Laksevåg idrettshall, Bergen, 2.juni 2007

Ringerike Karateklubb deltok denne helgen i NC 2 i Bergen. Det ble til slutt 8 utøvere fra RKK som skulle konkurrere i fullkontakt/lettkontakt.

I FULLKONTAKT benytter man seg av kun hjelm/susp og tannbeskytter. Fullkontakt mot ben,armer.kropp og hodet (“kun” spark/knær til hodet). Slag, albue, spark og knær som angrepsteknikker.

I LETTKONTAKT er det FULLKONTAKT til ben og kropp men med kontroll til hodet. Det benyttes også slaghansker og tynne leggbeskyttere.

Robin og Joa var meldt på i fullkontakt og David, Frank, Odd Arne, Kjell, Pål og Steffen var meldt på i lettkontakt.

Det skulle vise seg at på lik linje som i Lørenskog Norges Cup 1, var det ingen som ville møte Robin i fullkontakt. Dermed ble det til at Robin stilte i lettkontakt.

De fleste ankom Bergen fredag mens Joa, Steffen, Trygve, Inga T og Svein kom lørdag morgen med nattoget. Dette med nattoget skulle vise seg å være en fatal tabbe. Alle våknet etter sånn passe med søvn, tette i nese og med sår hals. Den som fikk det aller værst var Joa som brukte hele morgenen på å kaste opp på hotellet. Dette medførte selvsagt til at Joa ikke kunne stille i stevnet…utrolig surt!

Det vil da si i praksis at ingen fra RKK skulle gå fullkontakt…

Det var utrolig morsomt å se mangfoldet i kampsport Norge florere på dette stevnet. Og vi fra RKK fikk med en gang flashbacks til Sveriges “All Style Open” som er den største åpne turneringen i Sverige. Og mens vi er inne på Sverige, så var de representert med dyktige utøvere fra Stockholm Kyokushin Karate  og Sundsvall Kyokushin Karate . Naturlig nok var det Kyokushinkai-klubber som dominerte i antallet, men som sagt flere andre stiler var godt representert.

Når det kommer til lettkontakt skal man være klar over at det kun mot hodet det er lettkontakt. I Kyokushinkai lettkontakt gåes det langt hardere enn hva mange andre stilarter gjør når dem går for “fullt”. Og det var mange tøffe kamper samt endel avgjørelser før full tid med knockout til ben eller kropp. Og dette er det kanskje ikke alle som tenker over når man hører “lettkontakt”.

Frank og David skulle gå i -70kg klassen, Steffen i -80, Odd Arne -90kg (junior), Kjell Iwan -90kg, Pål og Robin i +90kg.

Stevnet startet, og som alltid er det effektiv avvikling i Bergen. Det ble kjørt på to matter og de første som skulle ut var David og Frank i hver sin kamp. Begge var i godt driv og vant sine første kamper! Så var det Kjell Iwan sin tur. Etter en rotete åpning av kampen begynte Kjell og kjøre sitt eget løp. Sterke slag og lowkick gjorde det utrivelig for den andre part på matta. Kjell scoret også med et steinhardt slag høyt oppe på brystet som senket motstanderen hans,som på sin side mente det var slag i halsen. Noe som ingen av dommerene var enig i og dermed endte det opp i en waza-ari og seier.

Steffen var neste mann ut. Selv om Steffen til vanlig går i -70 ble det bestemt at denne gangen skulle han stille i -80kg. Dette bl.a på grunn av at RKK fra før var godt representert i -70kg fra før. Uansett så møtte Steffen Sensei Raymond Mikkelsen i 1.kamp. Mik kelsen er en av de beste fighterene Norge har hatt de siste ti årene, med nasjonale topplasseringer og EM og VM erfaring i fullkontakt. Som om ikke dette var nok var Steffen helt tom for energi allerde under oppvarmingen(!?). Null tenning, ingen gnist. Så ut på matta bar det og kampen startet. Mikkelsen er kjent for å være en særs sterk fighter med steinharde teknikker og presis avlevering. Dette fikk Steffen merke. Steffen dekket seg godt, ble truffet men ikke rammet. Uten om det var det en blek Steffen som fightet. Det var ingen eksplosivitet, ingen bevegelse for å skape seg fordeler. Kampen gikk og klar seier til Mikkelsen som til slutt vant klassen og stevnets “spirit pris”. Etter kampen satt en misfornøyd Steffen med vannflasken. –Sensei Raymond hadde jeg ikke slått på en god dag, men han fortjener mere enn den innsatsen jeg gav han..

