28. September var det for ellevte gang klart for Kyokushin Open i Bergen, Laksevåk hallen. Nasjonal deltagelse i hovedsak, med et etterlengtet krydder av noen svenske utøvere deltok.

Flere av de kjente topputøvere stilte ikke denne gangen, fordi den internasjonale kalenderen har nærliggende datoer. Det er og blir et evig diskusjonstema dette her, hvor man skal stille. Og det kommer det alltid til å være. Ettersom Norge har såpass mange organisasjoner fordelt på relativt få aktive utøvere i turneringer, er det en rekke av faktorer som gjør sitt for at det hele kan forstås.

Noe sammenslåing av vektklasser og også pool variasjon, gjorde sitt til at flere kamper ble avholdt og sånn sett ga liv til de som sto alene i sin respektive klasse. Disse sammenslåingen ble også gjort forsvarlig, så det ikke noen «slakte-kamper» av den grunn.

Med favorittene borte var det flere nye navn som tredde frem, og det var noe som gledet de fremmøtte. Kanskje spesielt i den rene fullkontakten er dette tellende.

 På herresiden fullkontakt ble lett tungvekt slått sammen med tungvekt, ellers så gikk klassene som normalt. På arrangør siden er det knappet et stevne team som er bedre samkjørt enn Kyokushin Open teamet, og det sitter kompetanse i alle ledd. Av året kjørte man pool i de klassene med tre i, og dèt er ikke bare gledelig sett med fighter øyne det ligger flere gevinster bak.

For de av utøvere som ikke har fått skaffet seg den erfaring det er å gå flere harde kamper etter hverandre er pool (når det er 3 eller 4) et godt verktøy i utviklingen. Hvis man vet at man kun har en kamp, vel da kan man gå langt mer ukritisk til verk enn om man har flere som venter.

I 2012 så man et betydelig løft den yngre garden, altså de under 18 år. Det er selvsagt noe variasjon, fordi i såpass ung alder er det noen som har tatt valget å satset – mens noen fortsatt er med på gøy. Hvorfor ikke mikse disse to elementene sammen? I Jr kampene ser man generelt mye bra, det er alltid godt tempo og viljen er på plass. Det er flere gode utøvere og det gjeller begge kjønn.

To svenske utøvere er også med, Uppsala Kyokushin tar med seg to sølv og viser god fighting som det alltid er fra Uppsala. Ellers på jr siden kan man merke seg Lone Waage fra Bergen som er en av de desidert beste i landet, og med sitt mot stykket fra Færder Vilde Larsen med en «dårlig dag på kontoret» er Waage den ubestridte ener. Og disse to kommer til å løfte hverandre fremover. Ellers å merke seg er Håkon Kristvik Bye som har utviklet seg meget godt, vinner klassen og tar med seg teknisk utøver pris i samme slengen, en pris som går klasseseieren en høy gang veiet opp i mot hverandre. Bye viste langt mer moden og ren fighting enn sine motstandere, en tydelig ryddig stil med variasjon som verktøy. Vi skal neve at Svenske Pontus Göthe ga godt i fra seg i finalen, og hadde fått hard medfart i tidligere kamp med bl.a ulovlig teknikk mot hodet. Nevnes må også Stian Mossige fra Bryne som vinner sin klasse , og der er konkurransen hard, med Sverige på annenplass. Ellers i denne klassen er den så jevn at her bytter man litt på plassene fra år til år

.

.

I denne aldersklassen ligger det et stort ansvar på trener siden i forhold til utvikling. Og ger må man være villig til å tenke langsiktig, og sånn sett heller ikke være redd for å legge ned arbeid som kan vise seg å være forgjeves. Disse unge må bli skolert up to date. Ut å treffe andre fra andre regioner, landsdeler og ikke minst andre land. Gir man dem ikke denne balasten, er det svært vanskelig å komme opp som senior og prøve seg i fullkontakt kanskje til og med internasjonalt.

I seniorklassene med begrensninger var det stort sett en god rekrutt setting med noen mer etablerte fighters. Med sammenslåing fikk man en fin dame lettvekt klasse hvor Jeanette Johannessen går til topps. Enkel men effektiv kampstil og utpreget flink til å «sette» treffene som gir en ryddighet og teknisk god utførelse. Klassen er av lett blanding fra en flott deby fra Hortens Bonnie Stokke, første års senior Mathura Amirthalingam Bergen karateklubb, og Beate Hegerland fra Etne som var satt inn i klassen fra fullkontakt. Hun ente på en god annenplass.

