GRADERING FOR RKK BARNA 6.MAI!
Onsdag 6. Mai var det klart for den årlige graderingen for barne gruppen i Ringerike KK.Et voksent trenerteam med barnepedagogisk base samt idrettslig og Karatefagelig bakgrunn gjør at barnepartiet i RKK ligger langt over hva som er vanlig både når det kommer til fysiske prestasjoner såvel som motorisk/teknisk prestasjoner.
Det var mange spente fjes å se i det stappfulle treninglokalet når klokken viste 18.00. Og det skal sies at det var langt i fra kun barnefjes som lyste av spenning! Mang en mor og far satt på vent for å se hvordan dette bar i veg. -og jammen var det ikke en og annen barne instruktør som var litt mere stresset enn vanlig også! Javel så bar det i veg! Først var det å kjøre igjennom fra første grad for det var et anselig antall som skulle opp til gradering for 1.gang. Etter å ha fått blåst av litt krutt og nerver satte ting seg godt. Da kom all treningen til sin rett og teknikker og bevegelser kom som det skulle uten å mukke! Etter teknikk,Kata og Kihon så fikk alle en runde med fysiske tester. Og her ble det ikke spart på noe. Viljen kom frem når det begynte å røyne på,akkurat som det skal være!
Så
sakte men sikkert klatret man seg oppover gradene og vanskelighetene økte. men
innbitt pugging på treningene gjør at ting sitter selv om hodet blir tungt og
bena begynner å skjelve! Sensor var også av den oppfatning at dette var dagen
for å prøve noen nye kombisnasjoner. Dette var selvsagt med kjente teknikker men
i ny innpakning. Da fikk man virkelig se at det ble behersket selv om rekkeføger
og rutiner ble brutt og snudd på,og dèt er meget bra!
Den fysiske delen ble hardere etterhvert også,som det skal være selvsagt. Med samtidig viste utøverene at de var kommet for å vise seg skikkelig frem,og lot seg ikke vippe av pinnen til tross for tøffere utfordringer! Til slutt hadde man fått kjørt igjennom alle som skulle opp,og det ble en lang økt uten noe hvile for alle som en. Men det smaker også mye bedre å få noe når man har jobbet knallhardt for det!
En kjempe innsats av barna og av trenerteamet gjør at dette blir utelukket en posetiv opplevelse som motiverer bar,trenere og sensor til å yte mere fremover!! Og det er ingen tilfeldighet at vi ser utøver etter utøver som vokser frem etter en god skole fra barne partiet. Den taktiske manøver å kun kjøre èn gradering i året fungerer utmerket også. Dette for at man skal lære de nye tingen ikke bare etterape en bevegelse som blir vist. Samt at man da også får jobbet godt med den fysike delen som underbygger det hele.
OSU!!
|
Tema barnetrening I nyere tid så har det vokst frem en økende diskusjon i kampsport Norge/miljøet med dette ang barnetrening. To ytterpunkter ift verdier er det som ligger til grunn for denne diskusjonen. På den ene siden ser man en tildels overflatisk holdning,hvor barna blir sett på som en enkel inntekstkilde til klubben. Opplæring blir i disse tilfeller gjerne satt til ukvalifiserte,i den forstand ikke direkte fagelig men på det ansvarlig plan. Med andre ord at man f.eks kynisk bruker ungdom til å "trene" barn,noe som i seg selv er uansvarlig fordi man i tenårene ikke har den livserfaring og den innsikt som man skal ha for å ivareta et ungt sinn og en kropp som skal utvikles. Her bør man trekke paraleller til det dagligdagse liv,og gjør man det så ser man hvor feil dette blir. Sett en 15-16åring til å alene ha ansvaret for 20-30 barn i en barnehage. I tillegg skal det omhandles spark og slag. Samt viten om hvor mye og hvordan en barnekropp skal belastes ift en så ung alder. Dette kan man legge til flere eks på men det er neppe behov for det. Paralellt med denne tankegang finner man også ut at motivasjonen ikke beholdes,som oftes på grunn av at man lærer helt minamalt. Uten noen mestringfølelse mister selv eldre utøvere motivasjonen etterhvert. Dette løser man som regel ved å kjøpe barnets "interesse" ved i gi bort lettvinde beltegrader. Så kan man se på dette på en 3-5 års periode, man starter på barnepartier ved 9års alder. Graderer 2 (mulig 3) ganger i året. Dvs at man entrer ungdomspartet som 12åring og står klar for sort belte i løpet av et år!! Når man når dette,sluttes sirkelen ved at man blir man selv satt til å trene barn fra 9år ! Fordi man har oppnådd høy grad som tilsier i visse kretser at man er skikket som trener nær sagt uansett alder. Denne type struktur er fullstendig fraskrivelse av ansvar fra de/den som står med hovedansvaret i klubben. Som en motsetning til dette finner man det andre motstykket. Her stilles det krav til at barnepatiet har først og fremst kvalifiserte personer som ivaretar dem. Da handler det ikke om at dette først og fremst er personer som har den ene eller den andre beltegraden,men som er ansvarspersoner. Voksne mennesker som kan plukke opp signaler,sette ned foten,ivareta opplæring og motivere uten å kjøpe barnets tillitt med materielle verdier (som nye /raske belte grader i dette tilfelle) Poenget med graderinger for barn og unge,er at dem skal lære seg å få betalt for å yte mer. Derfor er dette med å gi bort lette belter til barn med på å undergrave en av de sterkeste grunnleggende prinsipper som man prøver å overføre fra trening og til det dagligdagse liv. I Ringerike Karate Klubb jobber vi målbevisst met å dyrke enkeltindividets muligheter,og skape et godt (trenings)miljø hvor man lærer seg å jobbe for gevinst,ikke motta for passitivitet. Dette mener vi m.fl at vi godt inne på ,i og med at vi kan vise til en enorm aktivitet som tilsvarende klubber ikke er i nærheten av . Oppskriften er enkel..vi følger samme linjer som det vi lærer bort :jobb knallhardt og du vi høste gevinst! |
