Er det slutt?!

I januar 04 smalt det brått i mitt venstre kne..dette var under en fortball trening som kun var ment for morro. Jeg skjønte umiddelbart at noe hadde gått galt. Det slo meg så og si umiddelbart at nå kunne store deler av den aktive biten min være i verste fall over. Det var også meningen denne våren å komme igang med konkuransse igjen etter 2 års avbrekk hvor seminar og kursing hadde vært fokus. Etter noen uker i uvisshet ble det ytterligere undersøkelser og minisken,bånd og muskelfeste bak i leggen hadde fått hard medfart. Dommen ble inn på sykehus for et inngrep i kneet. I ventetiden frem til dette gjorde jeg det beste ut av treningen med de utfordringene det tok med seg. Ikke fikk jeg strukket benet helt ut og den motsatte vegen,altså å bøye det var også begrenset siden kneleddet var blokkert. Til tross for dette fikk jeg  gjennomført oppvisning på Zober Zone og grapplingseminar med J.O. Einemo. m.m. Muligens ikke smart,men godt for den mentale biten. Så var den inn under kniven og deretter fulgte det en lang prosess med oppbyggende trening. Denne perioden tæret hardt på hodet. Å sitte på et treningssenter med apparat trening og gjøre utallige reptisjoner helt maskinellt. Men denne prossesen bygde også en helt annen form for tålmodighet i meg enn det jeg hadde hatt fra før.

To mnd etter inngrepet mld jeg meg på Shooters MMA course. Et proffesjonellt mma kansept/org med hovedsete i Sverige. 4 dager med 6 timers trening om dagen var det lagt opp til,og 2stk 3 timerøkter var tøft nok i de fire dagene. Men til tross for noe begrenset fysikk var dette et meget godt seminar hvor det fra trener siden var mye å plukke opp,omforme og sette ut i Kyokushin sammenheng. Og for all del en fikk jo med seg massevis av erfaring fra hele mma registeret. Sommeren kom og denne sommeren valgte jeg m.fl å stikke ned til Mandal hvor den årlige sommerleiren ble avholdt. Hoved attraksjon var Benny ”the jet” Urquidez,en levende legende som jeg kun hadde lest om og sett på film.Som en ekstra bonus hadde J.O. Einemo grappling som gjorde at dette ble en knallbra leier med mye inspirasjon og gode minner. Benet ble bedre og bedre,men jeg kjente også at det var noe som ver forskjellig enn fra hva jeg var vant til,og det hendte at smerten bet i når det kom til gitte settinger.

Den værste skrekken hadde gitt seg mtp at benet ikke ville holde det jeg forventet.Men det var også en naturlig demper i det faktum at jeg fikk deltatt såpass mye som jeg gjorde.Treningssamlinger og seminarer stod på rekke og rad og mma ble viet endel oppmerksomhet. Dette fordi jeg genuint er interesert i effektiv kampsport,samt det at jeg ville lære meg grep,låsinger og bakkekamp som kyokushinkai mangler i større eller mindre grad.Det var også derfor at jeg startet å trene Brasiliansk Jiu Jitsu under Nic Nikolaisen når han startet på Ringerike.Det er mange år siden jeg har forstått at skal man lære seg noe så nytter det ikke med en drop inn trening ”og så kan man det”. Man må trene,ha kontunitet i det og bli instruert av folk som kan det man vil lære. Selvsagt er det rom for selvutvikling,men alt til sin tid.

I  05 fikk klubben sin første svartbelte(og foreløpig eneste) etter meg. Inga Terese tok dette sommeren 2005 på Tjøme. Jeg var aldri i tvil om at det skulle gå riktig vei. Inga Terese hadde gått gradene systematisk, rolig og gjorde intet før allt var klart. Det er lenge mellom svartbeltene hos oss,men det er slik jeg vil ha det, missforstå meg rett. Rent instruktørmessig var/er Inga Terese en god motvekt til meg selv. Med et eget øye for å slipe Kata og basic mot min interesse for fysisk trening og kamp delen.

Dette gjorde nok sitt til at vi fikk en ende mer spissing i treningen i klubben.

Ellers hadde aktiviteten i klubben økt sakte men sikkert,og vi som stod i front var svært aktive både mtp mye trening men også på å skape eller søke action. Og det på alle plan. På kyokushin siden så holdt vi trykket oppe med å dra på samlinger og arrangere samlinger sammen med Oslo Kyokushin ,lørenskog og Horten kk. På disse samlingene som ble arr hos oss fikk jeg for første gang helt kontkrete tilbake mld på at vi hadde mye nytt og spennende å komme med.Og dette var jo selvsagt gøy å høre! Paralellt med dette kjørte vi på med mma trening og nye runder med John Olav,Ståle Nyang,Marcus Jacobsen (som da var Joachim Hansen sin trener) Vi var også borte i en kar med navn Zè Marcello. Marcello kom ut i fra Brazilian Top Team,og denne gangen var det faktisk jeg som ikke forstod før i etterkant hva det ville si,for dette var en av det større innen Bjj ,grappling og mma. Men det var ikke bare i

Klikk (bildet for profil Ze Marcello)

Norge vi fikk gode erfaringer,det ble også noen utenfor. Sammen John Olav reiste vi til Finland for trening og konkuransse. Finland har mye fullkontakt kampsport selv om vi ikke vet om det.Innen Kyokushin er det relativt stille men innenfor mma og spesiellt Thai Boksing er det gode. Shooto ”tomorrows champions” var navnet på stevnet og som tittelen sa var dette et b stevne med følgende da uten slag på bakken. Frank Lystad var klar for dette og med John Olav og meg i hjørne var det bare og kjøre på. Frank fikk to kamper og vi fikk sett mye hva dette innbar og at vi hang med på det som skjedde. På turen ble det også et oppholdt på GB gym som var et av de bedre gym jeg da hadde sett. Vi fikk også hilst på vår finske venn Tomi,som hadde bodd og trent i Hønefoss.

GB Gym i Finland