Lørdag morgen var det altså klart for selve stevnedagen. Ved å ankomme Sveits to dager før må vi si at dette er til stor fordel fremfor å komme halsende ned kvelden før med reisebelastningen i kropp og hodet.Nå passet dette seg skjeldent godt mtp Kr.himmelsfart på torsdag som gjør at fraver fra skole/jobb begrenses.Det var en god stevning i troppen lørdag morgen med bare noen få timer til start.

Les om dagene i Sveits før stevnet.

La oss ha det helt klart for oss,dette stevnet er størrelsesmessig lang større enn EM med over 250 kvalifiserte utøvere som møtes til dyst. Nevner også at et 50talls utøvere ikke kunne komme pga utreise nekt,som tilsiser da at potensiellt ligger stevnet på over 300 deltager og det øker for hvert år! Sveits alene stillte med over 70 utøvere! Norge var dog sterkest representert i norden med sine 11,Sverige med 3 mens danskene ikke var å se denne gangen. Det var også utøvere som var kommet helt fra Japan!

Kata.

Kata var det som først skulle kjøres,og der kjørte man fra start til mål i sine respektive klasser. Robin,Anette,Mats,Christer og Henriette var de som stod for den norske Kata representasjonen. Totalt sett så skal vi være fornøyd med den innsatsen som ble gjort. Man kan alltid bli bedre på noe og det er vår evige hunger,men en skal også ta omstendighetene rundt i betraktning. Det èr et lang større press å stå på gulvet i en turnering av disse dimmensjoner enn det er i kjente omgivelser. Bedømming er selvsagt alltid et tema,og det er ofte at det verserer litt “dialekter” ettersom hvor man er i verden. Noen steder vektlegges en ting kontra andre elementer når man er i andre land. Henriette og Christer tok hver sin 3.plass samt at Robin tok en 2.plass! Vi glemmer så langt i fra Mats og Anette for disse gjorde det også godt ut ifra forutsetningene. Sterkt av Anette å delta som vår yngste i et så stort stevne. Når mats får utvidet Kata antallet sitt er han en medaljekandidat å regne i slike sammenheng.

Merk: her gikk man langt tøffere enn man ser i Norge (som forventet) samt at man her har forlenging,og i de eldre klassene muligheten til å avgjøre kamper på vekta,på lik linje som det gjøres i Norge ved senior Fullkontakt.Her har man heller ikke 1min hvile mellom forlenging som Norge har funnet på at man skal ha.Dette gjør selvsagt sitt til at allerede som junior blir man formet i retning av senior reglementet og at overgangen knapt nok merkes for de som konkurerer i dette til vanlig. Dette er grunnen til at Norge ikke er på høyde ift senior fordi de møter faktisk utøvere som har gått FullKontakt i TI år selv om alderen bare er 22-25år.

Etter Kata finaler startet de yngste klassene i kamp

Robin var den av oss som skulle først ut med resten av gjengen vår en stund etter det igjen. Før klassene skulle kjøres ble alle i klassen ropt opp og plassert på den siden av matten de skulle være,og i den rekkefølgen som det skulle foregå i.Dette var en meget ryddig måte å sette det opp på,og når da den første kampen gikk så gikk det meget fort unna! Robin har sin unge alder (13år) mye modenhet i seg fysisk som mentalt. Dette parret med få tekniske begrensinger gjør han til en svært så lovende og sterk fighter. Litauen,Japan,Sveits og Litauen igjen ble alle offer for dette Robin innehar! 4 harde og meget bra kamper betyr at dette ble gull!! Det går ikke ann å fortelle med ord hvordan det totale inntrykket som her ble gjort,så vi må nesten sitere Ida sitt utsagt : “selv de japanske fikk store øyene”!! Det var flere jevne kamper med Robin og det som kanskje imponerte oss ganle ringrever mest var evnen til å komme tilbake etter å ha fått scoring imot seg,utjevne og gå forbi!

