Dagen krevde sitt, og kvelden ble et tidlig faktum. Og man hadde jo selvsagt også i bakhodet at søndagens økt ville komme til å bli merket.
Søndagen kom og humøret var uforandret,så da var det bare å kjøre på! Mye sparringsrelatert ble kjørt, noe fritt og noen runder med “fotlenke” “50% fighter” m.m. På den frie sparringen ble det konstsant peppet på å legge vekk yndlings teknikken(e) for å utfordre seg selv, og fremstå som en litt uvant fighters for de man møter til vanlig i Dojo`n.
Etter en god avslutning fikk man etpar husmorsøvelser for å sette et verdig punktum, før man ruslet fornøyd til dusjen.
Alt i alt en kanonhelg i Tromsø! Innsatsen og gjestfriheten er upåklagelig, og dette er besøk som gir en dypere mening.
OSU!
Fra Ringerike kk: Svein Olaf Bennæs og Steffen Haukedalen.
Winter camp – it’s on!