Vi entrer nå 2016, og rundt om er aktivitetskalenderen fylt opp for lengst. Med 2015 frisk i minnet, tar vi et tilbakeblikk på noen av de mindre hyggelige ting som skjedde i 2015, hvor nyhetsbildet av idrett ble skjemmet av ulovligheter som korrupsjon og utbredt doping. Vi tar for oss doping i idrett generellt, kampsport og i fullkontakt Karate…
Artikkelen ineholder:
- Penger vs indrett
- OL i Norge
- Penger-doping-idrett
- Doping i Norge
- Doping innen kampsport
- Fullkontakt karate – idag
- Doping i fullkontakt Karate
- Grasrota – vi vinner, alltid!
De aller fleste har nok fått med seg korropsjonskandalen som har pågått i FIFA. Nå skal det umiddelbart sies at dette ikke har vært noen bombe, men heller en spørsmål om å få beviser på tingenes tilstand. Pengesummer så langt utover det hinsidige har sirkulert i toppskjiktet av “idrettens menn” og som alltid er disse herrer helt uskyldige.
Hvordan en organisasjon kan drives på den måten har mange spurt seg, og over så lang tid uten at man får stoppet det. Og for hvert et råttent eple man fjærner står det naturlig nok 5 nye klare. Det er enkelt nok, de aller fleste har en pris.
Penger vs idrett.
Idrettten har for lenge siden tapt kampen i denne sammenheng. Man snakker da naturlig nok ikke om det man må ha for å drifte en aktivitet eller et virke, men den rene komersielle dyrkingen. I sammenheng med fotball VM 2020 i Qatar, allerede i tildelings fasen, gikk det på beste mafia manèr. Og etterhvert som byggingen tok til har alt forværret seg ytterligere. Her får vanlig arbeidere og lokalbefolkningen gå til grunne, så lenge man får fotballarenaen ferdig.
OL i Norge
FIFA og IOC,”samme” virksomhet bare forskjellig navn. Norge fikk et lite blaff av dette da det var snakk om vinter OL i Norge 2022.
Disse to organisasjonene suger til seg milliarder av kroner. Enorme summer som kunne ha bidratt til en forskjell for mange mange mennesker som ikke har det bra her i verden. I steden for dette, så er fokuset på seg selv. Gutteklubben IOC som kom med en liste på 7000 sider med krav og regler som gagnet IOC og deres sponsorer. Mange krav var hinsides all fornuft. Hood Robin eller var det Robin Hood?! mange av oss husker Lystad/Mjøen sin karakter “Hood Robin” (2:20)Han var nesten som den mer kjente Robin Hood, bare at han tok fra de fattige og gav til de rike! Np viste det seg at Hood Robin forandret seg og faktsik ble Robin Hood – med de verdier vi kjenner han igjen for. Denne snu operasjonen kommer aldri til å skje i dette tifelle med FIFA/IOC. Men likheten er slående ift argumentet som Hood Robin kom med for å gjøre det han gjorde “det er lettere å ta fra de fattige”
Penger – doping – idrett.
Idretten selv dras med i denne malstrømmen, og når summene og status bllir høy nok så kommer idrettskrimminaliteten umiddelbart. Utbredt doping har man fått avdekket som aldri før dette året, og det har rystet mange. Til og med antidoping organisasjoner har blitt styrt av denne kriminalitet.
Hele apparatet fra utøveren i den ene enden til antidoping byrået i den andre enden har vist seg å være på “feil side” Nok en gang, når det er nok penger inn i bildet – ja da kan man kjøpe seg så høyt det måtte være ønskelig. WADA holder stand, men selv de har opplevd å måtte eksludere samarbeidspartnere som har vært korrupte. Friidretten har mått gå til det punkt å utestenge russiske utøvere fra friidrettsstevner. Og akkurat på tampen av 2015 kommer det inn massiv dopinganklagen mot flere baseball- og fotballspillere lagt fram i en ny dokumentar. (NFL og MLB)
“I NFL ble bruk av veksthormoner forbudt i 2011, men ingen spillere ble testet for stoffet før i 2014.”