Det ble kjørt på tre matter denne dagen og det kan by på problemer når man har en bred stall. Man får selvsagt flere som går samtideig og hvor alle da skal ha oppfølging. Paul,Sjur og Steffen skulle stå for coaching og det var en pr matte,akkurat hva vi trengte! Sjur tok matte C,Steffen matte B og Paul tok for seg matte A. Samme tempo i avvikling ble holdt og dvs at de som gikk videre omtrent kun snudde på helen og gikk inn på matta igjen med en gang.

Matte A

Simen var opp i mot en knallhard motstander som var meget aggresiv. Simen får Norges spirit pris for det han her gjorde. Han måtte ta hinsides med juling under et konstant press. Ved et tifelle fikk han seg et Mae geri (front spark)som sendte han ut av matta,og midt inn på matte B! Det skal psycke til for å gå inn på sin egen matte og fortsatt kjempe like iherdig! Simen falt også over i det vi hadde kjørt på samling like i forkant “hva gjør deu når du møter en som er bedre enn deg?” Han tettet igjen låste seg til et enkelt kvalitetsvar -som var en steinhardt lowkick. Dette bremset den andre såpass at kampen jevnet seg mer ut mot slutten,og dèt er mange som ikke så at tiden skulle gå ut her.

Matte B

Camilla skulle møte ei jente fra Sveits og vi hadde planen klar. Bruke den lengde forskjellen Camilla hadde og la den andre betale dyrt for å krysse den linjen. Dette fungerte meget bra,og med god timing i sparkene ble den andre jenta etter en liten stund relativt tam og lite lysten på å angripe. da har man i realiteten tapt,og det gjorde da altså den sveitsiske jenta! Bulgaria stod klar i finalen. Og for de som kan leksa si så er dette alltid bra utøvere. Denne kampen styrte den bulgarske jenta med godt driv og gode,lange slagkombinasjoner. Camilla manglet krefter etter en lang dag og hadde ikke noe hardt nok å sette imot. Men dette dro da altså inn sølv og vår 2.medalje for dagen. Ida var neste ut og hun skulle møte ei tysk jente på 77kg…med godt over 10kg forskjell var det litt spenning å spore før dette oppgjøret.Vi antok at dette var en utøver som var vant til å “dytte” seg frem og styre kampene,så vi la plan: bevegelse,ta ut bena og ha et øye med guarden hennes. Akkurat det skjedde,bena ble tatt,armene kom ned og etter ca 1.min var den tyske jenta ute av spill. Neste var Litauen. dette var en god fysisk jente som hadde vunnet etter alle forlengelser i sin 1.kamp. Hun benyttet seg også av en stygg stempling,strak teknikk inn i låret som vi anså som skummel ift kneleddet. Kampen gikk og de byttet på å drive hverandre med mye bra fighting. Så kom den lituaiske jenta sin overhøyde til sin rett,hvor hun satte inn en ren hiza geri (kne) på haka til Ida. Ingen hjelm, ingen pads imellom tilsier at dette er harde bud. Derfor er bragden stor når Ida tar igjen fokus raskt og slipper med en Wazari (halvpoeng). Dette sinket ikke Ida med tente, og hun angrep vekslende som gjorde at det jevnet seg godt ut. Hiza Geri’n ble forsøkt brukt flere ganger av den andre jenta men nå ble alle forsøk blokkert. Tiden gikk ut og det ble halvpoenget som avgjorde. Ikke alle tar en Hiza Geri på haken og står ut tiden, så dette var en godt fortjent 4.plass!

