Lørdag 13 Februar er det klart for Dutch Open,og det er fornøyelig at man nok en gang har norske utøvere med i et internasjonalt stevne. Even mannsåker og Robin Junge stiller nok en gang på matta.

2009 sessongen var en sterk sessong for begge disse utøverene,og spesiellt høstsessongen. Selv med henholdsvis 2(Junge) og 1 (Mannsåker) fullkontakt stevne(r) på vårparten,var det fra september og utøver det toppet seg. For de fleste i Norge er dette antall stevner som kjøres på et år for å sette perspektiv.

Sommeren ble brukt til sitt fulle og en betydelig treningsmengde ble lagt ned. Med et sterkt team rundt ble det også et kollektivt løft totalt sett. I tankene hadde man Danish Open og British Open,sistnevnte med forbehold om totalresultatet i Danish.

Robin i Danish Open 

Totalresultat betyr ikke plassering,for det er en trangsynt og uerfaren måte å måle på. Totalresutat er prestasjonen i sin helhet,ut i fra utøverens eget standpunkt og forbedringspotensial. Danish open gav oss mange svar på at vi beveget oss i riktig retning. Avansemang fra 1.runde var posetivt,men en enda sterkere pekepinn var at etter å tape neste runde (for begge) var man fysisk ikke rammet. Dette gjorde at man kunne ta treningen opp umiddelbart etter stevnet,og British open var et faktum.

I British fikk begge tre kamper hver (+forlengelser). Dette satte naturlig nok noe mer spor,men allikevel var det begrensende. med andre ord fortsatt på rett veg. NM var siste på kalenderen,og det var for en gang skyld ikke en målsetting men heller en bonus om man fikk det med seg.

2010 har akkurat kommet i gang og Dutch Open har vi plukket ut fordi det bl.a ikke er andre stevner å gå for. Vi er i starten av sessongen og det samme ift oppkjøring,men vi har forlengst innsett at det vil være stevner som man ikke er i toppform til. Og akkurat det er det langt i fra alle som skjønner. Poenget er å være med på stevner selv om man ikke er helt i sitt ess,men når det er sagt så skal man også da ha et noe annet fokus enn når man stiller i opptimal form. Teknikk,erfaring og taktikk kan man alltid jobbe med,men for de som ensporet baserer alt på fysisk fighting blir dette umulig. De greier ikke på langt nær å holde stevne aktiviteten oppe,til dels pga at den type fighters trenger lengere restutisjontid samt at man våger ikke å stille hvis man ikke er fysisk på topp for man har ikke nok teknisk base å falle tilbake på.

Even i British Open

Vi ligger på dette punktet nå. Altså den fysiske basen skal løftes utover i sessongen,samtidig som vi holder oss stevnevarme med rutiner,og teknisk jobbing. Er vi også litt heldig med trekningen så ungår vi de verste østblokk reserene og får noen nord europeiske fighters å bryne oss på. Men uansett så blir det selvsagt hardt og alt kan skje,for det èr Kyokushin vi driver med! Så vi er klare,ut i fra der vi står akkurat nå.

www.haukis.com