På herresiden med begrensninger var det noe mer beskjedent, men de som var i ilden fikk lagt til noen flere kamper i erfaringen sin, noe som alltid kommer godt med.

Fullkontakt menn fikk tre klasser som sagt, og for å starte med den tyngste først. Tor Andre Kvinge har i mange år vært den beste tungvekteren i Norge, systematisk og smart fighting har gitt han mange seire, og vant senest sist år. Møter i første kamp Chr Robin Bøe fra Horten som har valgt å gå opp i tungvekt fra lett tungvekt. Bøe setter en Maegeri – frontspark – mot hodet fra start, Kvinge må blokkere og får så medfart i mottaket at kampen er over på ETT SEKUND. Dette er og blir et typisk «alt kan skje i fullkontakt» type setting. Alle håper at Kvinge er raskt i rute igjen. Dette var kamp nummer 4 totalt i karrieren for Bøe, og er på veg til å skaffe seg god erfaring. Kamp nummer to i helgen skulle vise seg å få enda mer erfaring. Klar sto regjerende norgesmester Eivind Nærland fra Gansfjord. Selv om Bøe er en teknisk utøver kommer det en ny utfordring i det å gå opp en klasse, og når det nesten er 40kg forskjell skal det være god rutine i den letteste for å takle dette. I tillegg så har selvsagt ikke Nærland vunnet NM på flaks, og dette ble for tøft for Bøe som må gi tapt. Nærland kan stille seg på toppen, et hakk høyere enn i fjor hvor han tok annenplassen bak tidligere nevnte Kvinge.

I lettvekt imponerte Bård Even Kvamme fra Arendal i sin første kamp, hvor han møtte Ulf Erling Emsøy fra Gansfjord. Kampen var meget tøff og jevn, med Kvamme et hakk foran. Teknikkene var skarpere og rammer dertil mer, men med Emsøy sin mengde teknikker dømmes det  til forlengelse og den også går tiden ut. Under dommeravgjørelsen gjøres det en fatalt feil, hvor en hjørnedommer ombestemmer seg etter først å ha valgt en side, byttes det ukritisk over til den andre. Dette skal ikke skje.

.

Emsøy hadde tidligere på dagen tatt ut klubbkollega av Kvamme, Amir Poya Ghazishoar som fikk merke mengden teknikker, og da spesielt lowkicks som avgjorde kampen til Emsøy fordel. Solid gjennomføring på stevnet av Emsøy.

En bra Kyokushin-dag i Bergen, og som alltid flere inntrykk som må fordøyes. Når man ser hvordan Kyokushin Norge er (og blir) er det nok flere som må innse at faste ting må gjøres noe med. Den totale Karate deltagelsen har gått ned i Norge i meget stor grad, og ivåforskjellen har aldri vært større. Regelverket i Norge byr på flere utfordringer enn man ønsker, samt at det å drive aktivitet av denne slag koster ekstremt mye i dette landet.

Det er vanskelig, umulig vil mange si å dekke alle behov. –og det er det nok. Men det er ingen tvil om at om Norge skal utvikle seg er tiden forbi hvor NM og NC stevner kommer til å ha lik deltagelse og oppmøte. En ser tydelig hvor retningen er peket ut, og det er at NC stevner blir regionale stevner med andre små innslag. De aller fleste har innsett at det vil ikke komme utøvere fra deler av Norge som ligger betydelig avstand i fra stevnet. Kostnadsmessig lar dette seg heller ikke forsvare. Og for de som ikke har forstått dette, er nok det en stor frustrasjon og ikke finne svar. Helgens stevne hadde ingen utøvere fra nord Norge. –og det er fullt forståelig og akseptabelt. Region nord har sitt miljø, og selvsagt en reisevei som overgår det meste her til lands. Det går tusenvis av kroner kun for å sende èn utøver. Nordnorsk mesterskap går snart av stabelen, og snur man det på hodet, så er det selvsagt ikke mange fra sør som drar på det heller.

Region oppbygging på rekruttnivå og utvikling av disse er essensielt. Eliten bør finne spissede arenaer å løfte sitt nivå på, samt at NM er naturlig nok det nasjonale toppnivået. De regionale stevnene kan hjelpe til å gro frem utøvere som etter hvert kan stille i NM eller mindre internasjonale stevner for å bygge dem opp.

Ingen ting av dette er nytt i den forstand, spesielt ikke om man kikker på land rundt seg. Og om man vil kikke på andre idretter i Norge, er også samme oppbygging vært gjort i mange år. Nivåbevisst konkurring er nøkkelordet.