Henriette fikk plutselig en motstander til kastet inn i klassen sin,og dette gjorde at den kampen ikke stod på oppsettet.Derfor ble det litt kaotisk når ikke forbredelsene var der man liker å ha dem. Dette preger selvsagt utøvere og derfor fikk denne kampen sitt preg som den gjorde,hard og rotete. Henriette dro denne alikevel i land,og vinner “på en dårlig dag” Det er en god egenskap. Siste kamp,finalen ble det bedre kår.Her fikk Henriette til gamet sitt. Inn med teknikker,og ut igjen i smarte bevegelser som gjorde at motstaderen traff dårlig eller bommet totalt! kronen på verket var da å avslutte kampen før full tid,som gjorde sitt til at Henriette fikk pris for beste teknikk! Hadde det vært en beste utøverpris som vi er vant til i Norge,kunne det ha vært at den hadde tilfallt noen andre men her går det altså på best teknikk. Hun vinner finalen før full tid,javel da har hun bevist at teknikken hun har er effektiv. Hadde hun gått tiden ut,ville lite trolig prisen kommet denne vegen. Godt jobbet!

Matte C

Ole møtte en Litauer og det ble krig med en gang! Begge var sterke og stod i sonen og vekslet teknikker knallhardt. Vi savnet litt bevegelse fra Ole,men til tross kriget han seg i possisjon til å få overtaket når han kom opp med noen godt timet spark til hodet.Dette hadde ikke den andre noen ngode svar på så Ole tok denne kampen som var et godt arbeid i seg selv. Neste kamp Ble litt reprise,og selv om Ole er i god form så tar denne type fight på så kreftene/pusten fikk en rolle her. Teknisk sett var Ole helt på høyde,så litt mer rutine så er dette overkommelig. Ole var forøvrig uten så mye liten lårhøne etter kampene sine ,som er bra i slike krigerkamper.

Joachim, Christer og Espen ble alle tatt litt på senga i sine kamper. Alle disse tre er slepne teknikkere som det er gøy å se på fighte. Men de skal få lære litt “die hard” holdning av Simen så de får aggresiviteten opp på det nivået som behøves. Skla nevnes at de som de møtte tok med seg flere på samme måten så her er man ikke på en øde øy. Aggresivitet er et eget tema i slike turneringer som det her. Her ble mange kamper avgjort lynhurtig,fordi den ene angrep som “gal” og tok alt som var å ta både psykisk og fysisk. Og som oftest i den rekkefølgen.

Totalt sett så kan ingen INGEN med aner i Norge være noe annet enn meget godt fornøyd med denne totale opplevelsen.Dette er veien å gå hvis vi i det hele tatt skal ha noe håp om å bygge nivå her i Norge.Vi ser at jo eldre utøverene er jo større nivåforskjell er det mellom oss og de andre.Og som nevnt over så kommer dette av at man gjøres tidligere klar for hva som venter. De juniorene som vant i de eldste klassene i Sveits i helgen hadde tatt pallplasseringer i seniorklassene her i Norge uten tvil. Fysisk såvel som teknisk,men kanskje først og fremst på innstillingen.

Til slutt må jeg få takke alle juniorene som deltok i Swiss open 2009 fra Norge. Jeg er utrolig stolt av det her. Takk til dere foreldre som følger opp og hjelper til med det ene og det andre. Takk til Paul som holder stålkontroll på hvert eneste komma i alle dokumenter som finnes ift tilettelegging og informasjon før og under stevnet+coaching. Takk til Sjur som har en posetiv innvirkning på alt rundt seg,parret med fagelig viten og en verdensvanthet som letter mye i internasjonale turneringer.

Jeg vet at jeg provoserer mange med mine utalelser som jeg forteller utøverene i klubben og de jeg coacher; “jeg driter i om dere vinner eller taper, bare dere har det gøy”. Men jeg mener det like så bestemt. Som utøver selv vet jeg at det aller største presset det legger de unge utøverene på seg selv, derfor behøver ikke jeg å toppe det. Den dagen presset blir for stort, tør man ikke bli med lenger i ren frykt for å mislykkes. Når vi tør å tape, vinner vi alt i lengden!