Doping i Norge
På den internasjonale arena synes Norge å greie seg godt med tanke på rene utøvere – selv om det mang en utenlandsk tanke om det. Og kanskje aller mest rettet til ski idretten. Den domminans påkaller seg oppmerksomhet..på godt og vondt. Og nettopp dette er kinkig. Hvor god kan man være før man blir mistenkt? Rundt om i Norges land har det dog blitt en økning av doping. Noe kan være ift at man har blitt flinkere til å teste, men det er nok ikke så “gledelig” Hverdags-doping er et faktum, og hvis man tenker at det ikke er høyere terskel enn det, ja da er det “enkelt” å dope seg når man er en innnbitt målrettet person. Noen av de mindre miljøene har også fått bra med dekning i 2015, strongman og kropppbyggermiljøet har begge vært i dårlig søkelys. Slik som det er per i dag, så er det et utrolig press å være “noen”. Facebook og andre sosiale medier er med på å dra folk for langt i uønskede retninger, som er noe mer av den personlige vinkeling. Ellers så har Norge hatt en sterkere kultur for å holde seg “på matta” enn mange, men når det er sagt så er ikke Norge noe bedre totalt sett enn mange andre land dete rimelig å sammenlige seg med.
Doping innen kampsport.
Innen internasjonal kampsport er også doping et tema – selvsagt. Og følger man oppskriften som tidligere finner man værstingen i klassen. Med fokus på penger, høye seertall og profitt er mma`n i en klasse for seg. Idretten er mettet med doping, og det til tross for elendig testing. Det har for lengst passert en hver form for troverdighet ettersom det ikke finnes straff av betydning for de som blir tatt. Dette er dog sett ut i fra proffesjonell mma.
UFC Ultimate Fighting Championship, den amerikansk eide mma organisasjonen som har så og si monopol på denne type drift. Denne org er i hovedsak ansvarig for mye av det man ikke ønsker å se ift idrett. Doping i UFC er både i bredde og i toppsjiktet. De siste år har man ikke lenger oversikt på hvor mange utøvere som har deltatt som har blitt tatt i doping. Og om de skulle bli tatt, da er de “stengt ute” så de rekker neste kamp – akkurat. Det forteller oss at utøvere trener som besatt i perioden, og med denne type organisering så går utøvere 1-3 kamper per år. Med et år utestenging (som er tilfelle i mange saker, med rom får å anke til reduksjon 6mnd) går man praktisk talt ikke glipp av noe som helst. For å sette ting i perspektiv så kan man se til at UFC sine æresmedlemmer “Hall Of Fame” members, utnevnt av UFC selv, så er omtrent halparten tatt for bruk av anabole steroider, og noen tatt flere ganger(!) UFC har et enormt problem, men som de fleste vet hadde man villet gjort noe med det, ja det kunne man. Men det er ikke interesse så lenge pengene ruller inn i milliontall. Og aksepten fra menig mann ser man blir er mer og mer tilstede – i USA vel og merke. Ufc oppererer i flere land, der doping delen blir noe forskjellig ivaretatt. USA som hovedsete har ingen god statestikk å vise til.
The Sydney Morning Herald Dec,2015:
“McGregor produced an extraordinary performance to dismantle Jose Aldo in just 13 seconds to win the featherweight title, taking home a likely paycheck of more than $16 million (almost $1.3 million for each second of action) “
På norsk basis er denne realiteten et stykke unna, men når det er sagt så er det utøvere som begynner å snuse på UFC. Når det blir en realitet vil man stå ovenfor valget, enten som utøver eller som trener.Det norsk mma forbundet har klare linjer mot doping, og det råder ingen tvil et godt standpunkt.UFC lanserte et nytt antidoping program sommer 2015, som en reaksjon etter at flere av de aller mest profilerte ble tatt. Skritt i riktig reting er det, vil det forandre noe i UFC? lite eller ikke trolig, selv om man nå har stauert noen eksempler. Noen av de som nå er tatt har fått lengre dommer, og det med “random drugtest” viser seg å bli en het potet. men når man ser tittelholdere bli tatt, og utøvere gjentatte ganger blit tatt, mister man viljen til å tro på dette.
Fullkontakt Karate.
Kyokushin karaten er ikke av samme populæritet og oppbygging som mma og boksing m.fl. Tv show, store lønninger og pengepremier har i hovedsak vært skjelden vare. Ikke vil det treffe den bredden som mma f.eks heller, om man ville. Nå er det flere som ønsker å legge fullkontakt Karate i mot samme retning, og det er allerede laget frittstående organisasjoner som opererer med enkeltkamper og tittelbelter osv. Et av hovedpunktene er å promotere Kyokushin som en moderne spektakulær sport. Røtter fra denne organisasjon har erfaring med tilsvarende virke tidligere, hvor et av hovedfokusene var å legge inn store pengepremier. Målet om å løfte Kyokushin karate opp på et sportslig proffesjonelt plan medfører at man må gi avkall på noe annet.
Doping i Fullkontakt Karate
Det er doping i fullkontakt Karate,også. Men ujevne mellomrom blir det tatt utøvere som har ulovlige stoffer i kroppen. (1) (2) Det store antallet har dog ikke vært gjennomgående, men det er også noe ujevnt testing. Norge har dopingtester på sine turneringer, siden det ligger organisasjonknyttet til regelverk som tilsier det. Når man konkurrerer i utlandet er det noe mer variabelt hvor og når man blir testet.