Neste runde gikk i stevnet og David vant nok en hard kamp mot en kick boxer, og var klar for finale! Ikke dårlig det i sin deby. Frank tapte en hard kamp med en sterk utøver fra Sundsvall Kyokushin i Sverige. Kampen var tett og hard men svensken hadde bedre med kondisjon og tok de 30 siste sekundene med et godt driv! Kjell var klar for sin kamp nr 2 og de barket i sammen ute på matta. Litt urene teknikker preget starten her også,men ettersom kampen gikk satt teknikkene godt. Desverre for Kjell så satt ikke hans teknikker så godt som den andre part sine, og det ende opp med et skambanka lår og tap for Kjell sin del. Men etter to harde kamper i dette reglementet så drar man gjerne på et ben eller to! Sterkt innsats!

Robin var så klar for sin 1. kamp for kvelden. Kampen startet og Robin stod passiv og slapp den andre innpå seg(?) Dette medførte at han fikk noen steinharde treffere. Dette fikk endelig Robin til å våkne og fighte tilbake. Det ble en krige kamp og Robin slet med rytmen. Men glimvis fant han tilbake til treningsdrillende og når de satt presset han sin motstander steinhardt. Under et av disse angrepene satte Robin også en perfekt hodeteknikk og scoret wasa-ari samt seier i kampen.

Pål gikk sin kamp samtidig med Robin. Pål gikk på en urutinert blemme da han ikke rakk å varme opp før sin kamp. Dette medføret naturligvis at Pål ble stokk stiv med innbytterpuls etter kort et kort øyeblikk. Men til tross for dette kjempet han for alt det var verdt, og de siste 30 sekundene var begge så slitne at publikum våknet til liv over denne spiriten! Det var brede glis og respekt på tribunen når de så de to “slagbjørnene” som stabbet og slo ut sine aller siste krefter på matta! Under denne sekvensen dro Pål på seg en tellende advarsel, når et av slagene skrenset via skulder og inn på hodet til motstander. Og dette ble utslagsgivende og tap for Pål.

Odd Arne var blitt satt opp med en kamp. Men til gjengjeld var han blitt flyttet opp i +90kg pga få deltagere. Odd Arne fightet teknisk meget godt i denne kampen. Og som vi har sett før så har Odd Arne en egen evne til å heve seg et par ekstra hakk når det gjelder! Igjennom kampen lå Odd Arne hakket foran og satte til slutt opp et praktfullt rundspark til hodet som høstet jubel, waza-ari og seier!

David møtte i finalen svensken som Frank hadde tapt mot tidligere. Og dette gav oss mulighet til å vite litt hva som ventet oss. David kjørte kombinasjon på kombinasjon av teknikker og holdt svensken travelt opptatt. Svensken som var sterk i drivet måtte jage etter, men med sirkulær bevegelse på matta og kombinasjoner for hver nye vinkel gjorde at David traff mest og tok seieren!

Robin var klar for finalen sin og nå hadde vi peppet for å få opp trykket fra første sekund. Denne kampen var Robin mere på hugget og var i realiteten aldri truet. Det var klart at den sterkeste motstanderen hadde kommet i 1.kamp. Allikevel alle kamper skal kjempes og så ble gjort. Og når Robin bestemte seg tok han godt for seg. 1.poeng kom ved et godt timet hoppkne mot kroppen som knakk motstanderen for en stund. Robin satte etter dette flere knær og motstanderen rygget med armene for magen. Dette gjorde at hodet stod ubeskyttet,og neste gang det så ut som et kne kom til kroppen, var det et klokkerent spark mot hodet og kampen var over.

Kyokushin Open i Bergen er på vei til å vokse til for alvor. Standarden på de som er med er god, og det er ingen kamper som er søndagskjøring. Vi i RKK tror at dette stevnet over tid blir så stort som man bare tillater det å bli. Med god hjelp fra mangfoldet i kampsport Norge er det ingen hindringer for det. Ledere og klubber som vil utvikle utøvere KAN ikke la dette stevne gå forbi i kalenderen. Et annet poeng er at dette stevnet er det eneste åpne Kyokushinstevne som har med utøvere fra andre land,som utvilsomt høyner standarden. Og som alltid er det spektakulært med lys og musikk som setter en helt egen standard. Dette verdsetter både utøvere og publikum, i motsetning til et grått, uthalende “gymsalstevne” uten noe sjel. Vi har også lyst til å bemerke de gode fullkontaktkampene som ble avholdt “kyokushin spirit” rett og slett!

OSU! TIL ALLE SOM HAR DELTATT PÅ DETTE ARRANGEMENTET!!!

Trygve – reiseleder,   Inga Terese – lagleder og Svein Arne – coach.