Hjernerystelse:

Hjernen ligger normalt godt beskyttet innenfor den harde hjernehinnen og skallen. Mellom hjernen og hinnen ligger det væske som fungerer som støtdemper mot ytre skader. En hjernerystelse kan oppstå når hjernen blir utsatt for et kraftig slag eller støt. Et sjokk av slik art setter hjernemassen i bevegelse, og dermed blir hjernen utsatt for kraftige akselerasjonskrefter.

Hjernen inneholder ikke celler som kan registrere smerte, så paradoksalt nok kan den ikke registrere om den selv er skadet, men den kraftige bevegelsen kan blant annet få hjernecellene til å svulme, omtrent på samme vis som når vi får en kul. Dette øker trykket i hodet, noe som kan gi oppkast og hodepine. Ofte ser man ikke omfanget av skaden før det er gått en viss tid, ettersom hjernen for en kort stund klarer å kompensere for det økte trykket.

Den skadde skal derfor observeres i et døgn etter skaden. Den skadde skal ikke være alene i garderoben for å “komme seg” litt. La det alltid være en person til stedet. Er den skadde bevisstløs etter skaden, må han/hun fraktes raskt til sykehus. Blir den skadde mer kvalm, døsig og vanskelig å få svar ut av, eller hvis det er økende hodepine, skal også vedkommende fraktes raskt til sykehus.

Ved en hjernerystelse blir det alltid hukommelsestap hos den skadde, noen ganger er det bare noen sekunder eller minutter som er falt bort, andre ganger flere timer. En person har pådratt seg en hjernerystelse når han/hun har fått et treff mot hodet og i etterkant ikke husker hva som skjedde like etter støtet.

Den skadde bør ikke fortsette treningen om det har forekommet et hardt treff mon hodet. Er en usikker på omfanget på skaden bør personen til legesjekk. Treneren (eller partner på et voksen parti) har et ansvar for den skadde og for å informere foreldre eller pårørende om hendelsen. Om natten bør personen vekkes et par ganger slik at man kan oppservere at vedkommende våkner lett og svarer greit for seg. Den skadde bør ta det med ro en ukes tid. Bør ikke trene, ikke se for mye på tv og ikkelese for mye eller gjøre annet som anstrenger hjernen .

Det er under sparring at faren for hjernerystelse er størst. Ansvaret for oppfølging av en person som har fått en hodeskade, ligger hos instruktøren hvis skaden oppstår på en treningsøkt. Men den som har påført skaden har også en viktig rolle. Fordi denne personen sitter inne med informasjon om selve hendelsen. Ved et stevne er det den helseansvarlige som overtar rollen. Det er aldri den skadde selv som skal avgjøre om han/hun skal fortsette kampen eller treningen.