Som med alle andre idretter, så ser man at dopingen kommer når mer står på spill. Året 2015 var et “VM år” for mange, men når det er sagt så er det så og si VM “annenhver dag” ettersom det vlir bare flere og flere. Uansett så ble det avholdt en håndfull VM i 2015, og noen av disse blir å anse som de største innen Kyokuskushin. Med “Kyokushin i OL” parolen har flere kredter dratt samme veg for å få dette til en realitet. Nå ble det ikke Kyokushin i OL 2020 som var et av målene,men jobbingen fortsetter.
Kyokushin i OL?? De lærde strides….
Inn under IOC, og det vet man av erfaring neppe er bra for full kontakt Karate. Men annerkjennelse, likeverd og aksept som en olypisk idrett er tunge argumenter som fremmes. I skyggene hvisker man vekst,penger, og status. Enda lengere inn i skyggen hvisker man akkurat de ting som som idrettsbildet har blitt skjemmet av i 2015, og sirkelen er sluttet.
Under de mest prestisjetunge vm i 2015, så var det et av de som fikk (får) oppmerksomhet i følge av disse store overskriftene fra 2015. Under VM i Russland fikk man en uttalelse fra arrangør kun tre dager etter vm var over, at alle prisvinnere var testet, og ingen positive prøver. Det ble også påpekt at dette var særdeles uvanlig at alle var rene på dette nivå. Denne uttalesen ble straks trukket tilbake ettersom dopingprøvene ikke var klare før ytterligere to uker. To uker går, en mnd går – ingen resulteter blir lagt frem ift denne dopingtesten. De alle fleste som følger dette føler ikke noen trygghet i at det er det Russiske antidoping byrået Rusada som skal stå for testingen. – ettersom dette byrået blir sparket ut fra WADA som følge av den omfattende dopingskandalen som har blitt avdekket. Antidoping Norge ser trist på dette, Antidoping Norge var del av et trilateralt samarbeid med RUSADA og WADA i perioden 2009 til 2014. Antidoping Norge ble ført bak lyset av Rusada. Man må vente to måneder før noe som helst kommer fra disse kanter, og det som da kommer er at arrangør nå har mottatt resultatene fra testingen. Alle fortsetter å vente – men per i dag ingen videre konkret informasjon.
Ytterligere to vm ble avholdt i 2015 (som sammen med vm i Russland anses som tre av de “største VM) Kun et av dem har kommet med info om dopingtesting etter avholdt VM.
Fullkontakt karate er akkurat som all annen idrett, det drives av mennesker med forskjellige forutsetinger og agendaer. Gjennom året har man sett at doping og idrettskriminalitet treffer der man kan anta – og der man kan bli mer overasked for at det dukker opp. Uansett så har det alltid fellestrekk ift motivasjonen. Det drives Kyokushin i mange organisasjoner og virke, etter så og si eget ønske. En hver seriøs aktør bør minumum ha et eget doping organ / personer som i varetar renhet i organisasjonen. Enheten skal da selvfølgelig være linket opp under WADA, siden “egenhendig sjekking” av utøvere har vist seg å være særdeles lite troverdig.
Vi er grasrota – vi vinner, alltid!
Som amatør og grasrot utøver hvordan skal man forholde seg til dette? Trenger man å forholde seg til dette? Man trenger selvsagt det. Og det bør aldri være feil å tørre å innse at “selv ens egne kan være merket” Klare holdinger og verdier skal være gjennomgående, og ingen premie er stor nok til å la seg friste.
Som utøver og lagleder/trener gjør nok også de fleste seg noen tanker. Dette er tross alt en idrett hvor det å komme sist kan bety at man våkner hos lege. Doping i kampsport blir på en måte mye værre når kamp idrettene går ut på det de gjør. Å komme sist i mål på løping – jo jo det er nå sist det. Men å stå ovenfor en person som har dopet seg, og som vil “ta deg” eller din utøver er faktisk noe annet.
Vi på grasrota er bredden , og vi vil alltid vinne! Det er alltid flest av oss, og vi har en motivasjon som aldri går tom. Dette er livet vårt, å komme på trening og vinne over de små utfordringene. Det som gjør at vi holder kroppen vår frisk og rask, at vi treffer andre mennesker, at vi utvikler oss at vi får venner for livet! Dette er for mange av oss likevekten.
-og at vi IKKE klikker likes på de som tar den lette vegen mot toppen , uansett hvor “tøffe” de måtte være.
Vi er grasrota – vi vinner, alltid!