Lørdag 2. april var det klart for merkekamper i Mma i regi av Hønefoss Fight Gym. Tanken bak merkekampene er naturlig nok utvikling og at utøvere skal få kjenne litt på følelsen av det å prestere under press. Og press blir det selvsagt når man rer inn på kampomerådet i alle sitt åsyn. Paralellen er å bruke “klubbstevnet” og da vet de fleste agenda og gevinster man ønsker å høste.
I utgangspunket var det 13 kamper,som etterhvert ble justert til 11, uten at noen la merke til det (med untak av de som egentlig skulle ha gått! Sykdom er og blir….) Mtp at mmamiljøet er under oppbyging,var det satt begrensninger ift reglemet,kamptid og kriterier som skal ivareta utøvere,utvikle og ikke minst presantere mma utad. I tillegg til enkeltkamper var det også satt opp en turnering hvor man måtte vinne og avansere videre. Dommere var på plass ringside samt kampleder som hadde kontrollen inne på kampomerådet.
Så var man i gang,og som man vet hvis man har fightet selv så påvirkes kroppen og hodet enormt under slike omstendigheter! -og nei dette er ikke noe man kan sitte i sofa`n og si ” -ja det kan jeg tenke meg” Har man gjort det forstår man dette,har man ikke så..neivel! til tross for at spenningen lå tykt utenpå flere av deltagerene så presteres det,og det belønnes av publikum. Kampene var satt opp med 3 x 3 min og dette er nok i massevis som deby,for de første gangene er man nesten utslitt før kampen begynner pga spenning og nerver! Et annet posetivt trekk ved å kutte ned kamptid på uerfarne er det at man får minsket faren for skader og “sluggerkamper” som naturlig nok kommer når man trer inn i “koma”
Kampene gikk sin gang,og det var fullfart til siste slutt. Dette skal fightere berømmes for, for nettopp dette er en av kjerneverdiene i fullkontak fighting -aldri gi opp! Og som sagt selv om man lå godt under på poeng og kampsetting generellt,så var viljen til stedet. Som nevnt så kåres det vinnere,og da må man bevise ovenfor dommere at man faktisk prestere bedre enn sin motstander. Dette kan og er en liten utfordring når man også må tenke på de begrensningene som er satt for å ivareta sikkerheten. Man har bl.a satt ned kontakten mot hodet,som er vesentlig ift sikkerhet,og da ligger utfordringen der som utøver å ta vurderingen i kampen hete! Her var kampledere meget godt på banen,og stoppet momentant,gav advarsler og brøæt t.o.m kamper som ble vurdert som eskalerende og fare for skader/rystelser. Meget bra! Her får også utøvere finne sin plass,respektere motstandere,coacher og det generelle apperatet som utgjør den totale kamparena. Holdning er en faktor til å lykkes,og betyr mye for miljøet og klubb,også når man trer utenfor lokalet sitt og inn på den nasjonale eller internasjonale arena.
En meget god detalj var også at kampene skulle gå videre selv om man ble tatt ut på lås. Dette er flott,for da sikrer man kamptid på de som går og jo mer kammptid desto bedre! Tre poengdommere var som sagt med på å dømme kampene,og her la man bokse terminologien inn med 10/10 dømming, som vil si at hadde man vunnet en runde fikk man runden 10-9 vant man runden overlegent 10-8 f.eks Det var nok flere av fighters (og publikum) som trodde at en 3- seier betydde at en persom hadde vunnet alle tre rundene,men dette betydde at alle 3 dommerene var enige om at seieren skulle til samme person. Dette er viktig å merke seg,for som fighter kan man da føle seg snytt å høre at man tapte alle rundene,mens det som egentlig er tilfelle er an man kanskje vant 1. runde og tapte de to neste.
Man kan neppe gjøre så mye annerledes enn det som ble kjørt denne helgen,og når arr. fighters og publikum er fornøyde – ja da er det neppe kun en tilfeldighet! En må også slenge på til slutt at det var god oppslutning fra fullkontakt karate folket som understeker det som tidligere har blitt sagt : man er på veg til å bygge opp et fullkontakt miljø i Hønefoss på tvers av fullkontakt klubbene!
Vel kjørt!