THE 9th. WORLD CHAMPIONSHIP

13 og 14 oktober var det klart for VM i Japan. Og på god gammel Kyokushin manèr var det kun en åpen vektklasse. Verdt å merke seg var at damenes VM ble også ble avholdt disse dager.

VM blir som kjent avholdt hvert 4.år,noe som utvilsomt gir muligheter for langsiktig mål!

Nå var det nå ikke akkurat det som var tilfelle med Norges deltager Sjur Vestlie. 4 mnd har vært vært tiden som han har hatt til rådighet frem mot dette VM. Dette kan for noen virke lenge,men i dette selvskapet er det ikke mer enn ”tia av vegen”

I oppkjøringfasen har vi jobbet bevisst med å forsterke utøverens særegenhet samt å parre dette med nytenkning.Med en aktiv vår/sommertermin der vi samlet info i Danish Open og Swiss Open var vi helt sikre på hvor vi ville legge fokus.Isteden for å gjøre den feilen mange gjør ved å kopiere profilerte fightere,jobbet vi for å lage ”vår” egen utøver. Man kan IKKE lage en ny Nakamura, Andy Hug eller Gary O`Neill.

13 oktober.

Alle utøvere med hjelpeapparat og dommere ankommer Tokyo Metropolitian Gymnasium.

Her treffer Sjur Vestlie og Steffen Haukedalen Tore Sunde Rasmussen Branchchief region sør. Presis etter tidsplanen startet eventen og det var bare å kikke på den ene matta som ble brukt. Sjur hadde noen timer til kamp så det var ingen grunn til å stresse. Vi så fort at det var en meget høy teknisk standard på utøverene. Det var også artig å følge med på de svenske og danske utøverene som var med. Begge disse landene hadde også med seg mange av sine landsmenn som var der for å bakke opp sine utøvere.

Kampene fløy av sted og det var mye bra å se på! Vi merket oss relativt fort at måten det dømmes på internasjonalt,har vesentlige forskjeller i forhold til hvordan man dømmer i Norge. Vi så dette i Swiss Open også,men fikk bekreftelsen her i VM. Dette vil si at vi må vektlegge dette når utøvere skal gå nasjonalt kontra internasjonalt.

Så begynte tiden å stemme i forhold til oppvarming,og det ble gjort systematisk.Varmen steg betraklig hos Sjur. Så skjedde ting fort. Tre kamper ble avgjort så og si med en gang,med følge at Sjur var neste!

Vel oppe på matta så vi Kuno stod klar. Så startet kampen og Kuno nølte ikke med å presse med slag og satte også noen utrolig sterke lowkicks. Nå våknet Sjur og begynte å falle inn på det som vi har trent på. Under hele kampen var kontakten mellom utøver og coach meget gode.

Ettersom kampen gikk så man at Kuno var en særs sterk fighter...men Sjur holdt på sitt til tiden gikk ut. Kuno ble dømt som vinner som var greit nok. (Senere endte han blant de 16 beste) Vel nede igjen fra matta ble vi gjort hyggelig oppmerksom på at ” It`s great to have the Norwegians back!” samt at svenske og danske utøvere koblet oss raskt opp med planer om fremtidig sammenarbeid.....

Etter kampen var Sjur høyt oppe,det som tydelig kom frem var at han hadde lyst til å gå tilbake på matta med en eneste gang! Dette er et særs godt tegn. Vi varmet ned(ja begge to!) og tok en prat i forhold til kampen,trening og følelser. For dette har bragt frem følelser. Hadde det ikke gjort det,kan vi i etterkant si at da skulle vi ikke ha vært der..

Etter litt lett ising var vi tilbake på tribunen og drakk inn av all kvalitet,spirit og kraft som ble vist på matta!

14 oktober.

Finaledagen!

Til tross for knallharde kamper dagen før var var det ingen som holdt noe tilbake på den andre dagen.Vi fikk nok en gang se utrolig mange tekniske kamper. Jentene imponerte også stort,i både tøffhet og tenikk. Og ang.teknikk. Vi fikk se en Kyokushinkai stil i utvikling. Stadig nye momenter,oppsett og taktikk. Denne utviklingen kommer av den åpne stevnestrukturen som blir ført. Som man har sett internasjonalt denne sessongen så har denne åpne strukturen fått andre stiler til å delta.Dette gjør at man MÅ tenke nytt fordi det plutselig står en motstander som ikke er likt skolert sem en selv. Med sånne settinger får man utviklende fighting,ikke en stil som stagnerer i det tradisjonelle.Den tradisjonelle basen vil ALLTID være der,utviklingen må man hilse velkommen!

 Vi ble naturligvis sittende konstant å måle nivå. Men hvor lå vi i forhold til det totale VM bildet? De siste årene har vi vært vant til at norske utøvere mer eller mindre har blitt tatt ut av turneringene umiddelbart. Vi ser nå at det er på veg til å endre seg. Bare det å sende noen til VM som er mer enn kun en representant,taler for seg. Hadde man sendt et ”offerlam” hadde det ikke vært snakk om noen utvikling eller forbedring. Men et ”offerlam” står ikke tiden ut mot en av favorittene. Japan,Russland og østblokklandene er de som dominerer Kyokushin-turneringene i verden. I mellomsjiktet finner vi generelle nasjoner verden over,og nederst finner man land som India og Pakistan som ikke har kommet seg opp fra startgropen ennå. Norge befinner seg i det mitre sjiktet..foreløpig med enkelt utøvere,om ikke lenge med bredde! Dette vil vi oppnå med å fortsette med den jobbingen vi har gjort det siste året. Samt at vi pr dags dato har stående invitasjon fra det svenske,danske og tyske landslaget til å jobbe videre og hjelpe hverandre. Dette vil løfte oss videre til uante høyder.

Dette har vært stort...

Nå en uke etter har jeg kommet tilstrekkelig ned på jorda igjen....og jeg håper nå at noen vil sparre med meg på treninga igjen,for det ville ingen denne første uken pga en mildt sagt hyperaktiv adferd.......

Stor takk til alle som har deltatt i denne prosessen. Vi som opplevde denne turen har fått et minne for livet. Dette kan ikke forklares med ord.

OSU!

Steffen Haukedalen.